Norge

Hvem, hva og hvorfor om Mongstad

Mandag startet Stortingets Mongstad-høring. Tidligere statsminister Jens Stoltenberg, Statoil-sjef Helge Lund, Bellona-leder Frederic Hauge og en rekke eksstatsråder er blant dem som skal i ilden i Høringssal 1 denne uken.

Mongstad skulle være Stolteberg-regjeringens månelanding.
  • Hilde Solheim

Den åpne kontrollhøringen går over to dager: mandag, og i dag, torsdag. Bakgrunnen er Riksrevisjonens Mongstad-rapport der det ble rettet sterk kritikk mot regjeringens innsats for CO2-fangst og lagring – se faktarammene.

Full stopp

Rapporten ble offentliggjort 17. september i fjor, kort tid etter høstens Stortingsvalg. Tre dager etter skrinla den rødgrønne regjeringen planene om et fullskala renseanlegg for CO2 på Mongstad – Norges «månelanding».

Daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe la Mongstad-planene i skuffen

«Kræsjlandingen», som Bellona-leder Frederic Hauge skulle kalle det, skjedde i form av en pressekonferanse der daværende Olje— og energiminister Ola Borten Moe uttalte at arbeidet med å bygge fullskala CO2-renseanlegg på Mongstad skulle avsluttes 1. januar 2014.- Veien frem til utvikling av lagringsteknologi har vært lengre og tyngre og mer kostbar enn det vi forutså. Jeg er redd for at Mongstad ikke vil være et prosjekt som vil være et eksempel til etterfølgelse, uttalte Borten Moe som imidlertid mente at «kompetansen som er opparbeidet på Mongstad vil være viktig for andre prosjekter.»

Læring eller kræsjlanding?

Daværende miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) uttalte at «arbeidet ved teknologianlegget har gitt verdifull læring».

Bellona-leder Frederic Hauge: «Så pinlig!»

En oppgitt og opprørt Bellona-leder, Frederic Hauge, brukte helt andre ord:— Den styggeste politiske krasjlandingen vi noen gang har sett. Pinlig av den rødgrønne regjeringen. Kasserer vi Mongstad nå, sier vi sannsynligvis farvel til fullskala CO2-rensing i Norge. Jeg kan ikke se at det er noen andre prosjekter som kan komme innen 2020. Fortsetter vi Mongstad nå, har vi kastet bort halvparten, men legger vi det helt ned, har vi kastet bort alt. Dette er så pinlig.

— Borten Moes siste hilsen, tilføyde Hauge som håpet at den nye regjeringen ville foreta en gransking.

7,4 milliarder brukt

Riksrevisjonen har i sin gransking av regjeringens prestisjeprosjekter konkludert med at det i årene 2007 - 2012 ble brukt 7,4 milliarder kroner på de ulike CO2-prosjektene på Kårstø og Mongstad. Det inkluderer bygging av Teknologisenter Mongstad (TCM), men ikke forskning på CO2-fangst fra gasskraftverk eller bevilgningene gitt i statsbudsjettet for 2013. Dette øker de samlede kostnadene med 3 milliarder kroner.

Bergens Tidende skrev i juni i fjor at de samlede bevilgningene så langt var på 10,5 milliarder kroner. Og at det i tillegg ville påløpe flere milliarder kroner i planleggings- og driftskostnader frem til det skulle tas en investeringsbeslutning for bygging av fullskalaanlegg i 2016. Det ville gitt en total kostnad på 14 milliarder kroner - før beslutning om å rense CO2 fra gasskraftverket på Mongstad.

Råd

For å styrke kontrollen, kom Riksrevisjonen med en rekke anbefalinger:

• Forbedre risikohåndteringen i statens arbeid med CO2-håndtering.

• Sikre langsiktig bruk av Teknologisenteret, gjennom å redusere driftsutgiftene.

• Styrke Gassnovas (statens representant) arbeid med å utøve kostnadsstyring.

• Styrke arbeidet med å få på plass juridiske og kommersielle rammebetingelser for transport og lagring av CO2

Konklusjon og reaksjon

«Etter Riksrevisjonens oppfatning utgjør de høye kostnadene en risiko for at utbyttet av satsingen på CO2-håndtering ikke vil stå i forhold til den økonomiske innsatsen. Høye kostnader kan også øke risikoen for at CO2-håndtering for kull- og gasskraftverk ikke vil vinne fram som klimatiltak,» sto det i rapporten.

Reaksjonen fra den forrige regjeringen ble altså å skrinlegge planene om et fullskala renseanlegg.

Rapporten tilbakeholdt

Tidspunktet for fremleggelsen av Riksrevisjonens kritiske rapport vil også være et tema under den pågående stortingshøringen.

Rapporten kom 17. september; åtte dager etter stortingsvalget. Dette til tross for at rapporten var klar allerede i juni.

Saksordfører Abid Raja: «Kunne fått store konsekvenser for valget».

Kritikerne mente at avtroppende riksrevisor Jørgen Kosmo bevisst hadde ventet med å legge fram rapporten for å skåne Arbeiderpartiet i valgkampen. Kosmo hevdet derimot at både dette og det forrige kollegiet var enige om å ikke legge fram noen rapporter i valgkampen. Argumentet var at han ville unngå at Riksrevisjonen ble en politisk aktør.— Det er ikke noen tvil om at det fremstår slik at stortingsvalget, som var nært forestående, har hatt innvirkning på at man har holdt tilbake Riksrevisjonens rapport. Det kunne fått store konsekvenser for det valget man var inne i, uttalte Venstres Abid Raja som er saksordfører for Mongstad i Stortingets kotrollkomite.

Daværende riksrevisor Jørgen Kosmo: «Min feil.»

Senere kom det frem at det ikke var protokollført noe vedtak om å utsette fremleggelsen av Mongstad-rapporten til etter valget.Kosmo uttalte da:

— Vi pratet om dette under en lunsj og i andre sammenhenger. Det er min feil at vi ikke sørget for å få det protokollert.

Kilde: Bergens Tidendes artikkelserie om Mongstad

Åpne kontrollhøringer

  • Under arbeidet med en kontrollsak kan Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité holde en åpen kontrollhøring for å undersøke saken nærmere.
  • Målet med slike høringer er å avdekke hva som egentlig har skjedd i en sak.
  • Andre fagkomiteer kan også holde åpne kontrollhøringer om saker de behandler.
  • Ofte er det offentlige tjenestemenn komiteen ønsker å høre. Den ansvarlige statsråd har da rett til å møte.
  • Det er naturlig at statsråden stiller fordi vedkommende til syvende og sist er ansvarlig for sitt fagfelt overfor Stortinget.
  • Formålet med kontrollhøringer er ofte å kartlegge nettopp statsrådens ansvar i saken.
  • Det er fagkomiteen som plukker ut de som inviteres til høring.
  • Det er mulig å anmode om å bli hørt, men det er komiteen som avgjør hvem som blir det.
  • Komiteen kan ikke tvinge noen til å stille, og de som blir hørt kan nekte å svare på spørsmål.
  • Det er ikke debatt eller meningsutveksling under en kontrollhøring, kun spørsmål og svar.
  • Kontrollhøringer skal foregå for åpne dører, med mindre annet er særskilt bestemt.
  • Det er ikke adgang til å holde åpen kontrollhøring når det er møte i Stortinget, bortsett fra under den ordinære spørretimen.
    Kilde: Stortinget

Les også:

Les også

  1. Bellona-Hauge: Mongstad vil bli en spøkelseslandsby

  2. «Ambisjonene var akkurat passe, men gjennomføringen var elendig»

  3. Skal grilles om milliardsprekken på Mongstad