Norge

Norsk økonomi tåler uroen godt

Den internasjonale uroen de siste dagene er ikke nok til å svekke norsk økonomi. Oljeinvesteringer, statens penger og kinesisk vekst vil sørge for god fart i Norge.

Norge er godt rustet for de nærmeste årene på tross av de siste dagene med børsuro, gjeldsdramatikk i Europa og nedgradert amerikansk økonomi. De gode utsiktene for Norge skyldes i stor grad innenlandske forhold.
  • Hilde Harbo Ulf Peter Hellstrøm Gunnar Kagge

Les også:

Før sommeren la Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) frem knallsterke prognoser for norsk økonomi de kommende årene.

SSB la frem en overdådig spådom for privat forbruk med 5,1 prosent vekst neste år. Grovt regnet betyr dette reelt sett drøyt 20.000 kroner økt forbruk i gjennomsnitt pr. familie. Norges Bank var litt mer dempet med 4,5 prosent vekst.

Begge de store prognosemiljøene spår omtrent uendret ledighet på rundt 3 prosent neste år.

Kontrasten: For eurolandene spår OECD en privat forbruksvekst på 1,4 prosent neste år. For ledigheten spår OECD 9,3 prosent for eurolandene.

Norsk industri vil leve godt på at oljeinvesteringene vil stige hvert år til 2014, fra et allerede høyt nivå i 2011.

Spørsmålet blir om de siste dagene med børsuro, gjeldsdramatikk i Europa og nedgradert amerikansk økonomi svekker bildet av norsk økonomi som noe helt utenom det vanlige?

— Dette er isolert sett ikke positivt for norsk økonomi. Men de gode utsiktene for Norge skyldes i stor grad innenlandske forhold. Derfor er vi godt rustet for de nærmeste årene, sier forskningsleder Roger Bjørnstad i SSB.

Norges pluss

Sjeføkonom Frank Jullum i Fokus Bank er langt på vei enig.

— Hvis det går skikkelig galt i utlandet, vil det gå litt dårligere i Norge. Men forskjellen mellom Norge og utlandet vil i så fall bli enda større, sier han.

Flere forhold gjør at Norge trolig klarer seg mye bedre enn andre land, også de neste årene:

Finanskrisen førte til at pengestrømmen mellom bankene stoppet opp. Sentralbankene måtte trå til med friske penger for å holde bankene i gang. I Norge holdt DnB Nor på å gå tom for penger, men ble reddet av statlige tiltak.

Pengetørke

Hvis de store landene Spania og Italia får problemer med å betale sin gjeld, kan långiverne deres bli uglesett i de gode bankselskap som usikre motparter. Usikkerhet om hvem som er långivere kan også skape frykt og stopp i pengestrømmene.

Da kan det hende at finansministrene og sentralbanksjefene i Norge og Europa igjen må tre reddende til.

— Jeg tror Norge vil håndtere det bra. Vi gjorde det sist. Nå har vi erfaringen, virkemidlene og pengene til å møte en ny finanskrise, sier Bjørnstad.

Høsten 2008 dro daværende finansminister Kristin Halvorsen frem det berømte «gullkortet» for å sikre bankene nok penger til normal drift. Nå ligger det i skuffen hos hennes etterfølger Sigbjørn Johnsen.

Hvis det går skikkelig galt i utlandet, vil det gå litt dårligere i Norge.
Frank Jullum, sjeføkonom i Fokus Bank

Kronekursen

Oljeprisen, renteforskjeller mellom Norge og andre land og ikke minst frykten i markedet påvirker kronekursen. Nå er usikkerheten stor også blant analytikerne.

— Når frykten er stor, pleier kronen å svekke seg fordi utenlandske investorer gjerne selger kroner. Kronemarkedet har lav likviditet, slik at kursen faller når utlendingene selger, sier valutaanalytiker Maren Romstad i DnB NOR Markets.

Gjeldskrisen i Europa og tegnene til en svakere økonomisk utvikling i USA har imidlertid svekket tilliten blant investorene. Utenlandske analytikere har nevnt norske kroner som en av flere nødhavner for investorer som flykter fra usikre dollar og euro.

Oljeprisen steg med over 30 dollar pr. fat i de første månedene i år uten at kronekursen beveget seg. Nå har oljeprisen falt uten at kronen er blitt særlig svekket. Kronen har dermed vært mindre påvirket av svingningene i oljeprisen enn i tidligere kriser, påpeker Ramstad.

Renten

Mer uro i internasjonal økonomi kan få Norges Bank til å øke renten saktere enn tidligere annonsert.

— I juni forutsatte Norges Bank at gjeldskrisen ikke spredte seg i Europa. Det har den gjort, og i tillegg er vekstutsiktene dårligere. Derfor tror jeg at Norges Bank vil heve renten mindre det neste året enn de tidligere har sagt, sier sjeføkonom Stein Bruun i SE-bank.

I juni annonserte Norges Bank at planen var å øke styringsrenten fra 2,25 prosent da til rundt 3,5 prosent neste sommer, gitt en rekke forutsetninger. Bankens hovedstyre tok likevel et klart forbehold om utviklingen i resten av 2011: «Skulle uroen i finansmarkedet slå ut i betydelig svakere vekst (...), kan økningen i renten blir skjøvet ut i tid».

Med andre ord: Finansuro er ikke nok. Men hvis den påvirker jobber og produksjon i Norge, vil Norges Bank vente med de planlagte renteøkningene.

Jobb

— Så langt er dette bare normal galskap i aksjemarkedet og saueflokken der, sier LOs sjeføkonom Stein Reegård.

Han sier at vi må regne med at det vil pågå en stund, på grunn av politisk avmakt i både Europa og USA. Men han tror ikke at dramatikken på børsene påvirker nordmenn flest.

Tor Steig er Reegårds motpart i Næringslivets Hovedorganisasjon, han er langt på vei enig i at norske arbeidstagere har lite å frykte på kort sikt. Derimot er han mer redd for at det vi opplever nå er begynnelsen på en mer langvarig økonomisk krise, der veksten hos handelspartnerne stanser helt opp, eller i verste fall begynner å krympe.

— Dersom markedet ikke tror at politikerne evner å gjennomføre langsiktige fornuftige innsparinger, kan man bli tvunget til å gjøre det kjapt, sier han.

Da kan markedet for norsk industri bli alvorlig svekket.

Oljepris

Oljeprisen følger aksjemarkedets reaksjon på problemene i vestlig økonomi. Prisen på nordsjøolje falt under 100 dollar fatet tidlig i går, men endte på 104,7 dollar, mot 127 dollar som årets høyeste notering. De fleste analytikere mener at prisen vil holde seg på over 100 dollar, med mindre det kommer nye rystelser i verdensøkonomien.

Bjørn Harald Martinsen i OLF ser foreløpig ingen grunn til stor bekymring for norsk oljeindustri. Han minner om at 100 dollar historisk sett er en høy oljepris, og at det ikke er noen prosjekter på norsk sokkel som krever en oljepris på dette nivået for å være lønnsomme. Det tar også tid før økonomiske rystelser slår ut i oljeindustrien, fordi man ikke uten videre stopper store prosjekter. Det så man etter finanskrisen, som fikk utslag først etter to år, før bransjen igjen reiste seg til nye høyder.

Bensin— og dieselprisen påvirkes imidlertid raskt, og i dag er veiledende priser 20 øre lavere enn i helgen.

Oljefond

Børsfallet kutter verdien av Oljefondets investeringer kloden rundt. Siden utgangen av juli har verdien falt med drøyt 200 milliarder kroner. I går ettermiddag var fondet verd rundt 2900 milliarder kroner.

Men dette får ingen umiddelbare konsekvenser for folk flest. Selve tanken med Oljefondet er at det skal være en buffer som verner norsk økonomi mot svingningene både på børsene og i oljeprisen.

I mai anslo Finansdepartementet at fondets verdi blir 3350 milliarder kroner ved inngangen til 2012. Hvis dagens barberte verdi holder seg, betyr dette rundt 18 milliarder kroner mindre å bruke på statsbudsjettet 2012. Det er basert på handlingsregelen om at Stortinget som hovedregel kan bruke 4 prosent av fondet på statsbudsjettet hvert år. Statsbudsjettets samlede utgifter er rundt 1000 milliarder kroner.

Om to dager legger Oljefondet frem sitt resultat for andre kvartal. Da vil fondets sjef, Yngve Slyngstad, si at fondet legger vekt på langsiktighet, og at fondet på lang sikt vil få betalt for å holde fast på sin strategi med 60 prosent plassert i aksjer.

  1. Les også

    Bensinen blir billigere

  2. Les også

    LIVEBLOGG: Oslo Børs sluttet opp 1 prosent

  3. Les også

    - Norske arbeidsplasser kan rammes

  4. Les også

    - Politikerne må redde økonomien

  5. Les også

    Venter stort fall i Europa

  6. Les også

    - Panikken brer seg på børsene