Norge

NSB tillater seks ståplasser per kvadratmeter på lokaltog

Frykt for sikkerheten går igjen i passasjerenes protestmeldinger mot de store ruteendringene i kollektivtrafikken fra desember. Gladmeldingen fra NSB er at tiden synes ute for de upopulære setene på Flirt-togene.

En vanlig situasjon på Oslo S etter ruteendringene i desember. En fortvilet konduktør dytter inn passasjerer, og gir andre beskjed om at det ikke er mulig å komme på.
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist
afp000461846-tYpCiblF0Y.jpg

«Indiske tilstander på toget i dag, er det ingen begrensning på hvor mange passasjerer dere har lov til å stappe inn i ei lokaltog vogn???»

Dette er bare én av hilsningene passasjerer har kommet med til NSBs facebookside etter ruteomleggingen for buss, T-bane og tog i desember.

Endringene har medført kortere tog dermed stappfulle kupueer på en rekke avganger i rushtiden.

"Felles tur i G-kraftens navn"

"På Lillestrøm var det så trangt at jeg nesten ble dyttet ut av toget, idet dørene klappet igjen. Skremmende. Må det skje en alvorlig ulykke før di ansvarlige får opp øynene", spør en annen innsender, mens en tredje konstaterer at det ikke bare er trangt på lokaltogene:

"Det var så hinsides fullt på vestfoldbanen i går, vognene var smekk fulle av stående passasjerer pakket tettere enn sild i tønne. Hadde en stakkar dratt i nødspaken, og da med en stor mengde stående reisende i hver kupe, ja da hadde de fått seg en felles tur i G-kraftens navn," skriver en tredje.

Ingen grenser for stående

Dialogen mellom passasjerer og togselskap bekrefter at det på norske lokaltog er tillatt med flere passasjerer enn det fysisk er plass til.

Situasjonen er dermed den samme som for T-banen, som Aftenposten.no omtalte i februar i fjor. Skjønt tog holder vesentlig høyere fart enn T-bane.

"Et vanlig lokaltog er sertifisert for flere passasjerer enn det det fysisk er plass til pga interiøret. Dette fordi det er x antall personer per kvadratmeter gulvareal som er utgangspunktet. Når stoler og annet interiør settes inn blir det ikke nok gulvplass til det antall personer toget kan ta. Bagasje i midtgang og utgangsområder utgjør en sikkerhetsfare fordi det ikke er bevegelig," skriver NSB i et svar til en fortvilet kunde.

- Vi jobber på spreng for å skaffe lengre togsett på flere strekninger i rushtiden, sier persontogsjef i NSB Tom Ingulstad.

Overfor Aftenposten.no bekrefter NSB at selskapet tillater seks stående personer per kvadratmeter.

— Tom Ingulstad, har dere i NSB forsøkt å plassere seks voksne på én kvadratmeter?

— Nei, det har vi ikke gjort. Men vi har testet evakuering av fulle tog, som skal kunne skje i løpet av en fastlagt tid. Det har fungert. Og vi ser sikre på at togene rent fysisk, eller mekanisk, som med tanke på bremser, tåler det antall mennesker det er plass til.

- Er dere komfortable med at folk frykter for sikkerheten på stappfulle tog?

— Absolutt ikke! Vi har trengsel som utløser både frykt og besvimelser. Det må og skal vi gjøre noe med, sier Ingulstad.

Han sier at NSB jobber på spreng med å skaffe til veie lengre togsett og/eller flere tog på linjer som Drammen-Dal, Spikkestad-Skøyen og Kongsvingerbanen.

I rushtiden er en rekke korte togsett så fulle at folk ikke kommer med toget.

Kortere tog på en rekke rushtidsavganger er imidlertid bare ett av problemene passasjerer har meldt tilbake om etter de massive ruteendringene for busser, T-bane og tog fra 9. desember i fjor.

Bølger av forsinkelser

Omleggingen har nemlig uheldigvis falt sammen med omfattende forsinkelser og en rekke innstillinger av togavganger i måneden som er gått.

— Det har pekt seg ut flere problemområder der vi må gjøre noe. At folk blir negative når de mister et tilbud, mister sin vanlige togforbindelse og må endre på reisehverdagen, var vi klar over. Det er naturlige endringssmerter. Men for enkelte avganger, på flere ruter, har vi for korte tog, sier Tom Ingulstad.

— På toppen av dette har vi vært rammet av bølger av forsinkelser grunnet alt fra signalfeil til feil på togsett. Vi jobber intenst med å få oversikt over situasjonen, og kommer til å gjøre endringer så fort vi kan. Men vi endrer ikke på rutetidene igjen. Det er ikke ruteendringene i seg selv som er problemet, sier Ingulstad.

Har aldri kjørt flere tog

— Men vi har aldri kjørt så mange tog som nå. Vi kjører på grensen av det vi kan levere. Det inkluderer de eldste togsettene, som har en høyere feilfrekvens enn andre. Vi har også hatt et par avsporinger og skader på de nye togene. Når det gjelder forsinkelser er det likevel signalfeil som har dominert, sier han.

Signalfeil nok en gang

- Det har vært omfattende signalfeil bl.a. på nye Lillestrøm stasjon. Feil rammer altså både gamle og oppgraderte strekninger?

— Det er riktig. Og det er ingen hemmelighet at vi har hatt et møte med Jernbaneverket om dette. Spesielt var bølgen av signalfeil omfattende rundt julehøytiden.

Linjer kjemper om togsett

- Meldingene på facebook viser at det er flere strekninger der klagestormen er spesielt kraftig. Som linjen Drammen-Dal.

— Den pendelen MÅ vi forsterke, og kjøre doble togsett i hele rushtiden. Men vi mangler kapasitet, og må omdisponere materiell.

- Hvor fort kan det skje?

— Her kjemper flere injer innbyrdes om kapasiteten. Vi håper å finne en løsning før påske. Det vil bli forbedringer ut over våren.

- Det betyr at noen vil få dårligere tilbud, andre steder?

— Vi ser på det nå. Men målet er at endringene ikke skal gå ut over andre. Vi får jo levert ett nytt togsett hver tredje uke.

Raseri på Spikkestadlinjen

- De mest høylytte protestene har kommet fra pendlere på linjen Spikkestad-Lillestrøm?

— De fikk flere avganger, men lenger reisetid og for noen avganger kortere og eldre togsett. Dette var et smertelig valg, som måtte tas, men som ikke har fått et tilfredsstillende utfall for spikkestadpendlerne. Vi kommer likevel ikke til å endre reisemønsterret igjen, dessverre.

- Hva med bedre kapasitet?

— Vi strever alt vi kan med få til doble togsett i rushtiden på strekningene Dal-Drammen og Spikkestad-Lillestrøm. På Kongsvingerbanen vurderes om det er mulig å få til ekstra avganger. Løsningene vil komme i tur og orden. Vi ligger på alt vi kan, hele gjengen her, for å få det til.

Hevder at det er blitt bedre alt i alt

- Dere ga vel inntrykk av at tilbudet skulle bli bedre, for de aller fleste?

— Jeg er bekymret for at vi nå plager kundene med signalfeil og materiellproblemer. Jeg skjønner reaksjonene. Men vi skal ikke dø i synden. Og når det gjelder det store bildet mener vi fortsatt at tilbudet er blitt bedre. Vi kjører mer tog, og oftere.

- Var dere forberedt på at det ville bli så mange negative tilbakemeldinger?

— Det som er kommet på toppen er bølgene vi har hatt med forsinkelser og innstillinger. Det bidrar til at det blir vanskelig å skille mellom ruteendringene og problemer som skyldes andre forhold. Men dette er ingen unnskyldning. Vi ser for eksempel at passasjertilstrømningen har blitt sterkere enn vi hadde sett for oss, som på Drammen-Dal, der vi kjører enkeltsett. Når folk opplever fulle tog alt på Brakerøya og Lier, som er de første stoppene etter Drammen, så reagerer de.

Informasjon svikter

- Informasjonen svikter påfallende ofte når det oppstår problemer i trafikken. Er det de samme menneskene som skal håndtere problemene som skal sørge for informasjonen?

— Her er Jernbaneverkets (JBV) trafikkstyringssentral avgjørende. Der sitter det toginformatører ved siden av toglederne, som styrer trafikken. Både informasjonen på perrongene og vårt informasjonssystem er avhengig av data herfra.

- Er det ikke logisk at toglederne vil konsentrere seg mest om å få trafikken i balanse igjen enn å tenke på info?

— Jo. Men heller ikke vi i NSB har et godt nok system som skal kommunisere med personalet om bord på togene. Vi har nå en prøveordning der personalet via nettbrett sitter med den samme informasjonen som vår egen driftssentral. Her må vi modernisere oss. Alt i alt er vi bedre på informasjon enn vi har vært før, men forventningene vokser også raskt.

Skal spørre kundene til våren

- Har dere gjennomført noen kundeundersøkelser etter at endringen ble gjennomført, slik Ruter har gjort?

— Nei. Vi planlegger å gjennomføre en undersøkelse i mars. I mellomtiden har vi mye folk ute som observerer, og de ser det samme som kundene som melder fra om på facebook.

- Kunne ikke vente med ruteendringer

- Har det vist seg at dere hadde for lite materiell tilgjengelig da ruteendringen ble gjennomført?

— Det vi mangler er noen ganske få togsett på noen få linjer.

- Burde dere ha utsatt endringene?

— Alternativet hadde vært å utsette alt et helt år. Det hadde ikke vært forsvarlig, vi hadde ikke fått satt i produksjon de store investeringene vi har gjort i togmateriell og anlegg. Plussiden ved det vi har gjort er større enn minussiden.

Vil skifte ut Flirt-setene

Kameratene Andreas Klungre og Sven André Svensen sitter på en av de utskjelte treserne på et Flirt-tog mellom Oslo S og Larvik. I dette tilfellet får setene god hjelp av kameraets vidvinkel.

— Setene på Flirt-togene Skien-Lillehammer er fortsatt en gjenganger, dere har møte med pendlerforeningen denne uken?

— Vi hadde det mandag. Det ser ut som vi går bort fra planene om å fikse på treseterne. Planen nå er å overraske alle med løsningen når vi er kommet frem til den.

- Dere åpner for å bytte ut samtlige seter på togene?

— Ja, det er en mulighet.

- Hvor mye vil det koste å skifte ut setene på 24 togsett?

— Hele dette togkjøpsprosjektet er på 4,2 milliarder kroner. Dette vil handle om noen titalls millioner. Det som plager oss er ikke økonomien, men at vi endte opp med et setetilbud som ikke var godt nok. Det plager oss.

- Bølgene gikk høyt internt i NSB før man valgte seteløsningen man gjorde?

— Ja, det var virkelig en kraftig diskusjon. Men den fulgte ikke klare skillelinjer, mellom klare fronter. Det ble et kompromiss mellom behov for bredde på midtgangen, antall sitteplasser og komfort. Det var en dårlig prosess, slikt skal ikke skje, sier Ingulstad.

Ruter mer tilfreds enn NSB

Ruter formidler et inntrykk av at ruteomleggingen for buss og T-bane er gått mye greiere enn for tog.

— Det var stor pågang til kundesenteret og i sosiale medier både i forkant at av ruteendringen 9.12, og dagene etter, sier informasjonssjef Gry Isberg.

— Som kjent hører man først og fremst fra de som opplever forandringen som negativ, men det har også vært flere positive kommentarer. Disse tilbakemeldingene har særlig knyttet seg til styrkingen av T-banens linje 5, som fra 9.12 har åtte avganger i timen, sier hun.

— Det har vært flest henvendelser knyttet til endringene på buss. Nedleggelse av noen ekspressbusser til fordel for styrking av et lokalt matebusstilbud, har også skapt økt pågang av henvendelser til Ruters kundesenter, sier Isberg.

— I uke 50 og 51 gjennomført vi1001 telefonintervjuer med kundene. Hovedfunnene viser at de aller fleste hadde fått med seg at det hadde vært en ruteendring. De fleste er enten avventende eller positive til ruteendringen. Flere avganger og raskere reisetid er hovedgrunnene til tilfredshet med ruteendringen, mens dårligere tilbud og lengre reisetid er oppgitt som hovedårsakene til misnøye med ruteendringen, sier Isberg.

Les også

  1. Slik endres togtilbudet

  2. Er det greit å stå 20 min. på vei til jobb?

  3. Kan presse inn så mange de vil

Les mer om

  1. Samferdsel