Den første korrekte EØS-kjennelsen kom i Trygderettens i juni 2017. De neste månedene konkluderte flere dommer svært ulikt.

I juni 2017 ledet en nyutdannet jurist arbeidet med den første kjennelsen i Trygderetten som tok riktig standpunkt i Nav-skandalen.

Trygderetten har på startsiden til sine hjemmesider lagt ut 15 kjennelser «vedrørende feil praksis med kontantytelser til EU/EØS-land».

Den første av disse er fra 27. oktober 2017.

Men allerede 16. juni 2017 kom det en kjennelse som la den mye omtalte artikkel 21 i EØS-forordningen 883/2004 til grunn. Den sier at mottagere av Nav-ytelse fritt kan oppholde seg i EØS-land, gitt at noen vilkår er oppfylt.

I kjennelsen fra juni 2017 blir Navs vedtak opphevet fordi Nav ikke har vurdert artikkel 21. Saken skal behandles på nytt i Nav.

Rettens administrator er rettsfullmektig Stian Møkkelgjerd. En rettsfullmektig er det samme som en dommerfullmektig i en ordinær rett. Dette er som regel unge og relativt nyutdannede jurister.

Møkkelgjerd har med seg Runar Narvland som «juridisk kyndig rettsmedlem». Han veteran innen trygderetten.

Tviler seg frem

Utover høsten 2017 og inn i 2018 ser det ut som om Trygderetten tviler seg frem til et konsekvent syn på EØS-forordningens rolle. I utvalget på sin startside har Trygderetten for 2017 lagt ut ytterligere én kjennelse fra desember.

Men fra 2017 finnes det ytterligere to kjennelser fra Trygderetten i lignende saker. Der blir ikke forordning 833/2004 omtalt i det hele tatt, og disse er ikke lagt ut i utvalget på startsiden.

Rettens kjennelser er med andre ord ikke konsekvente:

• I en kjennelse fra november 2017 får trygdemottageren som har oppholdt seg i et EØS-land, ikke medhold i sitt krav. Nav får ifølge Trygderettens kjennelse rett til å kreve tilbake «feilutbetalingsbeløpet».
• I en kjennelse fra desember 2017 sender Trygderetten saken tilbake til videre behandling i Nav. I et sammendrag av kjennelsen på Trygderettens hjemmesider står det at dette er land «i Norden», altså i EØS.

Deretter kommer det en jevn strøm av kjennelser utover i 2018 og 2019. Ifølge Trygderettens utvalgte oversikt legger disse til grunn at det er lov å oppholde seg i utlandet.

Trenger mange kjennelser

Nav vil gjerne være på trygg grunn før de endrer praksis.

« (...) det er ikke sånn at NAV endrer praksis etter enkeltkjennelser, spesielt når andre og senere kjennelser fra Trygderetten ikke stiller spørsmål ved vår fortolkning», skriver ytelsesdirektør Kjersti Monland i en e-post til NRK.

Hun tenker trolig på de to kjennelsene fra høsten 2017, som i hovedsak støtter Navs forståelse.

Til Aftenposten mandag sa Nav-sjefen Sigrun Vågeng at «når vi skal forandre praksis i Nav, må vi ha mer en én kjennelse å basere dette på».

Ifølge NRK sier Monland at det først utover våren 2018 kom flere kjennelser fra Trygderetten, der den var uenig i Navs forståelse av regelverket.

NAV Klageinstans opplyser til NRK at de i desember 2018 stanset all behandling av klagesaker som kunne berøres av Trygderettens endrede forståelse av forordningens artikkel 21.

Da hadde det gått ett og et halvt år siden den første kjennelsen i Trygderetten i juni 2017.