Norge

Slik vurderte kommisjonen Aspaas og Tørrisens rapport

Karl Heinrik Melle i Den rettsmedisinske kommisjon mener de sakkyndige, i rapport nummer to, ikke drøftet godt nok at de avfeide konklusjonen i den første rapporten.

Kommisjonen hadde flere bemerkninger til Agnar Aspaas' og Terje Tørrissens rapport. SCANPIX

  • Klaus Børringbo

Karl Heinrik Melle gikk i Oslo tingrett gjennom hvordan Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) vurderte sakkyndig rapport nummer to, skrevet av Terje Tørrisen og Agnara Aspaas. Denne rapporten konkluderer med at Breivik ikke er psykotisk, og mener det er usannsynlig at tiltalte hadde en psykotisk lidelse i tiden rundt 22.juli.

Melle gjennomgikk de to sakkyndige rapportene i detalj, hver for seg.

— Burde drøftet mer

Det DRK ba Aspaas og Tørrisen om å redegjøre for, var om gyldigheten for svar på tester, om bruk av opplysninger fra Breiviks mor, og en drøftelse av hvorfor de så bort i fra konkusjonen fra første rapport, nemlig at Behring Breivik var paranoid schizofren.

Les også

Ble irritert av å lese rapporten

— Det virker som de legger til grunn at de første har feiltolket utsagn og adferd, og oppfatter dermed tiltalte som psykotisk. Det anser de som utvilsomt, og ser bort fra muligheten. Kommisjonen mener at selv om de sakkyndige anser et scenario som usannsynlig, burde de ha drøftet dette, sa Melle.

Han forklarte i retten at en paranoid schizofren eller en med psykotiske symptomer kan klare å holde dette skjult, og at det ikke bare måtte avvises, men burde drøftes.

Han etterlyste også en drøfting av hvordan den tiltaltes diagnoser kunne fortolkes - utover diagnosen som Tørrisen og Aspaas satte, nemlig dyssosial og narsissistisk.

- Breivik modererte seg

Når det gjaldt kommisjonens bemerkninger til punktet om at Breivik hadde kunnet moderere seg og endre seg fra rapport én, til de sakkyndige nummer to, sa Melle at det ikke gikk på de sakkyndiges premisser, snarere drøftingen av dem.

— Det vi ser i erklæring to, er at overlege Flikke på Ila og de sakkyndige nummer to snakker med observanden om rapport én. Dette problematiseres ikke tilstrekkelig grad i rapport to.

Melle minner om at Breivik spesifikt sa til de sakkyndige nummer to at han vi modererer seg, i forhold til rapport én, for at folk flest skal forstå ham.

— Ikke strengere med rapport to

Han var blant annet nøye med å understreke at man hadde tatt hensyn til den politiske ideologien, men at det var viktig å forstå at det kan foreligge psykose og alvorlige personlighetsforstyrrelser ved siden av den.

Melle forklarte at de i gruppen hadde en lang diskusjon om de var for detaljert, og om de var litt for kritiske i forhold til rapport to.

— Vi var bevisste på at vi ikke skulle være strengere med rapport to. Vi bestemte oss for at to av syv medlemmer i gruppen kunne være uenige, uten at vi skulle ha «betydelige bemerkninger».

Han la imidlertid til at de har gjort en uvanlig grundig og bred saksbehandling av rapportene i denne saken.

Melle begrunnet også kommisjonens tilleggspørsmål til gruppe to og den endelige vurderingen i form av et brev til tingretten.

Tok selvkritikk

Den rettsmedisinske kommisjon fikk kritikk av Oslo tingrett for å være utydelige. Etter at Aspaas og Tørrisen sendte inn sin tilleggsrapport, var DRKs svar at de tok rapporten «til etterretning». Dommer Arne Lyng sendte et brev til DRK etter dette, og ba de klargjøre for sitt syn.

Les også

Retten ber Den rettsmedisinske kommisjon om rask klargjøring

I retten tok Melle selvkritikk på dette punktet:

— Da vi sendte dette spurte vår rådgiver oss om det var forståelig. Alle som var tilstede hadde opplevd å få denne bemerkningen selv, opp til flere ganger for enkelte, jeg sa til vår rådgiver at dette var forståelig. Det var det åpenbart ikke. Det unnskylder vi. I etterpåklokskapens lys ser vi at vi skulle ha skrevet at vi tar den til etterretning, men er fortsatt uenige. Det var det vi mente, men det var ikke det vi skrev.

Strafferettslig psykose

— Hva mener du er innholdet i det strafferettslige psykosebegrepet, ville både dommer Arntzen og bistandsadvokat Larsen vite.

— Det å være psykotisk, det går på ideen om skyldevne, at du skal være så psykotisk at du ikke har et realistisk forhold til omverdenen. Hvis det er en av en altomfattende karakter, kan man ikke omfattes av straffeloven, sa Melle.

Han forklarte også at det i hovedsak er to måter å vurdere dette på, nemlig type funksjonssvikt samt hvor alvorlige er symptomene.

— Begge delene scorer i en vurdering, man kan ha alvorlige symptomer og god funksjon, eller omvendt.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. 22. juli

Relevante artikler

  1. NORGE

    Vinstra-saken: Retten har bedt om hastebehandling av tilleggserklæring

  2. NORGE

    - Det er enkelt for de sakkyndige å mene det ene og det andre når de ikke må stå til ansvar for konsekvensene

  3. KRONIKK

    Breivik-saken viste at «gal» ikke er ensbetydende med utilregnelig

  4. NORGE

    Sakkyndige i partnerdrapet: – Tiltaltes evner ligger i nedre del av normalnivået

  5. A-MAGASINET

    Faren skal ha utsatt henne for minst 160 overgrep. Hun er så skadet at hun har vært innelåst på sykehus i nesten fire år.

  6. NORGE

    – Det var våre verdier som vant