UNICEF: Ensomheten blir ekstra synlig
- mai skiller seg fra andre høytider ved at det er en dag der alle er ute. Det kan være en ekstra påkjenning for mange ensomme, mener Kristin Oudmayer i UNICEF.
— På store merkedager som 17. mai føler jeg meg mer alene enn noen gang, skriver en anonym student i Aftenpostens Si;D-spalte.
Det er ikke studenten alene om.
— 17. mai er en ganske tøff dag for de med dårlig nettverk eller dårlig råd, og for mennesker som ellers strever i hverdagen. Mange har ganske etablerte tradisjoner, og vet akkurat hva de skal gjøre når og med hvem, og for de som havner utenfor dette kan det være ekstra tøft, sier Kristin Oudmayer til Aftenposten.
Oudmayer jobber til daglig med kampanjen Den Ene i UNICEF, en kampanje som handler om å belyse viktigheten av å se og inkludere barn og unge som strever i hverdagen.Hun mener 17. mai skiller seg fra andre høytider ved at det er en dag hvor ensomheten blir ekstra synlig for andre, kanskje spesielt for de som er alene, men som likevel velger å forlate hjemmet og være med på feiringen.
— Forskjellen på 17. mai og jul og andre høytidsdager er at dette er en dag hvor alle er ute. Sånn sett kan man være enda mer synlig dersom man er alene, for da er man ute blant andre og kan ikke trekke seg tilbake på samme måte som på for eksempel julaften. Det kan være tøft å møte på arrangementer eller i selskaper om man ikke har familie eller partner, og kommer helt alene. Da kan man lett føle seg som det femte hjulet på vogna, sier hun.
Skillsmisser og nye livssituasjoner
— For mennesker som har havnet i nye livssituasjoner, for eksempel gjennom at de har skilt seg, kan det også være vanskelig å forholde seg til en slik dag, sier Oudmayer.
Hun oppfordrer alle til å være oppmerksomme på enshomhet på 17. mai.
— Det er viktig å merke seg hvem som ikke har noen planer, hvem som bare har planer om å tilbringe dagen på sofaen. Da kan du spørre: "Vil du komme til oss?". Det er veldig mange som synes det er vanskelig å invitere seg selv. De ønsker ikke være til bry, men ved å spørre på denne måten måten gir man mulighet til å få være med, samtidig som de kan si nei om de ikke ønsker det, sier hun.
En av de som har fått erfare ensomheten på 17. mai, er Kristin Krohn Traaseth, som er direktør i Innovasjon Norge og blogger som Tinteguri.
I bloggen forteller hun om hvordan hun som nyskilt og alene opplevde 17. mai i 2003.— Jeg husker ikke om jeg spiste frokost, om solen skinte den dagen. Jeg tar motvillig på meg Sunnmørsbunaden og går ut. Tom i blikket, uten energi. 100 meter ned i gaten snur jeg og går hjem igjen. Låser opp døren, og legger meg i sengen. Jeg våkner 18.mai, med bunaden på, skriver hun i blogginnlegget.
Verst for gamle og unge
— 17. mai er en dag som er en påkjenning for alle de som ikke har noen å feire med, de som ser på den glede og utfoldelse som alle andre deltar i. Våren en påkjenning for veldig mange. Det skjer flest selvmord nettopp på denne tiden hvor alt bærer bud om lykke og lysere tider, sier Kirsten Thorsen, professor ved velferdsforskningsinstituttet til Aftenposten.
— Studier viser at unge mennesker, og de som er veldig gamle, de over 80, er mer utsatt for ensomhet. Det er lett å tenke at særlig ungdom blir påvirket av den åpenbare gleden som veldig mange demonstrerer på 17. mai, med russefeiring og det hele, sier hun.
I sin egen forskning har Thorsen påpekt kommet frem til at unge i større grad enn eldre legger vekt på å være populære, og at dette har mye å si for følelsen av ensomhet, mens eldre i større grad kan si at ensomheten skyldes ytre forhold, at de er blitt alene eller har fått dårlig helse. Unge legger i større grad «skylden» på seg selv om de er ensomme. Det rammer selvfølelsen sterkere, kommer det fram i en forskningsartikkel Thorsen var med på å skrive i 2009.
- Rydd plass rundt bordet
— Jeg er ikke blitt invitert til 17. mai-frokost. Ingen har hørt om jeg vil være med på å se på barnetoget. Jeg har ikke blitt spurt om jeg har planer til middag. Jeg føler meg usynlig i mengden av venner jeg omgås daglig. Spesielt i anledning 17. mai og andre store happenings, skriver den anonyme studenten i Aftenpostens Si;D-spalte.
Kristin Oudmayer ber nordmenn følge med og ta ansvar for å inkludere ensomme.
— Det er bare snakk om å rydde litt ekstra plass rundt bordet på verandaen eller i hagen, slår hun fast.
