Flere norske banker har nå bedre kullpolitikk enn Oljefondet. Sjekk hvordan din bank scorer på etikk og bærekraft.
Men mange banker har fortsatt for dårlige retningslinjer på klima og miljø, mener Forbrukerrådet og Framtiden i våre hender.
Flere norske banker har forbedret sine retningslinjer for etikk og bærekraft det siste året.
Det viser Etisk bankguide, en årlig undersøkelse utført av Forbrukerrådet og miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender (FIVH). Undersøkelsen vurderer hvordan bankene forholder seg til viktige temaer innenfor etikk og bærekraft, slik som klima, korrupsjon, menneskerettigheter og skatt.
Det er fjerde året undersøkelsen gjennomføres. Resultatene viser at flere lokalbanker nå scorer høyere enn store finansinstitusjoner som Handelsbanken og Nordea på temaer som klima og gruvedrift.
I grafen under kan du se hvordan bankenes totalscore har endret seg det siste året. Lenger ned i saken kan du se hvordan din bank scorer på ulike tema.
Fortsatt for svake på klima
– Sett som helhet, har bransjen løftet seg veldig de siste årene. De som tidligere har ligget langt bak, har nå kommet opp på et nivå som er anstendig i internasjonal sammenheng, sier fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, Jorge Jensen.
Undersøkelsen gjennomføres med en metode utviklet av det internasjonale samarbeidet Fair Finance Guide. Jensen peker på at kun nederlandske og svenske banker ligger på et høyere gjennomsnitt enn de norske.
Men han mener flere av bankene likevel fortsatt sliter med for dårlig utviklede retningslinjer på klima og miljø.
– Det er en skuffelse, for disse temaene er spesielt viktige akkurat nå, sier Jensen.
I oversikten under kan du se hvordan de enkelte bankene scoret på ulike tema:
Måles ikke på praksis
Professor Caroline D. Ditlev-Simonsen ved Handelshøyskolen BI sier etikk og bærekraft er blitt så viktige temaer at det nå kan ha negative konsekvenser for en bedrifts omdømme og aksjepris ikke å kunne vise til gode retningslinjer.
Hun mener målinger som Etisk bankguide er nyttige verktøy for å skape bevissthet rundt temaer som klima, åpenhet og likestilling i store bedrifter.
– Men utfordringen er at man bare måler bankene på det de sier at de gjør. Man vet mindre om hvordan det fungerer i praksis, sier Ditlev-Simonsen.
Hun sier at de bedriftene som har de beste retningslinjene og rapportering i dag, gjerne er de som har fått mest kritikk tidligere.
– At man er gode på å rapportere om sitt samfunnsansvar, vil ikke dermed si at man er like gode på implementering, sier hun.
Det neste året vil Forbrukerrådet ta stikkprøver for å følge opp om bankene etterlever egen policy.
– God policy er det første steget til adferdsendring og for å innrette hele bedriften mot et felles mål. Men retningslinjer alene er ikke tilstrekkelige, sier Jensen.
Elvestuen får kritikk for hemmelighold av klimaplan
Sparebankene klatrer
For fjerde år på rad ligger den ideelle sparebanken Cultura Bank i toppen av rangeringen. Også Storebrand gjør det bra i årets oversikt.
Da undersøkelsen ble lansert i 2016, fikk flere lokale sparebanker strykkarakter for sine resultater.
I år har sparebankene imidlertid gått forbi store finansinstitusjoner som Nordea og Handelsbanken.
– Vi har jobbet systematisk med bærekraft siden 2018, både med å utarbeide retningslinjer og implementere dem underveis. Dette viser at vi er på god vei i arbeidet vårt, sier Agnethe Brown Erland. Hun er leder for bærekraft i SR-Bank, en av bankene som har klatret mest i årets rangering.
Bedre enn Oljefondet på kull
– Sparebankene forvalter midlene for mange hundre tusen nordmenn og har et kjempeansvar, sier leder for Fremtiden i våre hender, Anja Bakken Riise.
Hun er særlig glad for å se at stadig flere banker utelukker investeringer og utlån i kull, og i noen tilfeller olje og gass fra sin utlånsvirksomhet.
Blant annet har Storebrand forpliktet seg til å selge seg ut av alle kullinvesteringer innen 2026. KLP har satt en såkalt terskelverdi på 5 prosent. Det vil si at banken selger seg ut av bedrifter der kulldrift står for mer enn 5 prosent av inntektene.
Oljefondet har en tilsvarende terskelverdi på 30 prosent.
– Dermed har norske banker bedre retningslinjer for kullinvesteringer enn verdens største statlige fond, sier Bakken Riise.
Hun viser videre til at verdens største offentlige bank, Den europeiske investeringsbanken (EIB), nylig varslet at den vil slutte å investere i fossile prosjekter fra slutten av 2021. FIVH-lederen mener flere av de store bankene risikerer å bli hengende etter.
– Flere av de store finansinstitusjonene i Norge, som Handelsbanken, Danske Bank og Nordea, står på stedet hvil på miljøfronten. Vi håper de vil følge sparebankenes eksempel, sier Bakken Riise.
