Norge

«Du må ikke finne på å fortelle at du er funksjonshemmet»

Det er beskjeden «Even» får når han rådfører seg om å søke jobb. Etter mer enn 50 søknader uten napp må han konstatere at sykdommen skremmer bort potensielle arbeidsgivere.

«Even» blir bare innkalt til intervju dersom han ikke krysser av for at han er funksjonshemmet i søknaden. Mats Bleikelia, Aftenposten

  • Mats Bleikelia

— De siste to årene har jeg sendt godt og vel 50 søknader til staten hvor jeg har oppgitt at jeg er funksjonshemmet. Jeg har ikke blitt innkalt til et eneste intervju.

«Even» er i 30-årene. Han er utdannet jurist med flere års arbeidserfaring, både i statlig og privat sektor, men lider av Bekhterevs sykdom. Beskjeden om ikke å nevne sykdommen har han både fått fra saksbehandlere hos Nav og rådgivningsfirmaer.

Ettersom han fremdeles søker jobber ønsker ikke «Even» å ha sitt ordentlige navn i avisen.

— Jeg er faktisk blitt innkalt til jobbintervju i neste uke, men denne gangen har jeg ikke oppgitt at jeg er funksjonshemmet, sier han.

- Glansbildepolitikk

På grunn av smertene har «Even» hatt et fravær på mellom 10 og 20 prosent i tidligere jobber. Nå går han på medisiner og føler seg mye bedre, men «Even» har ennå ikke bestemt seg for om han skal informere om sykdommen på det kommende jobbintervjuet.

— Det hadde vært befriende å kunne være ærlig og innrømme at man er funksjonshemmet, men samtidig love arbeidsgiver at man skal jobbe veldig hardt dersom man får muligheten. Men i praksis fungerer det ikke slik. Det er bare glansbildepolitikk, sier han.

Han reagerer særlig på den diskrimineringen han møter når han søker offentlige jobber, ettersom staten selv proklamerer mangfold og inkludering i arbeidslivet.

Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) oppgir totalt 521 000 personer mellom 15 og 66 år at de har en funksjonshemming, definert som definert som «fysiske eller psykiske helseproblem av mer varig karakter som kan medføre hindringer i det daglige liv».

Under halvparten av disse – 43,6 prosent - er i arbeid. Myndighetene har forsøkt en rekke strategier for å få flere ut i jobb. Avtalen om inkluderende arbeidsliv som først ble lansert i 2001 (IA-avtalen) er en del av dette, og i 2011 kunngjorde Arbeidsdepartementet en egen «Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne» som skulle sørge for bedre tilrettelegging.

Men SSBs undersøkelser gjennom ti år viser at yrkesdeltagelsen blant funksjonshemmede faktisk har falt fra 2002 til 2012.

**Har du tips eller informasjon om lignende forhold?

Ta kontakt med oss, enten direkte eller anonymt!**

«For oss funksjonshemmede er ikke avtalen om et inkluderende arbeidsliv verdt papiret den er skrevet på […] Avtalen til tross, har andelen funksjonshemmede i jobb faktisk gått ned, ikke opp, i de ti årene vi har hatt IA-avtalen» , skrev informasjonsrådgiver Hans Hjellemo i Uloba i et debattinnlegg i Aftenposten i desember.

Fafo-rapporten «Diskriminerende barrierer i arbeidslivet» fra 2012 er heller ikke oppløftende lesning. Forskerne intervjuet både offentlige og private arbeidsgivere, og skriver følgende:

«De aller fleste vektlegger at hos dem er det kvalifikasjoner og personlig egnethet som er avgjørende, og nedsatt funksjonsevne skal ikke være diskvalifiserende. Ingen vil bli diskriminert her, sier flere. Samtidig er det nesten ingen virksomheter som kan vise til at de ansetter personer med nedsatt funksjonsevne.»

Loven er klar. I § 9 i forskrift til tjenestemannsloven heter det: «Dersom det blant kvalifiserte søkere til en stilling er noen som oppgir å være funksjonshemmet/yrkeshemmet, og enten er eller blir uten arbeid, skal det alltid innkalles minst én slik søker til konferanse før det gis innstilling.»

- Vi er alle verstinger

I praksis er det tilnærmet umulig å bevise diskriminering. Likestillings- og diskrimineringsombudet har kun registrert 48 klager i perioden 2007 til 2011. 12 saker ble tatt opp til nærmere vurdering. I kun fire tilfeller kunne man konstatere brudd på loven fra arbeidsgivers side.

— Vi får mange henvendeleser fra folk som forteller slike historier, og vi vet fra forskning at dette stemmer, sier likestillingsombud Sunniva Ørstavik.

Det later ikke til å være vesentlig forskjell mellom private og offentlige virksomheter.

— Dessverre må vi si at vi alle er verstinger her, og det krever en ekstra innsats. Vi trenger betydelig mer kompetanse hos arbeidsgivere på at nedsatt funksjonsevne ikke er det samme som nedsatt arbeidsevne, sier Ørstavik.

Forskning viser nemlig at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å hjelpe uføre ut i jobb. En studie fra Arbeidsforskningsinstituttet i 2012 konkluderer med at besparelsene vil være i milliardklassen.

Men enn så lenge viser tallene at det sjelden lønner seg å søke på særskilt grunnlag dersom man per dags dato står utenfor arbeid.

— Jeg vil ikke oppfordre folk til å skjule hvem de er, men jeg skjønner at det blir en mekanisme for dem det gjelder, sier Ørstavik.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Jobbekspertene: Hvor mye bør jeg si om helsen min?

  2. POLITIKK

    Vil kvotere folk med hull i CV-en til jobber i staten

  3. DEBATT

    Ali og Arne må ha like muligheter for jobb

  4. DEBATT

    «Du skulle aldri vært født»

  5. DEBATT

    Anonyme jobbsøknader mot diskriminering bare utsetter problemet

  6. KARRIERE

    «Jeg skal på jobbintervju og må ha fri fra jobb. Skal jeg lyve eller være ærlig med sjefen?»