Norge

– Mange tilbud gir dårligere kvalitet

Seks måneder på Bali for å bli personlig trener? Semesteremne i Tromsø om de europeiske trolldomsprosessene? Mulighetene er mange for dagens studenter. Nå roper både studentene og næringslivet et varsku.

Hos Samordna opptak er antallet studier nær doblet de ti siste årene, fra 713 i 2001 til 1309 i 2011
  • Pål V. Hagesæther

Er det for mange studietilbud i Norge i dag? Si den mening i kommentarfeltet

I auditoriet sitter over hundre studenter stille og noterer. Foreleser Ivar Moe doserer mens krittet skraper mot tavlen.

Kim O. Kantardjiev i Norsk Studentorganisasjon og prorektor Gro Dæhlin på Høgskolen i Gjøvik er ikke helt enige om veien videre for det norske utdanningstilbudet.

"Du må forstå organisasjonen. Hvem er de sterke personene, hvem er pusekattene og hvem er pudlene", formaner Moe.Det er forelesning for studenter i økonomi og ledelse på Høgskolen i Gjøvik. Et av flere nye studietilbud de siste årene ved den statlige høyskolen. På Gjøvik har de også opprettet nye grader i brukersentrert mediedesign, spilldesign, gerontologi (læren om den friske alderdommen, red.anm.) og klinisk sykepleie. Til høsten begynner de første studentene på bachelor i fornybar energi.

Færre består eksamen

Ledelsen på Gjøvik er i godt selskap. For den norske studiemenyen får stadig flere sider. Hos Samordna opptak er antallet studier nær doblet de ti siste årene, fra 713 i 2001 til 1309 i 2011. Det omfatter ikke toårige mastergrader, og heller ikke alle institusjonene.

Økningen var størst rundt innføringen av kvalitetsreformen i 2003, men har fortsatt jevnt og trutt også i årene etter.

Andre tall, fra Database for statistikk om høyre utdanning og Kunnskapsdepartementet, viser at vi har fått 350–400 nye studier av minst ett års varighet i perioden 2009–2011.

— Veksten er altfor høy. For ofte har de nye tilbudene for dårlig kvalitet. Det ser vi ved at andelen studenter som avlegger og består eksamen faller på disse institusjonene, sier leder Kim O. Kantardjiev i Norsk studentorganisasjon (NSO).

Kompetansedirektør Are Turmo i NHO deler bekymringen.

— De nye tilbudene opprettes ofte basert på studentenes ønsker. De stemmer ikke alltid med næringslivets behov. Spesielt innen realfag og ingeniørfag er det store udekkede behov i næringslivet. Studentene må heller motiveres til å søke seg til disse bransjene, og karrièreveiledere må gjøre dem bevisste på hvilke fag det er spesielt behov for, sier Turmo.

Administrasjon vokser mest

Studentlederen mener særlig at skolene oppretter for mange studier innen økonomi og administrasjon og for mange lærerutdanninger. Ifølge en opptelling NSO har gjort, finnes det i dag 39 institusjoner som tilbyr økonomisk-administrative fag, og det blir stadig flere. I 2009 og 2010 kom det 25 nye studietilbud innen fagfeltet.

Et annet eksempel er sosiologi. Ifølge NSO er det 17 institusjoner som tilbyr det, selv om det ikke er et spesielt praktisk rettet fag.

— Høyskolene burde heller spesialisere seg på det de er gode på. Det vil gi større fagmiljøer og bedre kvalitet på studiene. Norge trenger bare noen få breddeinstitusjoner, sier Kantardjiev.

Han mener at den sterke veksten i studietilbud også rammer studentene økonomisk. For studiestedene får ikke penger til nye studier før studentene har bestått eksamen etter noen år, og da får de bare dekket halvparten av kostnadene. Dermed må de finansiere de nye tilbudene ved å ta penger fra eksisterende fag.

— Det gjør at antallet ansatte pr. student faller, og at undervisningen blir dårligere.

- Behov for tilbudet

Men Ola Stave, generalsekretær i Universitets- og høgskolerådet, vil ikke være med på at utviklingen gir grunn til stor bekymring. Rådet er et samarbeidsorgan for norske universiteter og høyskoler.

— Utviklingen speiler at samfunnet blir mer komplekst og mer spesialisert, sier han.

— Vi mener også det er behov for de samme utdanningene på flere steder. For vi har et system med konkurranse. Men det er klart, det bør ikke stå for små fagmiljøer bak en utdanning.

— Er det fare for at mange av de nye studiene utdanner folk til arbeidsledighet?

— Det er ikke bare studentenes søkning som styrer studietilbudet. Institusjonene har også styrer, med representanter fra næringslivet. Når det opprettes nye tilbud, er det en avveining mellom studentønsker og behov i samfunnet, sier Stave.

BI forsvant

På Gjøvik forsvarer prorektor Gro Dæhlin tilbudet innen økonomi og ledelse med at Handelshøyskolen BI la ned sitt tilbud i mjøsbyen fra 2008.

— Da ble vi oppfordret til å ta over. Næringslivet, kommunen og fylket ga økonomisk støtte til å opprette studiet, presiserer hun.

Dæhlin er likevel enig med studentorganisasjonen i at høyskolene må spisse sin profil, i stedet for å prøve å være gode på alt.

— På Gjøvik har vi tre hovedsøyler vi står på: Helse, teknologi og informatikk og medieteknikk. Vår bachelor i spillprogrammering er knyttet til det siste området, mens graden i fornybar energi er knyttet til teknologiutdanningene.

pv@aftenposten.no