- Mammografi redder liv

TROMSØ (Aftenposten.no): En evaluering av det norske mammografiprogrammet viser at kvinner i fylker uten mammografi har ti prosent større sjanse til å dø av brystkreft, enn i de fylkene som gjør undersøkelser og setter inn tiltak.

SCC-AIPub-A-løpet-stor-AFT01696272.jpg
Helsedepartementet startet i 1996 et mammografiprogram i fylkene Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland.

Til sammenligning er forskjellen i Finland, Sverige og Danmark ca. 25 prosent. Dette forklares med at kvinner i Norge allerede benyttet mammografi, lenge før myndighetene innførte dette.

Les også

- Opptil 1900 kvinner har fått unødvendig brystkreftbehandling

Professor Eiliv Lund ved Universitet i Tromsø har ledet evalueringen etter oppdrag fra Helsedepartementet med midler fra Norges forskningsråd. Konklusjonen er at mammografi virker forebyggende, og studien publiseres nå i International Journal of Cancer.Lund påpeker at et av de viktigste funnene er at man fortsatt vet for lite, datagrunnlaget er spinkelt og at det er et sterkt behov for å bedre diagnostikken.

— En del forskere mener at så mange som 15-20 prosent av kreftsvulstene som oppdages er ikke farlig kreft, men de blir behandlet likevel. I disse tilfellene utsettes kvinnene likevel for langvarig medikamentbruk og store kirurgiske inngrep, sier Eiliv Lund.

— Vi må bli dyktigere til å stille riktig diagnose. Her må det forskes mer, sier Lund.

Les også

Brystkreft overdiagnostiseres

I 1996 startet Helsedepartementet et mammografiprogram i fylkene Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland. Her skulle alle kvinner tilbys brystundersøkelser, og kvinner i resten av landets fylker var referansegrupper.Meningen var at man skulle ta tiden til hjelp, og etter noen år sammenligne for å se om antallet døde etter brystkreft ble redusert om kreften ble oppdaget tidlig med mammografi.

Dette ble ikke akseptert, og det dannet seg raskt et folkekrav om at alle måtte få mulighet til mammografi. I 2004 var det slike tilbud i alle landets fylker.

— Vår oppgave var å evaluere, for å se om mammografi hadde noen effekt. Vi har sammenlignet antallet døde av brystkreft, og kommet frem til at dødeligheten har gått ned i de fylkene som startet med mammografi i 1996, sier Lund.

Les også

<span style="font-size:115%">Lege: - 800 <br/> kvinner feil- <br/> behandles <br/> hvert år</span>

Han viser til at datagrunnlaget har vært svært mangelfullt, og at det rundt om i landet lenge før 1996 ble foretatt systematiske brystundersøkelser utenom myndighetenes store plan.-I tillegg er data over de som er undersøkt, uten å finne noe, ikke tilgjengelige for oss, sier Eiliv Lund. Datatilsynet arbeider nå med å anonymisere dataene så forskerne får benytte materialet.

En langvarig uenighet mellom Datatilsynet og Kreftregisteret har også gjort evalueringen vanskeligere. Datatilsynet mente Kreftregisteret lagret data utlovlig, og har nå ”frosset” dem.

Professor Elsebeth Lynge ved København Universitetssykehus har også deltatt i evalueringen. Hun påpeker store vansker med å få riktig resultat i Norge, siden så man allerede benyttet mammografi.

— En undersøkelse i 1996 viser at 40 prosent av norske kvinner regelmessig gikk til brystundersøkelser. Derfor hadde vi ingen referansegruppe som ikke benyttet slik undersøkelse, derfor er det vanskelig å påvise effekten. Men ingenting tyder på at norsk helsevesen ligger tilbake for sine nordiske kolleger, sier hun.