Norge

Offisersforbund: Stemningen i Forsvaret i dag er ikke god

Fredag kommer regjeringen med ny plan for Forsvaret. Samtidig kommer denne beskjeden fra offisersforbund: Stemningen i Forsvaret er ikke god.

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Soldater fra Telemark bataljon forbereder et fremstøt under den store øvelsen Cold Response tidligere i vår. Øvelsen ble avbrutt på grunn av koronaviruset. Foto: Ole-Sverre Haugli/Forsvaret

Det er altfor tynt i rekkene i Forsvaret. Det er flere og flere som «ikke orker mer». Arbeidspresset blir for stort, jobb går for ofte foran familie, og ansatte og ledere mister i økende grad motivasjonen. Svært mange velger å slutte, og det er gjerne folk i en alder og med en kompetanse som Forsvaret bør beholde.

Dette er budskapet fra Befalets fellesorganisasjon (BFO) i innspillet til ny langtidsplan for Forsvaret (LTP).

Planen blir lagt frem av statsminister Erna Solberg (H) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) klokken 12 fredag.

Det er spesielt nøkkelpersonell som «alltid må med» på oppdrag innenlands og utenlands, BFO har i tankene.

Summen av omfattende utenlandsoppdrag for Nato, av manglende karrieremuligheter og av daglig trening, øving og utdanning hjemme i Norge, skaper en uholdbar situasjon. Det skriver BFO-leder Jens Jahren.

Han konstaterer at Forsvarets stridskraft ikke bare handler om antall ansatte og økonomi, men om lojaliteten hos soldater og offiserer og viljen til å yte noe ekstra når det kreves.

Jahren oppsummerer: «Stemningen i Forsvaret er ikke lenger god.»

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har fått råd fra de militære om en voldsom økning av hær, luft- og sjøstridskrefter i en ny langtidsplan for Forsvaret. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Fra «minimumsforsvar» til ønske om voldsom økning

Regjeringens forslag til langtidsplan er et svar på forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens anbefalinger i det som kalles fagmilitært råd.

Sist gang, i 2015, anbefalte han et nøkternt forsvar, et «minimumsforsvar». Nå har han gjort det stikk motsatte.

Han har anbefalt åtte fregatter i stedet for fire som i dag, fem nye ubåter i stedet for planlagte fire, flere transportfly og nesten tre ganger så mange hærbataljoner som Forsvaret har i dag (ti).

  • Les Halvor Hegtuns kommentar: Forsvaret trenger mer av alt

I et intervju med Aftenposten i oktober i fjor lovet forsvarsministeren flere soldater. Spørsmålet er likevel hvor mange, og om den økonomiske nedturen som følge av koronaviruset har redusert ambisjonene i den nye langtidsplanen.

Spørsmålet er også nå om Norge vil nærme seg Natos krav om å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på Forsvaret. Det er også et spørsmål om hva det betyr i kroner og øre dersom BNP blir redusert i årene fremover.

Skal Norge satse på et mer selvstendig forsvar, eller er det smartere og tryggere å gjøre seg avhengig av flere allierte soldater på norsk jord? Også dette skal ny plan for Forsvaret gi svar på. Her er amerikanske soldater fra US Marines på øvelse i Norge, der flere hundre av dem er stasjonert. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Må takle større kriser på egen hånd

Langtidsplanen skal fortelle hva slags forsvar Norge skal holde seg med. Ifølge klare signaler fra Nato bør det være et forsvar som kan takle kriser av et visst omfang på egen hånd.

Dette betyr, som forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har formulert det i sin anbefaling: Forsvaret må ha en troverdig avskrekkingseffekt mot en potensiell fiende, kunne trene effektivt i Norge, kunne beskytte allierte som måtte komme oss til unnsetning og kunne bidra i Nato-oppdrag utenlands. Samtidig.

Dette er Forsvaret langt unna å klare i dag. Oberstløytnant Tormod Heier ved Forsvarets høgskole har skrevet at dagens forsvar kan takle en 24-timers beredskap kun i to, tre døgn i strekk.

Samtidig strever Nato med å finne ut av hva slags krenkelser og «angrep» som kvalifiserer til artikkel 5 i Nato-avtalen, den som utløser felles innsats om ett land blir angrepet.

Inkluderer det også ikke-militære angrep?

Ifølge forsvarssjefen og forsvarsministeren er risikoen for slike krenkelser av Norge nå langt større enn risikoen et for et militært angrep.

Og bør Norge satse på enda større alliert tilstedeværelse i Norge, noe som vil provosere Russland?

«Dersom vi velger å ikke øke vår egen evne, vil allierte måtte ta større plass i Norge», sier oberst Terje Bruøygard i et eget høringsinnspill.

Han har vært sjef for Telemark bataljon og er for tiden instruktør for US Marines i USA.

«En landmakt uten stridsvogner er som et sykehus uten kirurger. Det hjelper ikke å ha verdens beste sykepleiere og anestesileger hvis vi ikke har noen til å løse de tøffeste og vanskeligste oppgavene», har Knut Johannes Støvne uttalt, oberst og med lang karriere bak seg som yrkesoffiser. Her Forsvarets CV90 stormpanservogn, som er et lettere panserkjøretøy enn Forsvarets gamle Leopard tanks. Foto: Stein Bjørge

Dette er hva forsvarssjefen helst vil ha

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har presentert fire ønskelister for ny langtidsplan for Forsvaret (LTP). Det er denne han helst vil ha oppfylt:

  • Åtte fregatter mot i dag fire.
  • Seks Hercules transportfly mot i dag fire.
  • Seks nye havovervåkingsfly av typen Poseidon mot dagens fire utdaterte Orion-fly.
  • Fem nye ubåter mot i dag eldre ubåter i Ula-klassen.
  • 52 kampfly (i dag har Norge overtatt rundt 20 F-35, men det er gamle F-16-fly som fortsatt løser de skarpe oppdragene).
  • 17 kystvaktfartøyer mot i dag 15 av varierende kvalitet.
  • 24 helikoptre for oppdrag over sjø (14 NH90 ble bestilt i 2001, men ingen er foreløpig satt i planlagt tjeneste).
  • 34 taktiske helikoptre. (I dag 12 av typen Bell, men disse begynner å bli gamle.)
  • 27 hærbataljoner mot dagens ti. Flere av disse skal kun eksistere gjennom repetisjonsøvelser.
  • 42.000 heimevernssoldater, 2000 flere enn i dag.

De tre mindre ambisiøse ønskelistene vil ifølge Bruun-Hanssen kun styrke sjø- og landstridskreftene, eller bidrag til internasjonale operasjoner, eller gi litt bedre utholdenhet og reaksjonsevne i Forsvaret.

  1. Les også

    From Russia with love. Eller? PR-krigen mellom Nato, EU og stormaktene hardner til.

Les mer om

  1. Forsvaret
  2. Hæren
  3. Langtidsplan
  4. Sjøforsvaret
  5. Russland
  6. ffi

Relevante artikler

  1. NORGE

    – Vår evne til avskrekking er ikke avhengig av 700 soldater fra US Marines

  2. NORGE

    Her er ny langtidsplan for Forsvaret. Den er langt fra det forsvarssjefen ba om.

  3. NYHETSANALYSE

    Nå må norske politikere bestemme seg for hvor redde de er

  4. KOMMENTAR

    Det verste for Forsvaret er løfter uten penger

  5. KOMMENTAR

    Trump er ingen trumf i nord

  6. NORGE

    Her er forsvarssjefens reaksjon på regjeringens plan for Forsvaret