Storbritannia vil sette i gang med «Datalagringsdirektivet 2.0»
Den britiske regjeringen mener EUs datalagringsdirektiv ikke er effektivt nok mot terrorisme. De vil blant annet overvåke hvilke nettsider innbyggerne bruker og hvem de har kontakt med på Facebook.
Norge skal etter planen innføre EUs datalagringsdirektiv 1. juli. Det krever at informasjon om hvor, hvordan og hvem du kommunisererer med på telefon, mobil eller e-post lagres i et halvt år.
Britene har også innført EUs datalagringsdirektiv, men synes ikke dette er nok i kampen mot terrorisme og alvorlig kriminalitet.
Daily Telegraph skriver at den britiske regjeringen i tillegg til å lagre det EU krever, vil ha en lov som krever at britiske tele— og internettilbydere skal lagre mye mer.
Dette er noe av de vil lagre i tillegg:
- Hvem som kommuniserer med hverandre på Facebook og Twitter
- Hvem du har kontakt med i online-spill
- Hvilke nettsider du besøker
Alt skal lagres i ett år, men innholdet i kommunikasjonen skal ikke lagres. Til sammenligning skal Norge lagre informasjonen som kreves av datalagringsdirektivet i et halvt år.
Press fra «spiontjenester»
Ifølge Daily Telegraph har blant annet britiske MI5 og MI6, som er britenes hemmelige tjenester i henholdsvis Storbritannia og utlandet, presset på for å få gjennom lovforslaget. De mener at i dag er det for lett for en terrorist å komme seg unna overvåking.
Les også:
Det er ikke Regjeringen som skal sitte på dataene, men de enkelte tele— og internettilbyderne.
Den britiske avisen skriver at sikkerhetstjenester vil ha direkte kontinuerlig tilgang til dataene, samt ha mulighet til å rekonstruere dem.
Slakter «personvernregjering»
Ifølge Sunday Times har den britiske regjeringen vært i forhandlinger med internettselskaper de siste to månedene, og skal offisielt annonsere programmet i mai.
Dette programmet har vært foreslått tidligere, men ble lagt i skuffen av den tidligere Labour-regjeringen i 2009. Men nå skal altså de konservative og Liberaldemokratene som sitter i regjering ha gitt godkjennelse til det britiske aviser kaller en «spioneringsplan».
Flere personvernorganisasjoner reagerer kraftig på nyheten. Koalisjonsregjeringen lovet blant annet å slutte å lagre informasjon fra internett og e-poster «uten en god grunn», samt å skjære ned på overvåkingsstaten. Det konservative partiet kritiserte også Labour for sitt uvørne forhold til personvern.
Organisasjonen Big Brother Watch — er en av dem som er sinte på regjeringen.
«Storbritannia er allerede et av landene hvor vi blir spionert mest på offline, og dette er et skamfullt forsøk på å overvåke alt vi gjør online», skriver de i en pressemelding.
Redd for misbruk
Gus Hosein fra personvernorganisasjone Privacy International peker på at dette vil utgjøre en fristelse for hackere.
— Hver eneste hacker, og hver eneste utenlandske regjering har lyst på tilgang til dette, hevder han overfor Daily Telegraph.
Han frykter også at teleselskapene skal bruke disse dataene til kommersielle formål.
Hvordan sikkerhetsregime skal bli rundt disse dataene i Storbritannia er ikke avklart. I Norge er det lagt opp til svært strenge sikkerhetstiltak rundt datalagringsdataene.
En talsmann fra det britiske innenriksdepartementet sier generelt til Daily Telegraph at «Det er nødvendig for politiet og de hemmelige tjenestene å få tak i kommunikasjonsdata i visse tilfeller for å etterforske alvorlig kriminalitet og terrorisme. Og vi møter ofte kommunikasjonsindustrien for å sikre at dette er mulig uten at det går utover folks personvern».
Aktuelt for Norge?
Tidligere i februar ble det kjent at Kripos vil la den norske versjonen av datalagringsdirektivet også inkludere webmail som for eksempel Hotmail. Men det har myndighetene sagt nei til av fare for at innhold kan bli lagret.
Tilhengere av datalagringsdirektivet både i Høyre og Arbeiderpartiet har sagt at de ikke vil utvide det omstridte direktivet til å gjelde innhold – noe en må gjøre om en skal lagre hvilke nettsider du besøker.
Men Georg Apenes, tidligere direktør i Datatilsynet og nå leder av Digitalt Personvern, sier til Aftenposten.no at han er usikker hva norske politikere senere vil finne på.
— Det er umulig å si. Det er ille nok slik det er i dag, men man vet aldri hvor haren hopper, sier Apenes som leder organisasjonen som akter å ta datalagringsdirektivet til retten.
Les også:
Han mener problemstillingen handler om hvor mye frihet man skal ta fra dem som hverken har gjort noe eller har tenkt å gjøre noe galt.
— De som er på hugget i denne saken er interessert i å skaffe seg mest mulig opplysninger om en borgers profil. Men flere og flere både i Europa og USA stiller seg grunnleggende skeptisk til dette, avslutter en relativt optimistisk Apenes.
