– Det er norgeshistoriens største IT-prosjekt og er i så måte norgeshistoriens dårligste IT-idé
Både kvalitetssikrerne til myndighetene og andre IT-eksperter kommer med flengende kritikk av størrelsen og tidshorisonten for det gigantiske helsejournalprosjektet for Kommune-Norge. Helsemyndighetene avviser kritikken.
Tilstrekkelig mange kommuner har skrevet under på intensjonsavtalen. Nå er det ventet en behandling i Stortinget denne høsten.
Det er status i prosessen rundt Akson, helsejournalprosjektet i Kommune-Norge med en pris på 22 milliarder kroner over 17 år.
Men flere fagfolk som følger prosessen tett, mener den ikke høster erfaringer fra tidligere feilslåtte IT-prosjekter av lignende størrelse.
Få oversikt: Dette er avsløringene og krangelen om Kommune-Norges nye journalsystem
Stor sjanse for fiasko i store prosjekter
– Vi har veldig mye erfaring nå, både i Norge og internasjonalt, både i privat og offentlig sektor, som tilsier at størrelse på prosjekter, både i omfang, kostnad, tid og antall deltagere, korrelerer negativt med suksess. Dette har blant annet Magne Jørgensen i Simula jobbet og skrevet mye om, sier Christin Gorman.
Hun er programmerer i konsulentselskapet Kodemaker, som jobber med programvareutvikling. Gorman har jobbet som utvikler i 20 år og over lengre tid fulgt med på prosjektet.
– Akson kommer til å være norgeshistoriens største IT-prosjekt og er i så måte norgeshistoriens dårligste idé når det kommer til IT-prosjekter, mener hun.
Les avsløringen: Konsulentmillionene
Gorman mener det rent IT-teknisk ikke er lurt å organisere arbeidet som et eneste stort prosjekt med leveranser langt frem i tid.
Den nevnte forskeren, Magne Jørgensen, har for ordens skyld uttalt seg positivt om Akson:
– Min vurdering, etter å ha fått mer innsikt, er at det er gjort et bra arbeid med å forberede prosjektgjennomføringen, sier han til Dagens Medisin.
Finansministeren enig for fem år siden
Det er nå fem år siden daværende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) sa disse ordene i en tale til Digitaliseringskonferansen:
«Svært store prosjekter ser ut til å mislykkes to–tre ganger oftere enn middels store. Viktig årsak: for høyt ambisjonsnivå. Vi må redusere størrelsen og kompleksiteten i de enkelte IKT-prosjektene, rette oppmerksomhet mot å lage bedre og mer brukervennlige tjenester.»
«Jeg samstemmer: Lag mindre IT-prosjekter!
For mange er blitt for store.»
Påpeker mangler i styringsdokumentet
Myndighetene, deriblant finansminister Jan Tore Sanner, mottok i slutten av juni kvalitetssikringen av prosjektet fra uavhengige fagfolk. Der står det blant annet:
- «Prosjektet har skjøvet viktige beslutninger og egenskaper ved konseptet foran seg i tid.»
- «Forskning viser at sannsynligheten for at prosjekter mislykkes øker betydelig når omfang og kompleksitet er stort, og varigheten er lang.»
- «Vi anbefaler at løsningen stykkes opp i mindre deler, og at plattformen legger til rette for at tredjepartsprodukter effektivt kan legges på denne.»
Direktoratet uenig i kritikken
– Forskningen det refereres til, gjelder prosjektgjennomføring. Dette har vi lyttet til. Akson skal deles opp i to prosjekter. Prosjektene skal gjennomføres stegvis med flere kontroll- og stoppunkter underveis der det er mulig å stoppe eller justere kursen, sier direktør Christine Bergland i Direktoratet for e-helse.
– En stegvis tilnærming vil redusere risiko og kompleksitet og er i tråd med anbefalingene fra forskningen for store, komplekse utviklingsprosjekter som det blir referert til, mener direktøren.
«Snikutviding»
I prosjektarbeid finnes et fenomen som kalles «scope creep», forsøksvis oversatt til «snikutviding» av Språkrådet.
Det dreier seg om problemet med at prosjekter endres underveis ved at «nye oppgaver gradvis blir lagt til, steg for steg, hver for seg nesten umerkelig».
På Twitter kaller fagfolk denne figuren fra styringsdokumentet «et skoleeksempel på scope creep».
Kjetil Klaussen som tvitret dette, har jobbet som programvareutvikler i nærmere 20 år.
– Fra å være en løsning på et spesifikt problem, tilgang til en pasients historikk, ender man opp med «en løsning på alle problemene i kommunene», mener Klaussen.
Etter å ha lest prosjektdokumentene er utvikleren redd for at man først i 2025, etter å ha brukt 5 til 6 milliarder kroner, vil finne ut om dette var et riktig valg.
– Man går fra å være et prosjekt med et klart definert mål og omfang til å bli et megaprosjekt med ulne mål, uklart omfang og skyhøy risiko fordi man plutselig har store prosjekter med mange avhengigheter på kryss og tvers, mener utvikleren.
Direktoratet for e-helse er forelagt kritikken om «snikutviding».
– Dette er viktig spørsmål i alle store utviklingsprosjekter, ikke minst der det er flere interessentgrupper. Det er kommunene selv som skal styre journalprosjektet, og de må i så fall bli enige om hvorvidt de vil endre omfang fra det som er anbefalt i forprosjektet, sier direktør Christine Bergland.
Lege i Teknologirådet er kritisk
Damoun Nassehi er lege og sitter i Teknologirådet, som gir innspill om teknologiske valg til Stortinget og regjeringen.
– Vi har sett nå under pandemien at vi har fått digitaliserte prøvesvar, dødsattester og meldingsskjema for smittsomme sykdommer (MSIS). Det gjør jo at vi nærmest får formidlet dette i sanntid, sier han.
– Derfor vil jeg heller at man får ut pasientens legemiddelliste (PLL) snart istedenfor å vente i ti år på å få ut luftslottet Akson, som jeg er redd for at vil være utdatert når det er ferdig, sier Nassehi.
Høie tar Sanner i forsvar
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener Akson ikke strider mot Sanners tale fra 2015.
– «Én innbygger – én journal» er nettopp delt opp i flere deler, både som prosjekt og over tid, i tråd med nasjonale og internasjonale erfaringer, sier statsråden.
– Akson vil bli gjennomført skrittvis med muligheter til å stoppe opp underveis hvis det trengs. Under arbeidet med Akson følger vi nøye med på arbeidet med andre journalprosjekter for å kunne lære av andres erfaringer. Dermed er Akson helt i tråd med det Sanner sa i 2015 og føringene i stortingsmeldingen, sier Høie.
