Hun fryktet fødselen skulle vekke gamle traumer. Men det fantes hjelp å få.

Hjelpeapparatet opplever voldsom pågang av familier og små barn som trenger hjelp til å håndtere psykisk sykdom.

Klinisk pedagog Renate Cordier ved Sped- og småbarnsenheten ved Bup Grorud møter mange familier som trenger hjelp og veiledning.

I tolv dager satt hun isolert fra resten av familien. Alene i karantene. Fire måneder gravid og grepet av en enorm redsel.

– Jeg var så redd for alt. For å bli mamma, for å gjøre noe feil. Redd for å ikke være en god mor og kjæreste, redd for å bli forlatt. Og redd for at fødselen skulle vekke opp gamle traumer, forteller kvinnen.

Tidligere erfaringer har lært henne at hun må si ifra. Og allerede på første jordmorbesøk nevnte hun angsten og de vonde tankene. Hun ble henvist til sped- og småbarnsenheten ved poliklinikk for barn og unges psykiske helse (Bup) Grorud.

– Jeg sa at jeg trenger hjelp. Jeg fikk ikke hjelp da jeg var yngre, nå må dere hjelpe meg.

Hver dag i karantene ringte den kliniske pedagogen fra Bup til henne. Så kom hun inn til samtaletimer. Gjennom hele svangerskapet og etter fødsel ble hun fulgt opp med samtaleterapi. Barnets psykiske helse, utvikling og relasjonen mellom forelder og barn var fokus i timene.

– Jeg tror det har gjort meg til en tryggere mor. Hvis jeg ikke hadde fått den oppfølgingen, hadde jeg nok vært mange turer på legevakten fordi jeg ikke hadde stolt på meg selv og mitt eget instinkt.

I sandkassen prøver man å få barnet til å fortelle gjennom lek.

Eget tilbud for de yngste

En sandkasse med lekedyr og figurer står oppstilt. Et barn har akkurat vært her med familien sin for å uttrykke sine tanker gjennom lek i sandkassen.

Behandlerne ved Bup Grorud prøver å hjelpe barnet til å fortelle gjennom lek hvordan det har det og hva det har opplevd.

– Man må ikke glemme at også de minste barna har en psykisk helse, sier Live Nygård, psykologspesialist og enhetsleder.

Ved enheten som ligger under Ahus, har de et eget tilbud til barn mellom 0–5 år og deres foreldre. Den betjener bydel Stovner, Grorud og Nittedal kommune. Enheten har psykologer, leger og pedagoger med spisskompetanse på hvordan man når inn til de minste barna.

Ofte møter de gravide og foreldre som sier at de ønsker at barnet deres skal få en annen barndom enn det de selv fikk. At de vil gjøre ting annerledes.

– Det er samfunnsøkonomisk viktig å bryte generasjonsoverføringen av psykiske lidelser. Og vi kan forebygge smerte ved å komme tidlig inn med hjelp, sier Nygård. Hun viser til at hjerneutviklingen er på sitt raskeste i svangerskap og barnets to første leveår.

Pandemien og tiltakene rundt kan ha ført til en del av pågangen til Sped- og småbarnsenheten ved Bup.

Voldsom pågang

Som Aftenposten tidligere har skrevet, ble 6000 flere barn og unge henvist til Bup i fjor. For de minste barna ved Bup Grorud er det samme trend og en økning på 58 prosent i antall henvisninger siden sommeren 2020.

– Vi har hatt en jevn stor pågang siden nedstengningen. Og vi tror det kommer til å fortsette, sier Nygård.

En av årsakene er pandemien og tiltakene. Isolasjon har vært belastende for mange. Det har vært et redusert tilbud til gravide og i barsel. Noen har mistet jobben og strever økonomisk. Samtidig merker teamet ved Bup at helsestasjonene er blitt flinkere til å fange opp og henvise.

Hovedinntrykket er at flere av dem som kommer til Bup, nå føler seg utrygge.

– Det som før var naturlig med et nettverk, venner og avlastning, er borte. Da står man igjen som sårbar, utrygg og ensom, forteller Nygård.

Renate Cordier er klinisk pedagog og familieterapeut ved sped- og småbarnsenheten. Hun forteller om barnehagebarn som strever med at rammene rundt dem har endret seg i takt med smitteverntiltakene.

– I flere saker merker vi endring hos barn i barnehagealder under pandemien. Det ble blant annet rapportert om mer engstelse og uro. Det har vært mye av og på i barnehagelivet, noe som kan prege dem, sier Cordier.

Enhetsleder Live Nygård (t.v.) og terapeut Renate Cordier ønsker oppmerksomhet rundt små barns psykiske helse.

Filmer barna i lek

En viktig del av arbeidet skjer gjennom filming. Små kameraer som filmer mor og barn i lek. Eller et observasjonsrom med kamera på veggen der man kan se hvordan far og barn sender ball til hverandre.

– Vi gjør det for å forstå samspill i en naturlig setting og fordi relasjon mellom barn og foreldre er en viktig del av barnets psykiske helse, forteller Cordier. Teamet ønsker å se hvordan barnet reagerer på ting og hvordan det forholder seg til foreldrene.

Hennes erfaring er at mange foreldre får noen aha-opplevelser når de ser seg selv sammen med barnet.

– Det magiske er å stoppe opp og spole sakte eller se på ting om igjen, sier hun.

Burde vært fanget opp tidligere

De ansatte vil fortelle om tilbudet fordi de er redde for at man glemmer de minste barna.

– De er mye hjemme bare med foreldrene, og deres behov er mindre synlige.

Nygård forteller at mange av dem som senere kommer til Bup som ungdommer, kunne vært hjulpet tidligere.

Sped- og småbarnsteamet mener det er viktig å spesialisere seg på de minste. De viser til forskning som har pekt på at hvordan foreldre har det psykisk, kan påvirke samspill og tilknytning, noe som kan prege barnets utvikling og psykiske helse senere i livet.

Filming av samspill mellom små barn og foreldre er en viktig del av arbeidet ved enheten. De aller fleste gir sitt samtykke til filming.

Bygger ned

– Det norske tilbudet innen sped- og småbarnsområdet er unikt, sier Kari Slinning. Hun leder og koordinerer et nasjonalt spedbarnsnettverk av forskere og klinikere ved de fire kompetansesentrene for barn og unges psykiske helse i Norge.

Hun mener egne spesialiserte avdelinger eller fagteam for de minste barna og foreldrene deres er et nødvendig tilbud for å sikre spisskompetanse for denne gruppen. Slik at de får rask og effektiv behandling.

– Vi har registrert en uheldig trend de siste årene, der en rekke etablerte sped- og småbarnsteam på Bup-ene i Norge ikke prioriteres i samme grad som for ti år siden. Team oppløses, og fagpersonene må behandle barn fra 0–18 år eller dekke et større aldersspenn 0–10 år. Dermed har de ikke muligheten til å videreutvikle spisskompetansen på de minste og blir generalister, sier Slinning.

Bup i journalen

En aktiv baby leker på gulvet med moren sin. Det har gått et halvt år siden de var hos Sped- og småbarnsenheten sist.

– Det er her jeg har følt meg trygg, forteller mammaen, som i dag ikke trenger hjelp fra Bup.

Hun ønsker at andre skal vite at det å ha Bup i barns eller mors journal, ikke er negativt.

– Jeg har ikke lagt skjul på at vi har vært her. Det er bedre å ha det i journalen enn å ikke ha det godt.

Effekten av terapien gjør at hun nå nyter mammatilværelsen.

– Det kunne gått mye verre. Jeg er redd jeg ville havnet i en dyp fødselsdepresjon.