Mer enn én av ti elever med innvandrerbakgrunn er redde for å bli etterlatt i utlandet mot sin vilje

Noen unge i Norge går på skolen, sparker fotball og har venner. Men de lever i frykt for hva foreldrene deres kan finne på.

Over 3300 elever på videregående skole i alle landets fylker har svart på spørsmål om negativ sosial kontroll. Mange unge elever har det greit, men ikke alle:

• Én av ti unge opplever at foreldrene deres ikke ville akseptert at de hadde sex utenfor ekteskapet.
• Mer enn én av ti tror ikke at de hadde fått foreldrenes aksept for å velge en annen religion
  enn foreldrenes.
• To av ti unge tror ikke at foreldrene hadde akseptert at de hadde sex med samme kjønn.
• Mer enn én av ti elever med innvandrerbakgrunn er redde for å bli etterlatt i utlandet mot sin vilje.

Det fremkommer i en studie om omfang av negativ sosial kontroll som er utarbeidet for Integrerings – og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Rapporten er utarbeidet av Proba samfunnsanalyse og blir presentert på et seminar tirsdag.

– Dette er en alvorlig utvikling. Barn som vokser opp i Norge, skal ikke være redde for å bli etterlatt i utlandet mot sin vilje, sier nyslått arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik.

Hun sier at den nye regjeringen vil fremme forslag til endringer i straffeloven som skal tydeliggjøre den omfattende kontrollen disse barna kan bli utsatt for.

Streng kontroll fra religiøse foreldre

Forskerne har spurt elever på 1. og 2. trinn på videregående skoler i alle landets fylker. Analysen er basert på svar fra 3361 elever. 650 av disse har innvandrerbakgrunn. Undersøkelsen ble gjennomført fra slutten av april frem til skoleslutt i juni 2021.

Studien viser at det er flest unge med innvandrerbakgrunn som opplever negativ sosial kontroll, ikke minst unge muslimer.

• Muslimske foreldre som er opptatt av religion, utøver særlig sterk kontroll overfor sine unge når det gjelder parforhold, seksualitet og vennskap.
• Særlig unge med muslimsk trosretning opplever restriksjoner knyttet til for eksempel skoleturer, skoleball og sex- og samlivsundervisning.

Rett til å velge selv

IMDi-direktør Libe Riber-Mohn påpeker at det fortsatt er det behov for å styrke kompetansen i politi, Nav, skole og barnevern.

– Det er viktig å ha et best mulig kunnskapsgrunnlag for å kunne målrette innsatsen og sikre at flest mulig barn og unge har få mulighet til å leve et fritt liv.

– Hva sier du til at en av ti unge forteller at de frykter å bli sendt til utlandet mot sin vilje?

– Det er altfor mange, det er alarmerende. Det er behov for systematisk arbeid på bred front. Både rettet mot innvandrerbefolkningen, men ikke minst også mot nyankomne innvandrere og flyktninger.

Hun er også bekymret over at unge muslimer opplever streng negativ sosial kontroll, spesielt når det gjelder parforhold og seksualitet før ekteskapet.

– Men unge muslimer lærer at i islam er sex utenom ekteskapet ikke lov?

– Ifølge norsk lov er det lov å ha sex, selv om du ikke er gift eller er sammen med en av samme kjønn. Vi lever alle med forventninger fra omgivelsene om viktige livsvalg, men i Norge har man noen grunnleggende rettigheter. Det er viktig for norske myndigheter å vise at alle har rett til å velge sin vei, uavhengig av hva foreldrene tror på.
Hun minner om at også unge uten innvandrerbakgrunn, men som har foreldre som oppfatter religion som viktig, opplever en noe sterkere grad av negativ sosial kontroll når det gjelder seksualitet. Det gjelder blant annet unge kristne.

Bruker Gud for å kontrollere unge

– Å bruke Gud for å styre andres adferd er en svært effektiv form for sosial kontroll, sier Hadia Tajik.

– For den som blir utsatt for det, er det en enorm belastning. Jeg er opptatt av at unge som vokser opp i Norge, skal kunne leve et fritt liv. Hvis de fra ung alder fratas muligheten til å sette sine egne grenser, risikerer de også ikke å bygge kompetansen og forutsetningene for å gjøre det som voksne. Disse resultatene er derfor opprørende å lese om, sier hun.

IMDi presenterer også ferske tall fra minoritets- og integreringsrådgivere som også viser at flere unge frykter å bli send til utlandet mot sin vilje (se fakta). Disse rapportene viser at pandemien har ført til at en del unge ble utsatt for økt kontroll. Konfliktnivået i familiene økte. Færre unge ble sendt vekk, men reisevirksomheten har tatt seg opp i takt med at flere land har åpnet opp. Og flere frykter altså å bli sendt til utlandet mot sin vilje.

De unge svarer i undersøkelsen at de tror foreldrene vil sende dem til utlandet for at de skal få en alternativ skolegang. Rundt tre av ti tror det er fordi foreldrene har et ønske om at eleven skulle bli oppdratt i familiens kultur. Nesten like mange tror det beror på at vedkommende har gjort skam på familiens ære.

Politiet har tidligere pekt på at barnevernets inngripen kan utløse bortsending av barn til foreldrenes hjemland. Dette har også rådgiver Hølje Haugsjå i organisasjon Info 123 erfart. Organisasjonen arbeider med somaliske miljøer i Norge.

– Somaliske foreldre sliter mer enn andre med sine tenåringsbarn i møte med den norske kulturen. Mange barnevernssaker gjelder tenåringer der fortvilte foreldre ønsker å sende barna til gamlelandet. Det er dramatisk. De unge vet ikke helt hva de blir utsatt for. Jeg tror nøkkelen er at somaliske foreldre må få høyere tillit til barnevernet.