Norge

Effektiv kjøretid Oslo-Bergen-Oslo: 18 timer og 45 minutter

Om alle planer for veiutbedring mellom Oslo og Bergen realiseres vil reisetiden innen ti år forkortes slik: Rv 7: 17 minutter. E 16: 19 minutter.

Paul van den Hoven har kjørt bil i Norge nesten hvert år de siste 15 årene. Det er sikkert vanskelig å lage god vei i dette terrenget, sier en tålmodig og forståelsesfull nederlender. Her ved Hallingdalselven nær Bromma på Rv 7.
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist
Ikke trollstigen, men trollstien. Men ingen kolonnekjøring denne vakre sommerdagen på Rv 7 over Hardangerviidda.
Så lenge Gudvangatunnelen langs E16 er stengt må bilistene kjøre omveier. Her Mørkedalen i Sogndal på vei opp til Vikafjellet.
Ensom lastebil på Rv 7 over Hardangervidda.
Samisk utsalg langs Rv 7 over Hardangervidda.
Ikke alle lys i tunnelen virker, som her på E16 mellom Bergen og Voss. Tunnelen har lys i taket, det virker bare ikke.
En vennlig sjel har forbarmet seg over engelsktalende reisende og føyd "closed" til med tusj på skiltet som forteller at Gudvangatunnelen langs E16 er stengt.
Dette er en av de to hovedveiene mellom Oslo og Bergen. Rv 7, her smal og uten midlinje.
Vi valgte å kjøre Rv 7 til Bergen, og E 16 tilbake til Oslo. Effektiv kjøretid til: 8 timer og 15 minutter. Retur: 10 timer og 28 minutter.

Se bildeserie fra hele reisen øverst i saken.

Rv 7 og E16 er hovedveiene mellom Oslo og Bergen. Her har tusenvis av turister, vogntogsjåfører, forretningsreisende og andre bilister slitt seg frem i sommer. Eller ikke kommet over, vinterstid.

På to dager brukte vi 18 timer og 45 minutter på å kjøre 1032 kilometer for å teste de to hovedveistrekningene. For å kunne fortelle akkurat hva som møter bilistene, og se om tidligere runder med valgløfter er fulgt opp.

Vi testet Riksvei 7 over Hardangervidda til Bergen, og E16 om Sogn og Fjordane tilbake til Oslo. Det ble to lange dager i bil.

Gjennom «sentrum»

Skal du kjøre en av disse veiene fra Oslo til Bergen, så må du først komme deg til Hønefoss. Der skiller veiene lag. Vi tok av mot venstre, inn på riksvei 7. Da kom vi etter kort tid til Sokna. Det er et sted hvor de politiske løftene nå blir realisert.

Ny vei er under bygging.

For bilistene er den gode nyheten at denne delen av hovedveien mellom Oslo og Bergen skal få en splitter ny trasé. Den ikke like gode er at en del av nyveien skal ha maksfart på 40 km/t og fartshumper fordi den går gjennom sentrum av det bittelille tettstedet.

— Hvorfor det?

— Det er trafikken som er med på å holde Sokna i live. Uten den ville det blitt et veldig dødt sentrum, svarer Ingrid, en kvinne i 60-årene som helst ikke vil ha etternavnet på trykk.

Trodde ikke på ny vei

Hun har opplevd alle de tre store veidebattene som har vært om Sokna–Ørgenvika, den første på 1970-tallet. Hun har selv vært sterkt engasjert. Hun krevde at den nye hovedveien skulle gå utenom sentrum fordi hun var bekymret for sine barns sikkerhet.

Men nå er barna blitt store, og Ingrid har ombestemt seg.

— For å være ærlig så trodde jeg ikke det ville bli noen ny vei denne gangen heller, derfor engasjerte jeg meg ikke like mye, sier hun.

Les også

Ny rapport: - Over 6000 km for mye riksvei i Norge

Arild Nøtteberg (58) vil også ha hovedveien gjennom sentrum.

— Handelsnæringen får jo sitt av at noen av bilistene stopper. Det bidrar til at vi har det miljøet vi har, sier han.

- Hva med hensynet til bilistene som ønsker å komme seg fort frem?

— Det er jo bare snakk om noen sekunder. Så travelt kan vi ikke ha det, sier en kvinne som ikke ønsker å oppgi navnet sitt.

Forståelsesfulle turister

På veien videre mot Hardangervidda ser vi at flere har tenkt som Sokna. Riksvei 7 går gjennom tettsted etter tettsted, med fartsgrense på 40 km/t. Veikvaliteten varierer kraftig, fra god kvalitet på relativt nylagt veidekke, til veier med humper, dype rifter og hull. For bilisten gir det en følelse av gyngende vaskebrett.

— Det vil være urettferdig å sammenligne norske veier med veiene i Nederland. Vi har jo ikke så mye telehiv som dere har i Norge.

Paul og Mandy van den Hoven sitter sammen med sønnen Kjeld på en benk og ser på Hallingdalselven bukte seg forbi under solen mens de spiser lunsj nær Bromma. De har vært i Norge nesten hver eneste sommer de siste 15 årene.

Teorien de har utviklet er at det må være vanskelig å bygge gode veier i et klima som det norske. I tillegg til den dårlige veikvaliteten, har de spesielt merket seg at vi i Norge bygger fartshumper i veiene uten at disse blir merket. For familien som kjører rundt med en diger campingvogn, har det gitt mange ryddejobber i feriehuset på fire hjul.

— Når vi kjører til Norge på ferie, så vet vi at det blir en humpete tur, sier Mandy og smiler.

Misfornøyd yrkessjåfør

Vi kjører videre og konstaterer at veiskiltene som varsler dype spor i veibanen, holder hva de lover. Mange steder er en av kjøreretningene stengt på grunn av veiarbeid eller annet, og strekningene er lysregulert.

På enkelte av veistrekningene som er blitt utbedret de siste årene, har veiene fått et rumlefelt i midten. Det skal varsle fører om at han eller hun er på vei over i motgående kjørefelt. På langt flere strekninger virker hele veibanen som et eneste stort rumlefelt.

Les også

Vedlikehold av veiene kan bli opp til 55 milliarder dyrere enn antatt

Slik er det også over snaufjellet, hvor veistandarden er svært dårlig.

— En skikkelig drittvei, sier Zamir Avdik (33) resolutt.

Han sitter i førerhuset i et vogntog på en rasteplass midt på Hardangervidda. Han kjører fast mellom Gjøvik og Bergen, og bruker vanligvis E16. Men etter brannen i Gudvangatunnelen på E16 bruker han nå den andre hovedveien mellom Østlandet og Vestlandet.

Det gir ikke mersmak.

— Dette burde bare vært en turistvei. Denne veien er så dårlig at jeg bruker mye lengre tid enn jeg ellers ville brukt, og det betyr at jeg bruker mer drivstoff også, sier han.

Bompenger, for hva?

På vei nedover på vestsiden av fjellene passerer vi den storslåtte Vøringsfossen, kjører gjennom Eidfjord og ser etter hvert et nytt kjempestort veiprosjekt: Hardangerbroen. Den gjør riksvei 7 til en fergefri hovedvei mellom landets to største byer.

Har du dårlig tid så er det muligens lurt å forlate riksvei 7 etter Vallaviktunnelen, og kjøre rett frem på riksvei 13 i retning Voss. Men vi er her for å teste riksvei 7, og kjører derfor mot Granvin. Da kommer vi først til veier som er så smale at det er bare så vidt vogntog og personbiler kan passere hverandre. Så blir det smalere.

Før Ålvik passerer vi en bompengestasjon som med sin automatikk avkrever oss 43 kroner. Det er fristende å stille seg spørsmål om hvilken ny vei vi egentlig betaler for. Vi er helt sikre på at det ikke er den vi kjører på, for den er av svært gammel dato. Nok en gang blir vi automatisk tømt for 43 kroner før vi kjører over Kvamskogen, og etter 8 timer og 15 minutter i bilen ankommer vi Bergen. Distansen som er tilbakelagt, er 472 kilometer.

Stengt vei

Da vi dagen etter setter oss i bilen igjen for å teste E16, hadde vi selvfølgelig fått med oss at brannen i Gudvangatunnelen medførte at E16 var stengt. Men skal vi først teste E16, så kan vi da i det minste kjøre så mye av denne fergefrie stamveien mellom Bergen og Oslo som det lar seg gjøre.

Derfor la vi et Bergen i strålende solskinn bak oss, og kjørte gjennom et utall tunneler mot Voss. Dødsveien er dette kjent som på Vestlandet, på grunn av en rekke tragiske ulykker. Sikringstiltakene som er gjennomført, ser ut til å begrense seg til smale rumlefelter midt i veien på enkelte strekninger, andre steder ikke noe. Nok en gang betaler vi automatisk 43 kroner.

Les også

Veidirektøren ville bygget dagens veinett om igjen

Voss bærer sterkt preg av at det bygges ny vei, nok et sted hvor velgere nå ser at valgløftene følges opp. I Vinje må vi ta farvel med E16, og ta av på riksvei 13. Et beskjedent lite skilt på forteller at E16 er stengt lenger fremme ved Gudvangatunnelen. Med tusj er det påført "closed". Flere utenlandskregistrerte biler lar seg ikke merke med dette, men finner det nok ut 25 kilometer lenger fremme.

Omkjøring over fjorden

Omkjøringen tar oss over Vikafjellet, over Sognefjorden, gjennom Sogndal, tilbake over Sognefjorden og endelig til E16 i Lærdal.

På nordsiden av Sognefjorden stuper fjellene så dramatisk ned i fjorden at det tilsynelatende bare var en smal fjellhylle igjen å bygge vei på. Det er møteplasser, men køer av personbiler og vogntog, bobiler og campingvogner kjører seg likevel fast.

I det samme vi ser veien bli litt bredere, ser vi også bompengestasjonen som bekrefter at den automatisk har trukket oss for 30 kroner.

Vel fremme i Lærdal gjenforenes vi altså med E16, og det er et gjensyn som straks er hjertelig. Herfra er veien ren fløyel sammenlignet med det vi har kjørt på. Det varer dessverre bare noen kilometer, og så blir det til verre og verre. På vei opp mot Filefjell er E16 en anleggsplass hvor vi så vidt kan lure oss frem.

Dårlige karakterer

Videre mot Valdres og ned mot Hønefoss igjen varierer veistandarden veldig mye, fra gode veier med ny asfalt via gammel vei med humper og sprekker til anleggsområder hvor velgere kan se at løftene fra en annen valgkamp er i ferd med å bli realisert.

Da vi kunne parkere bilen tilbake i Oslo hadde vi brukt 10 timer og 28 minutter på å kjøre 560 kilometer.

Statens vegvesen gjennomfører selv målinger av kvaliteten på veiene, blant annet måler de spordybde og jevnhet. Tallene bekrefter det vi selv opplevde: 46 prosent av riksvei 7 og 29 prosent av E16 får karakteren "dårlig" eller "svært dårlig".

Hvordan opplever du standarden på hovedveiene mellom landets største byer? Si din mening i kommentarfeltet.

Les også

  1. Norske bomrabatter reddet av fjord og fjell

  2. Norge bygger ikke veiene som lønner seg mest

  3. Bilistene må betale hele kostnadssprekken

  4. NHO: Kunne investert 355 milliarder i samferdsel

  5. Nytt anslag: Etterslepet på veiene kan koste opp til 75 mrd. kroner

  6. Veidirektøren ville byggetdagens veinett om igjen

  7. Kutter riksvei 7 med 20 km

Les mer om

  1. Samferdsel