Norge

- Én seiler. En annen kan. Da er det ingen krise

Kjøp flere reservedeler. Det anbefalte de som forberedte kjøp av Norges største krigsskip. Les hvorfor forsvarssjef Harald Sunde mener det ikke er noen krise i marinen.

Det er nå vi har fått oversikten over hvilke reservedeler vi trenger til fregattene, sier forsvarssjef Harald Sunde. Han avviser at situasjonen for landets fem største krigsskip er kritisk. Her er Sunde fotografert under øvelsen Cold Response i februar 2012.
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Forsvarssjef Harald Sunde bekrefter at det var Forsvaret selv som besluttet å takke nei til en drifts— og reservedelsavtale med det spanske verftet som bygget marinens fem stolte fregatter.

Dette var imidlertid mot anbefalinger som ble gitt den gang Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) forberedte kjøpet av skip til over 20 milliarder kroner.

I dag - syv år etter at den første fregatten seilte inn Oslofjorden - sier Sunde at man har fått en mye bedre oversikt over hvilke reservedeler som trengs, og hvor lang bestillingstid som på påregnes.

Dette er på et tidspunkt da én av fregattene ligger permanent til kai på Haakonsvern utenfor Bergen, to er til tilvedlikehold, én ligger til kai og kan utføre noen oppdrag med begrenset besetning og kampkraft, og én seiler i Adenbukten på piratjakt.

Les også

Bli med om bord i en fregatt

Det er også på et tidspukt da det fortsatt vil ta flere år før fregattene får helikoptrene som skal stasjoneres fast om bord, og der besetningene er trent opp på alle våpensystemer som etter planen skal bygges inn i fregattene.

— At én seiler motbeviser krise

En rekke kilder i fregattsystemet nøler ikke med å bruke ordet krise om situasjonen. Det avviser forsvarssjef Harald Sunde.

- Hvordan akter Forsvaret å håndtere situasjonen rundt fregattene?

Liv og røre om bord på broen på "KNM Otto Sverdrup" i 2010. Nå ligger denne fregatten permanent ved kai på Haakonsvern utenfor Bergen, ribbet for en rekke viktige deler.

— Jeg vil avvise at det eksisterer noen krise i fregattvåpenet. Ett eksempel på dette er at KNM Fridtjof Nansen i dag seiler som kommandofartøy i NATO i operasjon Ocean Shield, (piratjakt, red. anm.) og gjennom hva jeg selv har sett og de tilbakemeldinger vi får via våre allierte, bidrar fartøyet på en fremragende måte. Vi har i tillegg to mannskaper og fartøy på ulik operativ status.

- Hvordan opplever du selv at flere av disse fartøyene ligger enten i tørrdokk eller permanent ved kai, grunnet både mangler i besetninger, utfordringer teknisk vedlikehold og det faktum at deler hentes innbyrdes fartøyene i den grad at dette alene hemmer og eller lammer fartøyene?

— Forsvaret var klar over at reservedelsbehovet ville være vesentlig større enn de delene vi anskaffet helt i starten. Men det ble gjort et bevisst valg ved å vente med å anskaffe store mengder reservedeler før Sjøforsvaret og FLO hadde opparbeidet seg tilstrekkelig driftserfaring, sier Sunde.

Les også

Forsvarsministeren om fregattene: Sjøforsvaret har selv ansvaret

— En av fregattene har nå vært igjennom et såkalt hovedvedlikehold i tørrdokken på Haakonsvern. Gjennom dette har vi nå skaffet oss en mye bedre oversikt over hvilke reservedeler som trengs, og på hvilken responstid. Det faktum at deler hentes innbyrdes er en kjent og en villet tilstand fordi det ikke ville være økonomisk forsvarlig å anskaffe hele reservedelsbehovet før tilstrekkelig driftserfaring er på plass. Denne erfaringen er nå på plass og endelig reservedelsanskaffelse er under planlegging og vil bli foretatt de nærmeste årene.

- Aftenposten blir foreholdt at det faktisk bare er to av fregattene som har bestått Sjøforsvarets eget krav til operativitet, altså kampkraft?

— Vi har en modell der tre av fartøyene seiler operativt, ett fartøy er opplæringsfartøy ved kai med redusert besetning og ett fartøy er i inne til såkalt tungt vedlikehold. Denne driftsmodellen var utgangspunktet for den politiske beslutningen om å anskaffe nye fregatter og ligger fremdeles til grunn for de årlige bevilgninger. Sjøforsvaret har til enhver tid tre seilende besetninger tilgjengelige. Tre seilende besetninger betyr at ett av fartøyene i perioder er under oppøving – dvs under trening for å nå tilstrekkelig operativ kapasitet og kvalitet. En slik oppøving skjer normalt etter at ny besetning er formet eller ved store personellutskiftinger, sier Sunde.

Les også

Superfregattene kostet 20 mrd. I dag seiler kun ett til to av dem.

I Aftenposten mandag forklarte Sjøforsvaret selv at det at en fregatt "seiler" ikke betyr at den faktisk gjør det, men at den teoretisk kan gjøre det. Og at utpekte besetninger kan bestå av personer som til daglig har roller innenfor Forsvarets skolesystem, eller i det private næringsliv.

Sprer erfaringen på flere

— Per i dag seiler Sjøforsvaret bare to fartøy, siden KNM F Nansen seiler med et roterende system med to besetninger. Dette gjøres for å fordele belastningen, og gi flere mannskaper den erfaringen deltakelse i Adenbukten gir, sier Harald Sunde.

"KNM Otto Sverdrup" ved Akershuskaien i Oslo.

— Den besetningen som er hjemme er på ferie, avspassering eller i tjeneste, men er tilgjengelig på kort varsel dersom behov. Det er tilgjengelige og operative fartøy på Haakonsvern dersom dette skulle bli nødvendig, sier han.

Vil ikke snakke om kampkraft

- Aftenposten blir også foreholdt at selv de operative fartøyene mangler så mye utstyr at det vil hemme dem i alvorlig grad dersom de skulle bli involvert i en konflikt som ikke handler om piratjakt?

— Detaljert teknisk status på fregattene er gradert informasjon, men de fartøy som seiler med mannskaper er utrustet for å kunne ha en høy operativ status, sier Sunde.

Aftenposten har også spurt hva Sundes egen holdning var den gang to forsvarssjefer etter hverandre satte seg i mot kjøp av et nytt MTB-våpen, med seks fartøyer, noe flere i dag hevder at går ut over økonomien for fregattene. Det svarer ikke Sunde på, men hopper til 2011.

— I det fagmilitære rådet i 2011 året foreslo jeg å videreføre MTB-våpenet. Det er ingen endringer i dette standpunktet. Norge trenger nettopp slike mindre, raske og godt bestykkede korvetter for å kunne forsvare vår lange kyst, sier han.

- Hvordan ser du for deg at Sjøforsvaret skal kunne håndtere drift av både fregatter, MTB-våpen, fornyelse av ubåtvåpenet og innkjøp av nye kampfly?

— Moderniseringen av Forsvaret og tilpassing av driftsprofil er en del av den kontinuerlige langtidsplanleggingen for Forsvaret. Konsekvenser av innføringen av nye kampfly, annet materiell og eventuelle nye ubåter er en del av denne prosessen, sier Sunde.

Anbefalte flere reservedeler

Hans Georg Hygen i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) var prosjektkoordinator og hadde et medansvar da FLO planla fregattkjøp og forberedte driften av dem.

— Vi gjorde meget grundige analyser av levetidskostnader, brukte både interne og eksterne ressurser, med bl.a. Veritas. Ganske ferske rapporter jeg har lest fra driften av fregattene dokumenterer at våre analyser stemte godt.

Svalbardfjellene i høstsol ruver over fregatten "KNM Otto Sverdrup". En av marinens oppgaver i nord er å vise seg frem.

— Men ble analysene tatt til følge da skipene ble bestilt?

— Arbeidet ble for så vidt benyttet i rapporter og plangrunnlaget, i prosjektfasen.Særlig var Forsvarsdepartementetsvært opptatt av driftskostnader, mens prosjektlederne naturlig nok var mer opptatt av å fåmest mulig fregatt til avtalt tid og pris. Hvor mye ressurser man fra starten av skal sette av til reservedeler er alltid en intern utfordring, ogsærlig når man utvikler et nytt fartøy og inngår kontraktfør alle delsystemene er valgt.Det finnes ingen fasit for hva som er riktig.

Sette av mer penger

- Hva ble anbefalt fra din side?

-Jeg argumenterte vel for et behov for å sette av mer penger til reservedeler. Det ble da også kjøpt noen, kritiske reservedeler, ting som det tar lang tid å få levert, i tillegg til deler som man visste det ville bli behov for. Men policyen var at ut over dette skal vi kjøpe når vi har fått driftserfaring og serhva som trengs, for ikke å bli sittende med mange deler på lager. Jeg mener i dag at løsningen ble fornuftig. Men det vil alltid være etspørsmål om hvor myereservedeler som skalinngå i prosjektmidlene og hvor mye som skal kjøpessenere og belastes organisasjonen som skal drifte skipene.Ved å kjøpe såpass lite som man gjorde i starten må man kjøpe desto mer etterpå.

- Og konsekvensen ser vi i dag?

— Vi kunne endt opp også i den andre enden, at vi kjøpte det leverandøren mente vi kom til å trenge, og som erfaringsmessig ville være alt for mye. Vi har gått på den smellen før i Forsvaret. Man ender opp med deler man aldri får brukt. Personlig tror jeg at vi har fått svært mye fregatt for pengene,dvshøy kvalitet til en rimelig kostnad, sier Hygen.

Les også

  1. - Fregattskandalen kan ikke bortforklares

  2. Har stridsevne - skal gjøre store forbedringer