Norge

Ny nedtur for norske breer

2017 har vært en dårlig år for breene våre. Tall fra NVE viser at 21 breer har trukket seg tilbake, kun én har gått motsatt vei.

Nigardsbreen ved Jostedalsbreen har i løpet av 2017 trukket seg tilbake med 54 meter. Berit Roald / NTB scanpix

  • Arve Henriksen
    Journalist

Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, gjør hvert år såkalte frontmålinger for et utvalg av de 2534 breene som finnes her i landet.

Målingene viser bevegelsene i massebalansen, altså forholdet mellom hvor mye snø som har falt på breen i løpet av vinteren, og hvor mye snø og is som smelter bort om sommeren.

Årets målinger er nedslående.

Tallene fra NVE viser at av de 31 breene som er blitt målt, så har 21 av disse trukket seg tilbake.

Ni breer er uendret.

Kun én har hatt en svak fremgang.

Senioringeniør Hallgeir Elvehøy. Berit Roald/ NTB scanpix

– Det vi har sett de senere årene er at høsten er blitt lenger, og dermed blir vinteren kortere. Da får vi mindre snø og desto mer snøsmelting, sier Hallgeir Elvehøy, senioringeniør ved NVE.

Han har forsket på breer i 25 år.

Rundt Jostedalsbreen, Norges største bre, med sine 474 kvadratkilometer, så har syv målte breer i snitt trukket seg tilbake 20 meter. Denne ligger i Sogn og fjordane.

Størst tilbakegang hadde Nigardsbreen, i Luster kommune, også det i Sogn og Fjordane fylke, denne breen har trukket seg tilbake med 54 meter.

Deretter følger Gråfjellsbrea ved Folgefonna i Hordaland fylkes, med 43 meter og Koppangsbreen i Lyngen i Troms, med 32 meter.

– Det verste for breene er varme sommere. Det spiller mindre rolle at det regner. Det er lite varme i regn, men hvis du derimot har varm luft som blåser inn over breene, så bidrar dette til økt snøsmelting, sier Elvehøy.

Tallene fra NVE viser at mange breer opplevde en vekstperiode på 1990-tallet.

Siden år 2000 har imidlertid alle breene minket.

Svelgjabreen er unntaket

I Sør-Norge har 15 av 24 målte breer trukket seg tilbake.

Den ene breen som har vist fremgang i år er Svelgjabreen på sørsiden av Folgefonna.

Den har hatt en svak vekst.

– Jeg har egentlig ikke noen god forklaring på dette, men akkurat denne breen er litt annerledes enn de andre. Den er tykk og slak, samtidig som det kommer mye nedbør i dette området, sier han.

Elvehøy legger ikke skjul på at han er bekymret for den utviklingen de nå er vitne til. Norske breer er blant annet viktig for turistnæringen.

– Jeg vil påstå at vi blir en fattigere nasjon hvis isbreene blir borte. Nå tror jeg ikke breene kommer til å forsvinne i løpet av noen få år, men vi har eksempler på steder hvor man har måtte slutte med breguiding fordi breene er blitt borte, sier han.

Ambivalent forhold

– Er breer i tilbakegang farligere å bevege seg på?

– Jeg vil heller snu på det. Nå breer går fremover, så er de mer aktive. Da oppstår det flere sprekker og ras. Når breer trekker seg tilbake, så avtar bevegelsene i isen og det blir mindre oppsprekking. Da er det færre skjulte farer å se, sier han.

De norske breene har den samme negative utviklingen som breer i resten av verden. Elvehøy vet hva som må til for at tilbakegangen skal snu.

– De beste vintrene for breene er disse milde våte vintrene. Dette var typisk på 90 tallet, der det var lite snø i lavlandet, og hvor de regnet hele vinteren. Den nedbøren kom da som snø på breene. De beste somrene er de som er kalde, hvor det gjerne også kommer snøfall på sommeren i fjellet, sier han.

– Så du er trolig en av få i landet som håper på en kald 2018-sommer?

– Det kan du godt si, men der er vi samtidig litt ambivalent. Vi har familie vi også, humrer han.

Blir breene borte, forsvinner mye av egenarten til Norge som turistnasjon også, mener breforsker Hallgeir Elvehøy, senioringeniør ved NVE. Berit Roald / NTB scanpix

De 31 breene som er blitt målt i 2017 utgjør om lag 12 prosent av det totale brearealet i Norge. Her er noen av de største tilbakegangene:

Nigardsbreen i Luster i Sogn og fjordane har trukket seg tilbake 54 meter i år, og 367 meter tilbake i løpet av de siste ti årene.

Leirbrean på Sognefjellet har trukket seg tilbake 20 meter i år, og 140 meter de siste ti årene.

Gråfjellsbreen på vestsiden av Folgefonna i Hordaland har trukket seg tilbake 43 meter tilbake og 415 meter tilbake i løpet av de siste ti årene. .

Rembesdalskåka på vestsiden av Hardangerjøkulen har trukket seg tilbake to meter i år og 90 meter de siste ti årene. Hardangerjøkulen er den sjette største isbreen, og ligger i Eidfjord og Ulvik kommuner i Hordaland

Koppangsbreen i Lyngen i Troms har gått tilbake med 32 meter.

Engabreen, en nordlig utløper fra Svartisen i Nordland fylke, har trukket seg tilbake 8 meter i år, og 168 meter tilbake i løpet av de siste ti årene.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Fjell

Relevante artikler

  1. NORGE

    Nigardsbreen har skrumpet 81 meter i 2019

  2. VITEN

    Norske breer har minket kraftig i år

  3. NORGE

    Nigardsbreen har trukket seg 80 meter tilbake: – Farligere enn før

  4. VITEN

    Slik så det ut i mai i Oslo i fjor

  5. SPORT

    Ikke la deg lure av dette bildet. Snøen forsvinner under skiene.

  6. NORGE

    Væråret 2019: Vått og variert