I dag dekker havet, inkludert akvakultur, ca. 3 prosent av verdens matbehov. Etterhvert som befolkningen øker, forventes det at havet må levere opptil 50 prosent av det klodens innbyggere spiser. Det betyr:

  • Mye mer oppdrett, også på «ukjente» arter.
  • Økt høsting av de arter som finnes, blant annet bitte små krill, tang og tare.
  • Vi må foredle de marine ressursene sånn at viktige næringsstoffer når frem til dem som trenger dem.
  • Forvaltningen må bedres, og enigheten mellom kystnasjoner må økes.
  • Etikken blant dem som høster og industrien må økes, utkast av fisk som fiskerne ikke vil beholde, og tyvfiske, må opphøre. Men kravene, forventningene og utfordringene til verdens hav stanser ikke her. I den ene enden ønsker man økt verdiskapning, samtidig skal havet forvaltes, reguleres og vernes.

Trangt om plassen

Tar man et kart over Nordsjøen – og legger inn all menneskelig aktivitet under, på og over vannet – blir det svært lite uberørt vannflate igjen. Her er skipsfart, olje/gass-aktivitet, fiske, forskning, turisme, forsvar, gift— og kloakkutslipp og mye, mye annet. Slik er situasjonen for de fleste av verdens hav, og havstrømmene sørger uansett for at blant annet forurensning flyttes overalt.

Det er ikke sant, at havet er troløst; for det har aldri lovet noe

I mange århundrer var det en allmenn oppfatning blant kystbefolkningen at havet tålte alt. Søppel forsvant i havet, trodde man. Det samme trodde industrien, som lot det de selv ikke trengte, samt skumle kjemikalier, forsvinne i havet.

Les også: Fem myter om havforurensning

Utfordringer

Plast i havet er blitt et kjempeproblem. Én ting er de store plastbitene vi kan se, verre er det med mikroskopiske plastpartikler som kommer inn i næringskjeden via dyreplankton og kan påvirke blant annet hormonene – også våre. Plast er bare én av flere ting som forurenser:

  • Oljesøl dreper og påvirker dyre-, fiske- og fuglelivet.
  • Miljøgifter, gamle og nye, spres fra luft til vann og går inn i næringskjeden.
  • Små fragmenter fra bildekk og asfalt, i byer kalt svevestøv, havner i havet og forurenser.
  • Gruveindustriens fjorddeponier endrer biotopen og kan utgjøre en trussel.
  • Jakten etter mineraler og metaller pågår snart også på og under havbunnen.
- Å gi oss psykisk og fysisk velferd er også en av havets sentrale roller, sier avdelingsdirektør Christina Abildgaard i Forskningsrådet. Nå utlyses, nye omfattende havforskningsoppgaver.
OLE MAGNUS RAPP

Ny kunnskapNylig oppsummerte Norges forskningsråd sitt ti år lange program «Havet og kysten», der én milliard kroner er bevilget til 318 prosjekter for å hente ny kunnskap om havet. Under en konferanse på Hurtigruten belyste ulike forskere sentrale konklusjoner og uttrykte et sterkt behov for mer forskning. Som en rød tråd gjennom det hele var kunnskapsmangelen og at verden vet mer om Månen enn om havet.

— Havet er under sterkt press. Mer kunnskap blir en viktig konfliktløser. Vi står overfor komplekse problemstillinger som krever bred forskerinnsats, sa avdelingsdirektør Christina Abildgaard i Forskningsrådet og søkte om en ny milliard til et nytt, omfattende hav-program.

Fiskeri- og kystminister Elisabeth Aspaker (H) lyttet interessert fra første rad og ønsket ny kunnskap velkommen.

— Innen 2050 er det mulig å seksdoble dagens marine produksjon. Vi må tenke nytt om gamle løsninger, og bioindustrien må blomstre, sa statsråden. Aspaker trakk frem Akers satsing på marine oljer; de høster krill i Antarktis og foredler fettet. Kapslene er blitt en suksess som helsekost i USA.

Må produsere mer

Johan H. Williams, en veteran i norsk hav-byråkrati, er opptatt av riktig bruk.

— Havet dekker 70 prosent av klodens overflate, men bare 3 prosent av verdens mat kommer herfra. Når folketallet nå stiger, blir kravet om mer mat sentralt, og Norge – som en av de største kystnasjonene – må levere betydelig mer, sier han. Williams peker på at jordbruket ble etablert for 10.000 år siden, med husdyr og avl. Slik må havets ressurser også benyttes.

— Dessuten må vi ta vare på det som høstes. I dag råtner 30 prosent av verdens fangede fisk før noen får spist den. Skammelig ressurssløsing, sier han.

«Det er ikke sant, at havet er troløst; for det har aldri lovet noe: uten krav, uten forpliktelse, fritt, rent og uforfalsket banker det store hjerte – det siste sunne i den syke verden.» Dette skrev Alexander Kielland i romanen <i>Garman &amp; Worse.</i>
CORNELIUS POPPE/NTB SCANPIX

Også av frykt for ukontrollert global oppvarming bør vi stelle enda penere med havet. Her omsettes nemlig halvparten av verdens CO2 til næring. Prosessene skjer kontinuerlig. Men kommer den i ubalanse, får vi havforsuring med store konsekvenser. Blant annet vil det livsviktige skallet som omgir skjell og mange arter i havet, forsvinne.

Plast og olje

Ti år med forskning i programmet «Havet og kysten» har belyst mange problemstillinger:

  • — Nær 10.000 kvadratkilometer med tareskog lang norskekysten er fjernet av kråkeboller. I denne skogen skulle småfisk og et rikt økosystem leve opp, nå er det død havbunn, sier forsker Kjell Magnus Norderhaug i Norsk institutt for vannforskning.

Viktig is

Men dette hjertet sliter. Havet er blitt litt varmere de siste årene, og mange fint innstilte prosesser endres. Isen i Polhavet er viktig og fungerer som en hvit solhatt og hindrer for stor oppvarming. Smelter isen, kan Ishavet bli varmere og prosessen med Golfstrømmen påvirkes.

Havet har også en stor rolle i vår daglige helse og velvære. Hva skulle seilbåtene på Oslofjorden gjort uten havet, og hvor idyllisk ville Sørlandskysten vært uten de blå bølger? Mange finner ro, harmoni og store tanker bare ved å sitte ved en strand, og vissheten om at havet også har det bra, skal være ekstra god for vår psykiske og fysiske helse.

Eller som man sier i Nord-Norge: «Ka skulle vi gjort uten havet? Måtte vi bære båtan?»

Les også:

- Slaget om havet vil avgjøres av kunnskap

Havet er fremtidens matfat

Skal redde verden, sikre truede arter, glede folket og erstatte oljen - stakkars skog!

  • Om det brukes for mye medisin mot lakselus, kan dette ta knekken på rekene i fjordene, sier forsker René Beckmann ved forskningsinstituttet IRIS.
  • Plast vi finner i magen på fisk inneholder mest DDT, et forbudt plantevernmiddel, sier forsker Linda Hansen ved Norsk institutt for luftforskning.
  • Svamper på havbunnen filtrerer og renser vannet. Stoffer fra oljeindustriens borekaks svekker denne viktige prosessen, sier forsker Raymond Bannister ved Havforskningsinstituttet.
  • Iskanten har gjennom århundrer flyttet seg fra Finnmarkskysten til langt nord for Svalbard, sier forsker Stig Falk-Petersen ved Akvaplan-niva. Vi som lever her nord har enda en god grunn til å prise havet. Golfstrømmen som fører varmere vann nordover langs vår kyst, sørger for isfri kyst og næring til det yrende livet i Barentshavet. Andre steder i verden bor nesten ingen på 70 eller 80 grader nord, siden hav og land på så nordlige breddegrader henger sammen av is, stort sett året rundt. Golfstrømmen er en del av et verdensomspennende strømningssystem, der møtet mellom kaldt og varmt vann i nord er pumpen, selve hjertet.