Aksjonerte mot helikoptertypen i 2013: - Hvor mange flere må dø?

20 omkom i ulykker med Super Puma i Storbritannia i løpet av fire år. - Vanskelig å få tillit til denne helikoptertypen igjen, sier fagforeningsleder.

Selv om helikoptersikkerheten på norsk side av Nordsjøenhar fått skrytde siste årene, har det vært mange ulykker og nesten-ulykker på britisk side, skriver Bergens Tidende.

Det toppet seg i årene 2009 — 2013, da tilsammen 20 britiske oljearbeidere døde i helikopterulykker, og det i tillegg var flere nødlandinger og nesten-ulykker. Begge dødsulykkene og de fleste andre ulykkene involverte helikoptre av merket Super Puma. I dag er det Airbus som produserer Super Puma, tidligere var det Aerospatiale.

• I 2009 omkom 16 personer da en Super Puma L2 krasjet utenfor Peterhead på vei tilbake fra en BP-plattform.
• I 2013 døde fire ombord da et Super Puma-helikopter nødlandet i sjøen utenfor Aberdeen.
• I tillegg har det vært tre alvorlige hendelser med Super Puma i britisk sektor i mellomtiden. Både i mai 2012 og oktober 2012 måtte helikoptre av denne typen nødlande etter problemer med girboksen.

• Les mer om helikopterulykken i Hordalandi Aftenpostens direkteblogg

Sjokkert skotte

Fagforeningsleder Jake Molloy i OILC offshore union sier til BT at det er sjokkerende at det på nytt har skjedd en ulykke som involverer et Super Puma.

— Nå har vi hatt seks alvorlige hendelser og ulykker på under syv år. Det er altfor mange. Det må gjøres utrolig mye arbeid for at oljearbeiderne skal gjenvinne tilliten til Super Puma-helikoptrene, sier Molloy.

Den skotske fagforeningsmannen understreker likevel at det ikke nødvendigvis er samme årsak som ligger bak alle ulykkene.

— Nødlandingene vi hadde i 2012 skyldtes et oljeproblem med den ene girboksen. Da kunne helikopteret fortsatt fly videre i 20-25 minutter. Den ulykken som skjedde i Norge i dag, minner mer om ulykken vi opplevde utenfor Peterhead i 2009. Da ble hele girboksen skilt fra resten av helikopteret, og helikopteret gikk rett i sjøen, sier han.

Molloy sier at det er for tidlig å spekulere, og ber om at etterforskerne får gjort jobben sin først. Molloy understreker at også Sikorsky-helikoptre har opplevd ulykker. Den største var i Newfoundland i 2009, da 17 personer omkom.

— Men denne ulykken vil kaste en skygge over operasjonene til Super Puma-helikoptrene i Nordsjøen i lang tid fremover, sier han.

• Les også: Helikopteret skiftet rotorhode for en måned siden

- Russisk rulett

Etter ulykken i 2013 aksjonerte mange britiske oljearbeidere mot bruken av Super Puma.

— Våre arbeidere er virkelig nervøse for å fly med dem. De har lenge hatt betenkeligheter med sikkerheten til dette helikopteret, sa Peter Welsh, talsmann for fagforeningen Unite tilFinancial Times.

StoravisenDaily Mailintervjuet flere anonyme oljearbeidere som fortalte at de ikke ønsket å fly med Super Puma igjen.

— Det er som russisk rulett å fly med dem. De har ingen kredibilitet igjen. Ingen vil fly med dem, vi vil at de skal erstattes av S-92 (Sikorsky), sa en oljearbeider, i følge avisen.

Wilma Doyle, enken etter en av de omkomne i ulykken ved Peterhead i 2009,uttalte seg også til Daily Mail:

— Hvor mange flere må dø før de mektige forstår at dette er et reellt problem? Hvor mange flere døde før noen sier «nok er nok»? spurte hun i 2013.

Enfacebook-gruppesom ble opprettet med krav om at alle Super Puma-helikoptre burde settes på bakken, har over 34.000 følgere. Fredag hadde en person lagt igjen følgende kommentar på siden: «Ikke nå igjen...».

Enunderskriftskampanjepå internett rettet mot at det skotske parlamentet skulle ta opp denne saken, fikk over 12.000 signaturer.

Molloy forteller at fagforeningen ikke hadde kontakt med dem som sto bak facebook-siden, og at folkene bak ønsket å være anonyme.

• Les også: Politiet antar at alle de 13 omkom

Satt på bakken også i Norge

Også i Norge var det stor bekymring for hendelsene i Storbritannia og helikoptrenes sikkerhet. Etter to nødlandinger i Storbritannia i 2012 ble helikoptertypen Super Puma EC 225 - den samme som forulykket ved Turøy - satt på bakken i ni måneder.

Begge helikoptrene hadde havarert hovedgirboks (MGB) med sprekk på samme sted på akslingen, i følgeTeknisk Ukeblad.

I juni 2013 hadde den europeiske luftfartsmyndigheten Easa og luftfartstilsynene i Norge og Storbritanniagodkjent en midlertidig løsningsom kort fortalt handlet om bedre rengjøring og smøring av akslingen samt mer omfattende sjekk og overvåking.

— Vi har trodd at fabrikanten hadde rettet opp alle mangler siden den gang, og har ikke opplevd disse som utrygge siden, sier Roy-Erling Furre, sikkerhetsansvarlig i fagforeningen SAFE til BT.

Pensjonert sivilingeniør Jan Erik Syljeset, som har jobbet med utmattelsestester hele yrkeslivet, sier derimot at helikoptrene også etter modifiseringen hadde den samme svakheten som tidligere.

— Det minner veldig om forrige ulykke: Da var det utmattingsbrudd. Det var brudd i en sveiseskjøt. Produsentene har drevet risikosport,sier Syljeset til BT.