Norge

- KS er dømt til å tape

Når lærerne ikke vil, nytter det neppe å tvinge dem, sier Kirsti Kolle Grøndahl, hun har nesten 30 års erfaring med arbeidstidsforhandlinger i skolen.

Kirsti Kolle Grøndahl forsøkte å endre lærernes arbeidstid i 1986, her er hun i midten bakerst med kolleger i Gro Harlem Brundtlands "kvinneregjering". Olsen, Olav

  • Gunnar Kagge

— Historien dukker opp igjen, sier den tidligere undervisningsministeren.

Hun følger med på lærerstreiken, og kan ikke forstå annet enn at de kommunale arbeidsgiverne nærmest er dømt til å tape.

Kolle Grøndahl forstår arbeidsgivernes ønske, men sier:

- Dette med friheten er så viktig for lærerne, at jeg tror ikke det nytter.

Da den tidligere læreren ble statsråd i Gro Harlem Brundtlands regjering i 1986, gikk hun løs på lærernes arbeidstid. Det lyktes ikke.

- Veldig skuffet

— Vi prøvde å smøre med lønn. Men i 1986 kom lønnsloven. Jeg prøvde senere også, uten hell.

Fra 2008 til 2009 ledet hun det såkalte "Tidsbruksutvalget", som så på grunnskolelærernes arbeidsdag. Rapporten endte som stortingsmelding og en stortingsdebatt i 2011 der alle var enige om at noe må gjøres. Så gikk den i glemmeboken.

— Ja, jeg er veldig skuffet, den inneholdt mange gode forslag, sier den tidligere læreren.

Hun mener at det meste dreier seg om ledelse. Kommunene som eier skolene har generelt for liten kunnskap om skolen. På neste nivå må rektorene bli ordentlige ledere.

— Og lærerne må komme i høysetet, som ledere i klasserommet. Det er jo slettes ikke så ofte at lærere fremsnakkes, sier hun.

Les saken fra 2009: Skolen trenger ledelse, ledelse, ledelse

Under stortingsdebatten i 2009 anklaget Høyrre den rødgrønne regjeringen for å skyve ansvaret over på kommunene. Debatten endte med at regjeringen fikk i oppdrag å gjennomføre en ny studie av hvordan lærerne bruker arbeidstiden. Den skulle være ferdig i 2013.

Nå er det Arbeiderpartiet som anklager regjeringen for å passivitet, og som synes at en slik utredning kan være nyttig.

Les også: Rektor er ikke lenger pedagogisk leder

Stadig mindre tid

Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied er bare oppgitt:

— Historien om tidsbruksundersøkelsens skjebne går rett inn i kjernen på årsaken til opprøret blant lærerne i hele Norge: Det store gapet mellom rikspolitikernes fagre løfter for skolen og den manglende oppfølgingen lokalt. I dette spillet om ansvarsfraskrivelse sitter lærerne igjen med Svarteper.

I mai i år gjennomførte Utdanningsforbundet en undersøkelse der 1000 lærere svarte. På spørsmål om de har fått mer eller mindre tid til etterarbeid de to siste årene, svarte 39 prosent "noe mindre" og 30 prosent "mye mindre". Bare 6 prosent har fått mer tid.

På spørsmål om de har fått mer eller mindre til til elevene de to siste årene, er svarene nesten identiske. 42 prosent sier "noe mindre" og 28 prosent "mye mindre". Bare tre prosent har litt eller mye mere tid til elevene.

  • Les også, fra 2011: Lærerne er i møter hver fjerde time
    Ragnhild Lied er ikke overrasket:

— Selv om det hersket politisk enighet om at lærerne måtte befris fra tidstyver da stortinget behandlet saken i 2010, går utvikling i stikk motsatt retning: Syv av ti lærere fått enda mindre tid til å skape god undervisning for elevene sine bare de siste to årene. At 75 prosent av lærerne mener at de ikke har nok tid til å følge opp elevene på en god måte, viser alvoret i situasjonen. Det er dette KS bør være opptatt av hvis de ønsker seg en bedre skole, framfor å redusere lærernes fleksibilitet – slik at de får enda mindre tid til hver elev.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Læreren bruker like mye tid på elevene som før, men mer på foreldrene

  2. NORGE

    Utdanningsforbundet: Mange lærere er bekymret for at skolene åpnes etter påske

  3. NORGE

    Undersøkelse: 6 av 10 lærere har mindre tid til elevene

  4. NORGE

    Flere rektorer kritiske til Regjeringens nye fraværsgrense, men fraværet går ned

  5. NORGE

    Se så store førsteklassene er i Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger

  6. KOMMENTAR

    «Lærere klager mye. Det har de god grunn til. »