Norge

Hva gjør egentlig NATOs generalsekretær?

.. og fem andre spørsmål du gjerne vil stille om Jens Stoltenbergs NATO-jobb.

Daværende statsminister Jens Stoltenberg og NATO-generalsekretær Anders Fogh Rasmussen på en pressekonferanse i Oslo i august i fjor. Foto: Aas, Erlend

  • Lars Molteberg Glomnes

Som Aftenposten kunne avsløre søndag, vil Jens Stoltenberg bli NATOs nye generalsekretær.

Etter å ha fått støtte fra stormaktene USA, Tyskland, Storbritannia og Frankrike, ligger veien åpen for at eksstatsministeren overtar embetet i NATO etter danske Anders Fogh Rasmussen.

1. Hva gjør NATOs generalsekretær?

Generalsekretærener én av to ledere i NATO. Jobben er i utgangspunktet fireårig, men det kan forlenges. Alle generalsekretærene som har ønsket det, har til nå fått en forlengelse. Anders Fogh Rasmussen har sittet siden 2009.

– Generalsekretæren leder det Nordatlantiske rådet som møtes to ganger i uken. Det består av landenes NATO-ambassadører, og det er disse som fatter vedtakene. Sånn sett er generalsekretæren mest en leder for et kollegium og organisasjonens ansikt utad. Han kan for eksempel ikke bestemme at NATO skal gå til militær aksjon, hvis et av medlemslandene bruker sin vetorett og sier nei, sier Kate Hansen Bundt i Atlanterhavskomiteen.

Tradisjonelt er generalsekretæren alltid fra Europa, mens den militært øverstkommanderende er fra USA.

NATO-sjefen har særlig stor innflytelse i krisesituasjoner og i perioder hvor samarbeidet gjennomgår viktige reformer, sier Bundt.

– En viktig oppgave blir å få enighet mellom landene om hvordan man skal håndtere relasjonen til Russland. Norge har alltid hatt en dialogstrategi overfor Russland, selv da den kalde krigen var på sitt kaldeste. Dette er sentrale NATO-land som Tyskland opptatt av.

Generalsekretæren leder rådsmøtene der de ulike landenes NATO-representanter møtes. Her fra et møte mellom NATO-landenes forsvarsministre i 2012. Foto: FRANCOIS LENOIR

Generalsekretæren kan ta inn temaer til diskusjon i rådet, og kan måtte fungere som mekler mellom ulike staters ønsker. Han eller hun (så langt har det bare vært menn), planlegger beslutningsprosesser og legger til rette for effektiv saksbehandling. Anders Fogh Rasmussen har fått ros for å ha gjort NATO-rådet mer effektivt i sin periode.

I tillegg er generalsekretæren NATOs fremste talsperson, og den som representerer samarbeidet utad og i andre internasjonale fora.

— Hva avgjør om en NATO-sjef er god/mindre god?

— En diplomat vil si at å konsultere bredt og å derved skaffe frem konsensus er det viktigste. Men dette er ikke hva som kreves av lederskap i tider som nå. NATO har 28 medlemmer, og avgjørelser skjer formelt ved konsensus, den såkalte 'silent procedure' som betyr at hvis ingen bryter tausheten innen 24 timer er et forslag vedtatt. Men NATO i dag er preget av så stor indre uenighet at vi pleier å si at det er plattform for koalisjoner av land hvor de i den indre krets er villige og i stand til å krige, sier Janne Haaland Matlary, professor ved Universitet i Oslo og Forsvarets Høgskole til Aftenposten og fortsetter:

— Robert Gates, tidligere amerikansk forsvarsminister, sa at NATO består av "those who talk and those who fight". I boken jeg utga i fjor analyserte vi hvem som er i hvilken gruppe. De som kan og vil er USA, Storbritannia, Frankrike, Polen, så de mindre Danmark, Norge, Nederland. Tyskland er nærmet pasifisisk, Spania og Italia har lignende trekk, sier professoren.

Hun sier den umiddelbare utfordringen er Russland og deres innflytelse og trusler.

— En ny generalsekretær får en meget krevende oppgave i å få til avskrekking av Russland mot vest. Det vil si at det må utvikles mye mer øving i Øst-Europa, muligens stasjonering av amerikanske og andre lands tropper der. Ukraina er med i Partnerskap for Fred i NATO, her må man på den ene side utvikle et militært samarbeid raskt med Ukraina, men balansere dette mot Russlands forventede reaksjon. Den kalde krigens politiske oppskrift heter "containment OG engagement", altså 'oppdemming/avskrekking' og engasjementspolitikk. Det er dette som nå må tenkes strategisk om mht Russland. Den nye sek-gen får altså en formidabel utfordring i fanget, større enn noensinne etter 1990.

LES OGSÅ: Aftenpostens Alf Ole Ask om Stoltenbergs utfordringer som NATO-topp.

2. Hvordan velges generalsekretæren?

Ny generalsekretær velges i utgangspunktet uten noen formell prosess. Det er et krav om at alle medlemslandene skal være enige om kandidaten, men selve utnevnelsen kan gjøres av NATOs råd, som består av de 28 medlemslandenes ambassadører.

Det er imidlertid vanligere at en ny generalsekretær utnevnes når utenriksministerrådet samles, eller under NATOs toppmøte, der regjeringssjefene er tilstede.

Da Anders Fogh Rasmussen ble valgt i 2009 skjedde det på toppmøtet, som den gang ble holdt i starten av april. I år er toppmøtet i Cardiff i september, men det er ikke ventet at det vil ta så lang tid å få Stoltenberg bekreftet.

Dersom det bestemmes under et rådsmøte med ambassadører, vil den sittende generalsekretæren, slik NRK oppsummerer det, ikke være til stede, men overlate møteledelsen til den lengst sittende NATO-ambassadøren, «deanen». Vedkommende vil som regel ikke spørre om det er enighet uten at det er avklart på forhånd med samtlige land.

Å komme til enighet kan være en lang, omstendelig og diplomatisk komplisert prosess, og spekulasjonene om hvem som skal etterfølge Rasmussen har gått i mange måneder allerede. Selv ble han utnevnt i 2009 etter store kontroverser, siden Tyrkia ikke ville ha statsministeren som hadde forsvart trykkingen av Muhammed-karikaturene. Først etter at Barack Obama offentlig annonserte sin støtte, og flere stormakter la på press, ble Rasmussen godtatt.

3. Er Stoltenberg kvalifisert til jobben?

Ian Bremmer er leder for forsknings- og analysebyrået Eurasia Group, verdens største rådgivningsbyrå innen poltitisk risiko. Han er positiv til at Jens Stoltenberg trolig blir utnevnt til jobben.

Det er en generelt god regel at en ny kandidat ikke velges uten betydelig støtte fra de store vestlige landene, og da særlig USA. Når Stoltenberg støttes av USA, Tyskland, Storbritannia og Frankrike, skal det mye til at andre land vil kunne snu utfallet.

- Dette er et veldig fornuftig valg, sier Bremmer til Aftenposten.

Han peker på at det har fungert bra med en politikertype som Anders Fogh Rasmussen som ble hentet inn for å effektivisere NATO, på at det blir mindre drama når toppen kommer fra et lite land, og på at Norge under Stoltenbergs ledelse har tatt sin del av ansvaret i internasjonale militære operasjoner.

Professor Janne Haaland Matlary. Foto: Mellvang-Berg, Trygve/NTB scanpix

Tidligere toppdiplomat Morten Wetland har vært statssekretær ved Statsministerens kontor for statsministrene Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg, og var Norges ambassadør til FN 2008–2012. Han har også vært norsk ambassadør i Tyskland. For tiden er han partner i First House.

Wetland er forbauset over at enkelte mener det kan tale mot Stoltenbergs kandidatur at han ikke har markert seg som utenriks— eller sikkerhetspolitiker.

— Stoltenberg har stått bak og løftet frem et norsk engasjement i store NATO-operasjoner, eksempelvis Afghanistan og Libya. Det har ikke vært selvsagt at Norge skulle ha tatt en stor del av byrdene i NATO over så lang tid. Norsk innsats ute er helt åpenbart statsministerens ansvar. Og bare så det er sagt: danske Anders Fogh-Rasmussen hadde ikke markert seg noe på noe utenrikspolitisk område da han ble generalsekretær, bortsett fra at han hadde knyttet dansk utenrikspolitikk nærmere opp til USA.

Professor Matlary roser Stoltenberg.

– Han har stor autoritet, et meget godt omdømme internasjonalt og kommer fra et land med et tett og godt forhold til USA. Han trenger å lære seg mer sikkerhetspolitikk, men har strategisk evne og innsikt. Dette er veldig gode nyheter for Norge, som trenger NATO som sin sikkerhetsgaranti, og det betyr også at organisasjonen får en leder som vil være offensiv og energisk i jobben.

4. Hvem har vært generalsekretær tidligere, og hva huskes de for?

Ifølge Matlary er det ikke faste krav til kvalifikasjoner eller bakgrunn for en generalsekretær i NATO.

Den aller første - britiske Hastings Ismay - var en general fra Andre verdenskrig. Mannen som etterfulgte ham, belgiske Paul-Henri Spaak var tidligere statsminister og sivilist. Oftest har de imidlertid hatt militær bakgrunn.

Den første lederen for NATO var Hastings Ismay, som såvidt kan sees som nummer fem i bakre rad fra venstre på dette historiske bildet fra Yala-konferansen i 1945. Her møttes Winston Churchill, Franklin D. Roosewelt og Josef Stalin for å diskutere hvordan Europa burde organiseres etter slutten verdenskrigens slutt. Møtet ble arrangert på Krimhalvøya, der Russlands anneksjon de siste ukene har skapt hodebry for NATO. Foto: AP Photo/British War Office

– Det har ofte vært tidligere utenriks— eller forsvarsministre, med bakgrunn fra diplomatiet. Den sittende sjefen, Anders Fogh Rasmussen, er tidligere regjeringssjef, og kan derfor ta direkte kontakt med statsledere, og det gjør han. Diplomatiets verden er veldig hierarkisk, han ringer folk på samme nivå fra sitt eget nettverk, og det vil også Stoltenberg kunne gjøre.

- Hvilke utfordringer vil vedkommende som blir ny NATO-sjef nå måtte ta tak i først?

— Helt klart Russland - hvordan øve og utplassere styrker i Øst-Europa. Da Putin anfalt Georgia i 2008 var det fordi NATO hadde lovet medlemskap til Georgia og Ukraina, men reaksjonen i NATO var da halen mellom bena, full retrett. Utspillet om medlemskap den gangen var et feilgrep av dimensjoner fordi NATO ikke var klar til å forsvare disse to landene om de hadde blitt medlemmer - man trakk hele ideen etter Putins eget angrep. Nå er det ikke snakk om medlemskap, men om å avskrekke Putin fra å bruke militærmakt videre. Her må ikke NATO gi anledning til eskalering, men må heller ikke vike unna. NATOs generalsekretær må vite nøyaktig hva han sier og hvorfor, og må sørge for at USA og de viktige land i Europa er med. Dette krever en usedvanlig god strategisk innsikt og kunnskap om sikkerhets- og forsvarspolitikk, og militær kunnskap.

5. Hvorfor vil stormaktene ha Stoltenberg?

– Jeg tror USA, som er den absolutt viktigste aktøren i NATO, vil ha en ny generalsekretær som også er tidligere regjeringssjef nettopp fordi man slik kan bevege seg på samme nivå som verdens statsledere, og derved sikre NATO innpass, sier Matlaary til Aftenposten.

USA omtaler Norge som et «nøkkelmedlem» i NATO-styrken ISAF i Afghanistan. Det ble også lagt merke til i USA da Norge stilte med seks F-16-jagerfly til bombekampanjen i Libya i 2011.

- Norge er en fremragende partner, en NATO-alliert, en god venn av USA, sa Kerry, og gjorde et poeng av at Norge, i likhet med Danmark, stilte med lasteskip for å frakte Syrias kjemiske våpen ut av landet.

USA har lenge fryktet at Europa ruster ned og at amerikanerne dermed må ta en større del av ansvaret. Det ble derfor trolig tatt varmt imot i Washington da forsvarsminister Ine Eriksen Søreide besøkte den amerikanske hovedstaden i januar og oppfordret europeiske land til å øke sin del av byrden.

Ifølge flere kilder i den norske politiske sfæren, som Aftenposten har snakket med, har det vært Tyskland og Angela Merkel som har ivret mest for at Stoltenberg skal få jobben.

Norge stilte med seks F16-fly i den NATO-ledede styrken som bombet Libya. Her sjekker kaptein Tore Bjørnsund at alt er i orden på et av de norske flyene før et nytt flytokt. Flyene hadde base på Kreta, på Souda Bay Air Base. Foto: Jon Hauge

6. Hva tjener Stoltenberg på jobben som generalsekretær?

Jens Stoltenberg vil få et betydelig lønnshopp som generalsekretær. Fra å tjene 1,4 millioner som statsminister, og noe mindre som Ap-leder og parlamentarisk leder, vil Stoltenberg nå få omtrent 1,8 millioner. Den store gevinsten er imidlertid at denne summen er skattefri.

Stoltenberg vil ha bil med sjåfør og representasjonsbolig — med egen kokk, butler og sikkerhetsstab - men han vil i utgangspunktet ikke ha et eget fly.

— Det er eventuelt nasjonen vedkommende kommer fra som stiller et fly til disposisjon, NATO tilbyr det ikke, men har avtale med belgisk flyvåpen som gjør at han tidvis kan bruke deres fly. Men han flyr også vanlig passasjerfly, sier NATO-pressetalsmann Tony White til VG.

Som generalsekretær vil Stoltenberg også arve ansvaret for utbyggingen av NATOs nye hovedkvarer. Det her blitt rammet av en rekke budsjettsprekker, og var i januar i år anslått å ville koste omtrent 8,5 milliarder kroner, ifølge Daily Mail.

  1. Les også

    - Et veldig fornuftig valg

  2. Les også

    Fra NATO-motstander som ung til NATO-topp i dag

  3. Les også

    Ap ruster seg for exit-Stoltenberg

  4. Les også

    - Dette er veldig gode nyheter for Norge

  5. Les også

    Tidslinje: Jens Stoltenberg

  6. Les også

    Jens Stoltenberg blir NATOs generalsekretær

  7. Les også

    Et fremtidsrettet valg for NATO-alliansen

  8. Les også

    Mannen som skulle stelle hjemme

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Stoltenberg er oppe til eksamen. Her er ekspertenes dom over NATO-sjefen

  2. VERDEN

    Hurtigstyrken er NATOs prestisjeprosjekt. Nå sier eksperter at den vil bli overkjørt av russerne.

  3. VERDEN

    Først hudflettet han Tyskland. Så skrøt han av Merkel. Til slutt stilte Trump seg bak alle NATOs vedtak.

  4. LEDER

    Aftenposten mener: NATO må vise styrke

  5. KOMMENTAR

    NATO gjør hva alliansen må | Frank Rossavik

  6. VERDEN

    Trump kommer til NATO-toppmøte i mai