I de kriminelle malernettverkene i byggebransjen er det toppen av pyramiden som tjener mest og risikerer minst. Løpegutter, som tar ut kontanter i minibanken nederst i systemet, havner i fengsel.

Dette er konklusjonen i prosjektoppgaven «Organisert bruk av fiktive fakturaer» ved Handelshøyskolen BI, skrevet av Marianne Dybå Gansmo. Hun jobber som seniorrådgiver i Skatteetaten og begynte å granske fiktive faktura-nettverk for åtte år siden.

Som bakgrunn for undersøkelsen har hun brukt dokumentasjon knyttet til 39 kontroller av selskaper gjennomført av Skatteetaten. Konklusjonene hennes er i hovedsak:

  • Gevinsten fra kriminaliteten tilfaller i hovedsak aktørene på toppen av nettverket.
  • Mer komplekse og nivådelte nettverk gir større gevinster til alle, og svindelen blir vanskeligere å bevise.
  • Hvis svindelen avdekkes, er det stort sett aktørene i bunnen av hierarkiet som blir dømt.
  • Offentlige myndigheter bruker for lite ressurser på å avdekke fiktive faktura-nettverk.
  • Kun toppen av isfjellet er avdekket.

Alt ser fint ut

Gansmo sier hun forstår at det kan virke urettferdig at det er løpeguttene som blir dømt til fengselsstraffer, mens de som styrer virksomheten går fri.

Fakturasvindel er velkjent, men de siste årene er metodene blitt mer finurlige, konstaterer Marianne Dybå Gansmo i Skatteetaten.
INGAR STORFJELL

— Poenget i disse sakene er jo at man oppretter et system som ser legitimt ut, med det formål å svindle med skatter og avgifter. Dette blir det vanskelig å avdekke. Når man raner en bank, er det vitner som ser det. I nettverkene som bedriver fiktiv fakturering, er det et selskap i front (her kalt hovedledd) som ser helt normalt ut. Det er dette hele systemet hviler på. For kundene ser jo alt ut til å være i orden. Selskapet de har kontakt med, betaler skatt, moms og gir forøvrig et godt inntrykk, men kan være de egentlige bakmennene. Byggherrer og entreprenører vet ikke alltid hvem som er underleverandørene, sier Gansmo.Hun legger til at det er krevende å oppdage svindelen. Gansmo har selv jobbet i Skatteetatens prosjekt «Fiktiv fakturering» fra 2008 til 2012.

Størrelse avgjør gevinsten

Ifølge Gansmo har det vært en utvikling av metoder i nettverkene over flere år. De er blitt mer sofistikerte og finurlige.

— I mine studier har jeg sett at antall nivåer og kompleksiteten i pengeoverføringer øker. Dette gjør det vanskeligere å trenge gjennom. Vi ser at kontraktene som inngås med hovedentreprenør ikke engang er mistenkelig billige, sier Gansmo.

Inntjeningen er høyere for alle siden hele kontraktskjeden er basert på svart arbeid i bunnen, og gevinsten øker i større nettverk.

Sakene Gansmo har gjennomgått viser at nettverk med kun to nivåer gir en mindre gevinst, Økes antall nivåer, stiger inntjeningen øverst i kjeden. Ifølge Gansmo kan de gjøre dette uten å risikere særlig mye. **Fakturasvindel foregår på denne måten:

1.** Selskap A utfører en malerjobb, men later som et annet selskap, B, gjør jobben. B er i virkeligheten er tomt selskap, men sender en faktura for utført jobb til A.

2. A betaler fakturaen til Bs konto. Der tas pengene ut kontant, og leveres tilbake til A.

3. Selskap A, som faktisk har gjort jobben, kan nå betale sine arbeidere lønn svart og kontant.

Løpeguttene havner i fengsel

Gansmo forteller at det tidligere var snakk om enkelt, svart arbeid.

— Det vi ser nå, er avanserte systemer med firmaer opprettet under falsk identitet. Omfanget har økt, og man bruker skatte- og avgiftssystemet til å finansiere og kamuflere annen kriminalitet. Mønsteret hos dem som tar ut penger nederst i hierarkiet endrer seg hele tiden.

Det er profitten som er den drivende kraften, ikke lojaliteten innad slik vi kjenner det fra klassisk organisert kriminalitet

Tidligere var det gjerne en pengelens drukkenbolt som ble brukt i denne rollen. De ble tatt og dømt.

— Så hentet man personer fra utlandet for å ta ut penger, men også disse ble tatt. Nå er det gjerne personer med falsk identitet som brukes i denne rollen, og de er vanskeligere å finne.

Danner løse nettverk

I oppgaven redegjør Gansmo for at definisjonen av organisert kriminalitet i straffeloven passer dårlig med strukturene i de kriminelle nettverkene i byggebransjen.

— Vi snakker om løselige nettverk som går inn i hverandre, og strukturene endrer seg hele tiden. Det er profitten som er den drivende kraften, ikke lojaliteten innad slik vi kjenner det fra klassisk organisert kriminalitet, sier Gansmo.

Hun slår fast at det er et problem at straffeforfølgelse nesten bare skjer mot dem som tar ut penger i bunnen av systemet. «Det fremstår som om politiet har hoppet over gjerdet der gjerdet er lavest uten tanke på hvilke signaler en slik adferd kan sende ut til samfunnet for øvrig», skriver Gansmo i sin prosjektoppgave.

Bygg og anlegg er en verstingbransje, mener skattedirektøren.
ANETTE KARLSEN/NTB SCANPIX

Skattedirektøren vil ta bakmenn— Vi ønsker å sette inn støtet mot bakmenn og de som tar ut pengene for systemet. Ved å frata nettverkene utbytte, kan vi sette dem ut av spill, fastslår skattedirektør Hans Christian Holte. Sist uke sa han til Aftenposten at kontroll med det profesjonelle markedet innen bygg og anlegg er førsteprioritetfor skatteetaten.

Holte viser til VISA-rapporten om svart økonomi i Europa for 2013, som slår fast at 31 prosent av omsetningen innen bygg og anlegg er svart økonomi.

— At bygg og anlegg er en «verstingbransje», tyder også våre erfaringer på. I Norge er 40 prosent av avdekkede saker innenfor svart arbeid i byggebransjen. Det viser våre etterkontroller for årene 2008-2013.

Han minner om at bygg- og anleggsbransjen har en omsetning på 400 milliarder kroner i året. Holte vil ikke se bort fra at den svarte økonomien i privatmarkedet er omfattende.

— Men vi finner ikke den samme organiserte kriminaliteten som i proffmarkedet. Her er det kobling til annen type kriminalitet, som forfalskning av dokumenter.

Spill: Legg inn anbud på en malerjobb og se om du vinner!

Se video: Slik finansieres svart arbeid

Les også: Vil nagle edderkopp i nettverk av svarte malere