Norge

Store interne problemer i Jernbaneverket

Passasjerer stues inn på buss for tog. De som skal løse problemet, mangler tid, folk og styring.

Fordi satsingen på jernbane i Norge i dag er historisk omfattende blir konsekvensene av situasjonen i Signaltjenester så store. Personellet her, som på bildet utfører arbeid ved "reléstasjonen" for Oslo S, spiller en nøkkelrolle ved akutte problemer, oppgradering og nybygging av jernbane.
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

De ansatte i Jernbaneverkets avdeling Signaltjenester melder om stor uforutsigbarhet, manglende planlegging, dårlig kommunikasjon og svak ledelse. Det fører til at viktig arbeid på jernbanen ikke blir gjennomført. Resultatet blir mer buss for tog og forsinkelser for passasjerene.

Fortvilte personer med tilknytning til Jernbaneverkets Signaltjenester tok kontakt med Aftenposten. De beskrev en hverdag der millionsummer sløses bort og forbedringer på jernbanen uteble fordi prosjekter innstilles eller forsinkes.

Årsaken er at Signaltjenester ikke klarer å holde tritt med oppdragene. Erfarne signalingeniører og mellomledere har rømt fra enheten. Nye medarbeidere har ikke fått bygget opp kompetansen som kreves.

Avdelingen er selve hjertet i jernbanearbeid i Norge: Uten godkjentstempel fra Signaltjenester bremser eller stanser prosessene innenfor planlegging, prosjektering, bygging og vedlikehold. Godkjentstempelet kreves på fire ulike stadier av hver større prosess. Uten det, kommer man ikke videre.

Les også

Feilberegnet arbeidet, må stenge jernbanen igjen

At stemplene uteblir, bekrefter folk internt i Jernbaneverket (JBV), tidligere ansatte og eksterne entreprenører.

Stanset storprosjekt på Ski

Ski i Akershus trekkes frem som et godt eksempel på problemene: I sommer skulle stasjonen stenges i tre uker på grunn av det som kalles planlagte arbeider. Den ble da også stengt, men i langt færre dager.

«Jeg så for meg at det ville vrimle av mennesker på sporet for å få utnyttet tiden best mulig. Slik gikk det ikke. På det meste så jeg 10-12 personer. Av disse var fire vaktpersonell», beskriver en som var involvert i prosjektet.

Prosjektet ble droppet fordi Signaltjenester ikke klarte å oppdrive sluttkontrollører.

Knallhard dom fra egne ansatte

Nå må Ski stenges i flere omganger for å få jobben gjort. Maskiner og materiell skal igjen flyttes, og det blir nye perioder der passasjerene forsinkes med buss i stedet for tog.

Samferdselsdepartementet er orientert om situasjonen. I et etatsstyringsmøte med Jernbaneverket i juni, ble bekymringen for jernbanens store ruteomlegging i desember 2014, som inkluderer flere store utbygginger, oppsummert slik:

«JBV redegjorde for at risikoen fortsatt er høy for enkelte prosjekter, men at det generelle risikonivået er noe lavere enn tidligere. Risikoen er særlig knyttet til ressurser innen signalfag.»

Togpassasjerer trenger seg sammen på en busser på Oslo S i 2011. Bare halvannen time etter at signalfeilen på Oslo S ble rettet oppsto en ny feil på anlegget og all togtrafikk ble stanset på nytt.

I sommer ble rådgivningsfirmaet Capgemini bedt om å bistå i en evaluering av Signaltjenester, i jakten på forbedringer. Aftenposten har fått firmaets sluttrapport overlevert av sjefen, Erik Mæhlum, der 25 utvalgte internt og eksternt beskriver en organisasjon som mangler styring og prioriteringsevne, der nyansatte ikke får opplæring og der samarbeidsklimaet er dårlig.

Evalueringen er knallhard:

•Signaltjenester mangler styring på oppgaver og strategi.

•Beskjeder om når et prosjekt kan starte, når det mister prioritet og når det forsinkes, kommer bardus på kundene.

•Hvilke prosjekter som prioriteres oppleves som tilfeldig.

•Kommunikasjonen mellom Signaltjenster og kunder, eksternt og internt, er svak. Dette gjelder forholdet til signalmontører "på bakkenivå" og til Jernbaneverkets utbyggingsavdeling.

•Situasjonen forverres ytterligere av at kundene ofte er for dårlige til å bestille tjenester.

•Nøyaktig hva Signaltjenester skal levere i hvert prosjekt er uklart.

•Uerfarne medarbeidere får ikke opplæring slik de burde av de erfarne. Ordninger med å sertifisere egne medarbeidere fungerer ikke. Folk tar kurs uten å få de nødvendige godkjenninger.

•I en tid da oppdragene til oppgradering og nybygging er historisk høyt er satsingen på rekruttering historisk lav.

•Skillet utviskes mellom ansatt og innleid. Folk opplever at innleide tar over styring av prosjekter uten at noen har oversikt.

•Det er dårlig samarbeidskultur mellom seksjonslederne internt i Signaltjenester.

•Medarbeidertilfredsheten er generelt lav, som følge av manglende anerkjennelse for arbeidet som utføres.

•At ting ikke fungerer får ikke konsekvenser.

600 millioner ut av vinduet

Overfor Aftenposten sier flere at det har vært spesielt irriterende at ansatte i Signaltjenester ble forberedt på å gjøre den prestisjetunge signaljobben med Follobanen. Oppdraget ble overført til private Rambøll.

Situasjonen i Signaltjenester har også et bakteppe. Høsten 2011 var det Veritas som var på besøk. Det skjedde etter at JBVs forsøk på å utvikle et eget signalsystem, Merkur, hadde havarert. Prosjektet kostet ifølge et stortingsdokument 600 millioner kroner, og det het seg at to lederfigurer måtte ut. Men de to jobber fortsatt i JBV, som rådgivere .

Veritasrapporten beskrev et giftig arbeidsmiljø, og en rekke svakheter ved signaltjenesten. Nå går diskusjonen om forholdene alt i alt er blitt bedre.

— Ingen dans på roser

— Det blir vanskelig også i tiden som kommer. Det lover sjefen for Signaltjenester, Erik Mæhlum.

— Jeg forstår og kjenner igjen det Aftenpostens kilder forteller. Det fastslår den digre karen som er sjef for Signaltjenester i Jernbaneverket.

— Det var jeg som tok initiativ til jobben Capgemini gjorde. Vi må se om det er forbedringspotensiale. Vi omorganiserte i 2011, sier han.

- Er situasjonen blitt bedre?

— Hvis du ser på styringen av den totale ressursbruken er den det. Men ikke med tanke på dem som skal utføre godkjennelser. Vi har betydelige utfordringer når det gjelder kapasitet. Det blir ikke noen dans på roser fremover, heller.

Informasjonssjef i Jernbaneverket, utbygging, og sjef for Signaltjenester, Erik Mæhlum.

— Hvor ofte rammes prosjekter av forsinkelser på grunn av manglende godkjenning underveis, fra dere?

— Det skjer. Når et anlegg er tatt ut av drift (togtrafikken stengt, red. anm.) skal det tilbake i drift på avtalt tidspunkt. Da hender det vi må hente folk ut av andre prosjekter. Hverdagen handler i stor grad om vanskelige prioriteringer.Dette er en stressfaktor for dem som jobber ute på prosjektene, sier Mæhlum.

— Men, vi mener vi har klart å matche veksten i investeringene i jernbanen. Og siden januar 2011 har vi økt fra 114 til 155 ansatte, sier han.

- Men mange erfarne har sluttet. Og i år har det vært nullvekst. Hvorfor slutter folk?

— Flere erfarne sluttet fordi de var i mot omorganiseringen. I år er det unge som har sluttet, grunnen er sammensatt, høyere lønn er en. Jeg skulle gjerne beholdt dem. Men de fleste jobber fortsatt innenfor signalområdet.

- Har dere et for rigid system, som hindrer medarbeidere i å bygge opp kompetanse?

— Andre bruker ordet rigid. Jeg sier høyt sikkerhetsnivå. Det er utfordrende å bygge kompetanse på signalsystemer fra 1960- og 70 tallet når vi har med unge medarbeidere å gjøre.

På ett punkt bestrider Mæhlum kritikernes påstand.

— Det var aldri meningen at vi skulle ta Follobanen internt, sier han.

Erkjenner: - Ikke i mål

Toppledelsen i Jernbaneverket erkjenner at «man ikke er i mål» med situasjonen i Signaltjenester. Men sier at mye er blitt bedre.

Jernbanedirektør Elisabeth Enger overlater til fungerene utbyggingsdirektør Anita Skauge å svare på spørsmål fra Aftenposten.

- Jernbanen har nå enorme utbyggings- og oppgraderingsoppdrag. Kan dere leve med at signaltjenestene ikke henger med?

— Jeg kjenner meg ikke helt igjen i beskrivelsen av en kritisk situasjon. Vi er åpne på at vi har en utfordring med kompetanse og kapasitet på signalsiden. Men fagmiljøet har jobbet godt med å få en god organisering. Capgeminis arbeid er et element i å videreutvikle og komme videre. Vi opplever altså forbedringer, men utfordringer med forsinkelser.

- Sier du ikke nå det samme som kritikerne, men med snillere ord?

— Jeg synes vi har lykkes med forbedringer. Signaltjenester hadde et vanskelig arbeidsmiljø. Vi har en utfordring med å rekruttere og holde på kompetanse, og øke kapasiteten i det tempoet vi ønsker.

- Situasjonen var enda verre før?

— Jeg synes det har gått den rette veien. Men at det kan bli bedre er helt sikkert, sier Skauge.

Les også

  1. Slår ned på særbehandling av NSB

  2. Flytoget mener milliard-satsingen ikke gir effekt

  3. Kjørte fra 2146 barnevogner - minst

  4. Oslotunnelen åpnet for trafikk

  5. Stappfullt i dag - like fullt i fremtiden

  6. Forsinkelsene halvert

  7. Togene fikk strømmen tilbake

  8. Kan bli slutt på NSBs feriepraksis

Passasjerer stues inn på buss for tog.

Les mer om

  1. Samferdsel