1. mai feiringen 2014 ble jubel for jubileet, demokrati og involvering. Men rundt en million deltok likevel ikke.

2014 bød på arrangementer over hele landet, fra Riksantikvarens blå skilt på gamle valgkirker til ungdommens grunnlov og 19 fylkesjuletrær på Eidsvolls plass. Det var feiring som vokste nedenfra med bakekonkurranser, seilaser, bygging av grunnlovs-varder og lokale spel.

Forskerne: Jubileet var en suksess

Også i år samlet forskere, som gransker hva vi feiret og hvordan vi feiret, seg på nytt på Eidsvoll før 17. mai for å dele funn og synspunkter på jubileum, nasjonsbygging og minnepolitikk.

Rikssalen på Eidsvoll er blitt et nytt nasjonalt ikon som kan foreviges på utallige måter. Forleden var deltagerne på KIFOs forskerseminar samlet på de harde trebenkene der grunnlovsfedrene diskuterte og doserte i seks uker for 201 år siden. Foran til høyre: Stortingspresident Olemic Thommesen, møteleder Andreas Hompland, Ånund Brottveit, leder av KIFO, og Erik Jondell, leder av Eidsvoll 1814.
Guro Østby, Råholt

Vertskap var forskningsstiftelsen KIFO (Institutt for kirke-, religions— og livssynsforskning) som har spesialisert seg på å samle kunnskap om nasjonale seremonier, minnefeiring med og uten flagg og hurrarop.Ingen var i tvil om at fjorårets grunnlovsfeiring var supersøttendemai.

...men en million nordmenn jubilerte ikke

— 73 prosent, tre millioner av den voksne befolkningen (over 18 år), har på en eller annen måte tatt del i- eller fulgt med i jubileet, forklarte Pål Ketil Botvar fra KIFO, som har gjennomført en spørreundersøkelse om deltagelse. - 27 prosent deltok dermed ikke i jubileet, og av disse, såkalt «feiringspassive», hadde halvparten ikke fått med seg at det har vært et jubileum.

De eldste, de rikeste og de høyest utdannede feiret

De som feiret mest, med deltagelse i tre eller flere arrangementer, hadde høyt utdanningsnivå og høy inntekt. En høy andel var dessuten over 60 år og var kirkelige aktive.

— Jubileumsarrangørene klarte ikke å mobilisere blant gruppene som ellers faller utfor ved feiringer. Mønsteret fulgte tradisjonell oppslutning om kulturtilbud og fellestiltak. Det var ingen forskjell i deltagelse mellom menn og kvinner, og 200 år etter riksforsamlingen er folk i de nordligste landsdelene like aktivt deltagende som i sør.

NRK nådde mange

Fjernsynet nådde ut til flest. NRK bidro med program i alle sjangre i alle kanaler fra forskningsformidlingen 1814 på 48 timer , 1814 på 200 minutter med Frank Aarebrot, danse- og rap suksessen Til Dovre faller på fire minutter og TV-serien Jakten på Norge .

Komiker Are Kalvø moret oss med sin nyskaping av Grunnloven og fedrene på Eidsvoll i NRK-serien «Riksforsamlinga».
Geir Henning Hopland/ ITV Studios Nordic

NasjonsbyggingStortingspresident Olemic Thommessen hadde oppgaven som nasjonal vert for jubileet. Han er godt fornøyd med at 70 prosent av befolkningen nå – etter jubileet – vet at det er Grunnloven vi feirer 17. mai, opp fra 52 prosent i 2013.

— Jubileet var en fortsettelse av norsk nasjonsbygging. Det er viktig å forstå den norske tradisjonen hvor vi fra ingenting i 1814 måtte bygge nasjonens institusjoner og kultur. Norge har vært lillebror i Norden, nå er vi blitt like rike som de andre. Kanskje var OL på Lillehammer den siste gangen vi definerte oss som nasjon ved først og fremst å granske oss selv.

Hans erfaring fra arbeidet med jubileet er at det i dag er etterspurt å være inkluderende over for andre.

Oscar Wergeland malte «Eidsvold 1814» fra 1882–1885 til Stortingssalen. Det henger der fortsatt, og er dag et så robust ikon for vårt demokrati at det kan tøyses med. Her poserer statsminister Erna Solberg lattermildt på Eidsvoll.
Roald, Berit

Fredelig pragmatisme— Dette vil få enda større betydning i årene som kommer. Det er viktig at vi som nasjon reflekterer over hvordan vi skal fornye 17. mai når generasjonen som opplevde krigsårene og frihetsberøvelsene etter hvert går bort.

Han er dessuten glad for at dette jubileet har løftet frem prins Christian Frederik og hans evne til å finne pragmatiske og fredelige løsninger.

— Verdenssamfunnet trenger ikke brushoder som ypper til krig, tvert imot trenger vi dyktige pragmatikere som kan finne fredelige politiske løsninger.

Fire ulike jubileer

Minnepolitikk handler om hvordan vi bruker fortiden som et prisme for å forstå vår egen samtid. De fire store grunnlovsjubileene har vært svært ulike:

  • Ved 50-årsjubileet var det den unge industrinasjonen som sto frem.
  • Ved 100-årsjubileet var den uavhengige nasjonens vekst og fremgang som ble hyllet på Jubileumsutstillingen på Frogner.
  • 150-årsjubileet la vekt på frihet og demokrati. I 2014 handlet det også om demokrati og deltagelse, men nå var kunnskapsformidling med et internasjonalt perspektiv også viktig. Det var første gang digitale verktøy ble tatt i bruk for å nå ut til flest mulig, et særlig mål var å involvere barn og ungdom.
Selv Donald Duck tok turen til Eidsvoll i 2014. Under den berømte andens «visitt» i Oscar Wergelands maleri, tok Grunnloven fyr. Den norske utgaven av bladet var en hyllest til Norge og Grunnloven.
Faksimile av Donald Duck nr. 19, 2014.

Ny kunnskap: Rundt 80 forskere har deltatt i ulike forskningsprogram i regi av Norges forskningsråd. De skulle belyse tre temaer:

Hva skjedde egentlig i 1814? Hva er de lange linjene gjennom 200 år med Grunnloven? Hva er demokratiets viktigste utfordringer i dag og i tiden fremover? Ola Mestad, professor i jus ved Universitetet i Oslo, har samlet trådene og er godt fornøyd med resultatet.

— Jeg er særlig imponert over at historikerne klarte å finne nye ting om hva som skjedde i 1814 og hvordan det påvirket utviklingen av demokratiet. Det gjelder forståelsen av Grunnloven og hvorfor den ble motstandsdyktig mot kongemakten. Arkivfunn i viser hvordan spillet om Norge også var en propagandakrig i Stockholm, København og London.

FEIRING ANNO 2014:

Herskapelig

Eidsvollsbygningen ble restaurert for 350 millioner kroner. Herskapshuset til verkseier Carsten Anker tok imot over 215.000 besøkende i sine fargesterke praktværelser, i Rikssalen og i det nye kjøkkenet anno 1814. I den travleste perioden var det en omvisning hvert 10. minutt.

Mest mulig ser nå ut som det gjorde i 1814 - både inne og ute.
Cornelius Poppe/NTB Scanpix

Smaken av 1814Mat laget etter oppskrifter fra 1814 sto på menyen. På jubileumsåpningen 16. februar gikk det med 1200 liter suppe kokt på svineknoke og rotgrønnsaker. Pateer, posteier og bakverk med mye krydder og sitron var andre gode smaker.

Supersuksess

Danse— og musikkvideoen Til Dovre faller ble 200-årsjubileet store suksess og NRKs mest sett video noensinne.

NRK Supers sang- og dansevideo, <i>Til Dovre faller</i>, rappet seg inn i alles hjerter. Folk fikk den på hjernen, danset og sang med. I mai i fjor hadde den 1,9 millioner visninger.
Anette Karlsen/NTB Scanpix

Bare i løpet av mai hadde videoen1,9 millioner visninger. Barn, ungdom og voksne over hele landet fikk dilla på rappen der ungdom danset og sang seg gjennom de historiske begivenhetene i 1814.

Broderkjeden

  1. mai 1814 dannet Eidsvollsmennene broderkjeden: Enig og tro til Dovre faller. 200 år senere planla man en lang kjede fra Dovre til Eidsvoll. Over hele landet ble det dannet mange små kjeder med tilsammen 54.000 deltagere behørig dekket av Norgesglasset i NRK P1.

Jubileumsforskere på KIFO forsøkte seg med en spontan broderkjede på Oslo S. Den fikk 17 og en halv deltager og ble bare 12 meter. Men heller ikke i 1814 var alle 112 eidsvollsmenn med i kjeden.

Tre nordiske monarker

Kong Harald hadde invitert sine kolleger kong Carl XVI Gustaf fra Sverige og dronning Margrethe til 17. mai feiring på Eidsvoll. I mirakelåret 1814 hadde Norge tre konger: Danske Frederik VI, norske kong Christian Frederik og svenske Carl XIII

Kongeparets nordiske kolleger kom til feiringen.
Anette Karslen/NTB Scanpix

Festsang i marsjtaktStortinget inviterte til en åpen konkurranse for komponister og tekstforfattere for å lage en jubileumssang i marsjtakt. Sangen Det går et festtog gjennom landet , laget av Grethe Skottene og Carl-Andreas Næss, ble fremført av kor og korps over hele landet og endte i en nasjonal allsang i NRKs store 17. mai-sending.

En større Grunnlov

Grunnloven ble utvidet fra 112 til 121 paragrafer i mai 2014. Der var også to store reformer, den ene var språklig fornyelse av språket i Grunnloven i tillegg til en nynorsk versjon. Den andre var styrking av menneskerettighetene, som ble samlet i et nytt kapittel i Grunnloven.

Stortinget feiret

Stortinget, som var jubileumsarrangør, feiret seg selv med bokverket Stortingets historie 1964–2014.

afp000879598-LxqP8XaKJ7.jpg
Anette Karlsen/NTB Scanpix
  1. mai var det festmøte med over 400 bunadskledde ordførere som gjester på Eidsvolls plass. Stortinget viste utstillingen: Skjebneåret. Fire dokumenter som formet Norge. I tillegg kom satsing for formidling av historie og demokratiets betydning for barnehager og skoler.

Ungdommens grunnlov

Skoleklasser over hele Norge ble invitert til å utarbeide forslag til Ungdommens grunnlov gjennom min.stemme.no 130 skoleklasser sendte inn forslag til verdisetninger som ble lagt ut til digital avstemning for alle under 18 år. I Wergelands hus på Eidsvoll ble det innviet et nytt Demokratisenter myntet på aldersgruppen 12–16 år.

Freden i Moss:

Den tre uker lange krigen mellom Norge og Sverige ble avsluttet med våpenhvileavtalen i Moss den 14. august. Mossekonvensjonen ble feiret som starten på 200 år med fred i Norden, tre naboland med en unik, fredelig historie.

14. august for ett år siden vaiet flaggene i Moss. Kronprinsparet besøkte byen i anledning Mossekonvensjonen som ble signert 200 år tidligere.
Vidar Ruud, NTB Scanpix

Et minne fra 1814:Museumsbutikken på Eidsvoll bød på 23 spesialdesignede produkter knyttet til den seks uker lange riksforsamlingen. Lyslykter, kaffekrus, 17. mai-nåler, drammeglass og kortstokker gikk unna like raskt som lun brødpudding i kafeen.

En gla´sak

Grunnlovsjubileet var den tredje mest omtalte begivenheten i norske medier i 2014, viser en undersøkelse Retriever og Agenda Tracker har gjort av mediedekningen. Bare de olympiske lekene i Sotsji og fotball-VM i Brasil var mer omtalt.

Grunnlovsjubileet var den mediesaken folk ifølge undersøkelsen ble mest glade av. Størst var dekningen av lokale begivenheter og arrangementer i lokalavisene. Jubileet var omtalt i nesten 25.000 medieoppslag.

Kilder: Grunnlovens 200 år jubileum, Stortinget, 2014 Et tilbakeblikk på jubileumsåret, Eidsvoll 1814