Norge

Styrte partiet fra en leilighet på Grønland under terrorangrepet

En leilighet på Grønland var Arbeiderpartiets provisoriske partikontor det første døgnet etter terrorangrepet.

– Det er en far som ringer meg av og til. Datteren døde på Utøya. Tre år etter er hverdagen fremdeles uutholdelig. Det gjør vondt, sier Johansen
  • Andreas Bakke Foss
    Andreas Bakke Foss
    Journalist

I siste utgave avTidsskrift for norsk psykologforening forteller den mektige partisekretæren for første gang sin 22. juli-historie og Arbeiderpartiets rolle i krisehåndteringen de dramatiske timene fredag 22. juli 2011.

I det samme intervjuet forteller han også om raseriet og frustrasjonen innad i partiet som ikke har fått utløp i offentligheten, som Aftenposten omtaler i dag.

BAKGRUNN:

Les også

- Har gått for langt i å dempe det gjerningsmannen faktisk sto for

I telefonen

Partisekretæren er ikke på kontoret den dagen, men fra sitt hjem på Lindeberg er han i en telefonsamtale med sin daværende personlige rådgiver Pål Martin Sand.

KOMMENTAR:

Les også

Debatt på gummisåler?

Klokken 1525 smeller det foran Høyblokka. Åtte personer blir drept i eksplosjonen. De som er på Ap-kontoret på Youngstorget kommer seg uskadet ut og evakuerer til en leilighet på Grønland i Oslo.

Desperate foreldre

Fire dager etter terrorangrepene holdt AUF-leder Eskil Pedersen (t.v.) og partisekretær Raymond Johansen pressekonferanse på Youngstorget i Oslo.

Klokken 17.25 får kommunikasjonsrådgiver Adrian Nøttestad og rådgiver Øyvind G. Wennesland, som da er i leiligheten på Grønland, telefoner fra ungdommer på Utøya som forteller om skyting og at de trenger hjelp.Telefonen på Arbeiderpartiets provisoriske hovedkontor ringer konstant. Desperate foreldre, søsken og besteforeldre fra hele landet forsøkte å få informasjon om sine.

I ambulanse til Sundvollen

Selv får Raymond Johansen kontakt med AUF-leder Eskil Pedersen, som ligger i bunnen av båten «MS Thorbjørn».

– Jeg bestemmer at Pål Martin og jeg skal dra ut mot Utøya. Men jeg blir frarådet det, fordi jeg selv kan være et mål, sier Johansen i intervjuet med tidsskriftet.

På grunn av trafikkaos mot Utøya får Johansen skyss med en ambulanse det siste stykket. En time etter at gjerningsmannen ble pågrepet, kom partisekretæren til Sundvollen.

«Hvorfor lever jeg»

Johansen var den første lederen fra Arbeiderpartiet som kom dit og som ungdommene kjente igjen. Situasjonen på Sundvollen beskriver han som det verste han har opplevd.

Busser med klissvåte frosne vettskremte overlevende ungdommer med tepper rundt seg ankommer fra Utøya.

– De er jo bare barn, tenkte jeg. De er yngre enn mine sønner, de skriker om kamerater som er skutt og drept. Noen av dem kaster seg om halsen på meg, sier han.

LES OGSÅ:

Les også

Tar selvkritikk for nye Utøya

Det var forvirring og kaos og Johansen sier at han spesielt husker en gutt som hulkende gjentok:

«Hvorfor lever jeg? Hvorfor lever jeg?»

Ringte de etterlatte

En av oppgavene Raymond Johansen beskriver som mest krevende i tiden etter angrepene, var å ringe for å kondolere de etterlatte på vegene av Ap.

Den oppgaven delte han med nestleder Helga Pedersen og partiveteran Martin Kolberg.

Han forteller hvordan han øvde seg på inngangen til samtalene:

«Hei, det er Raymond Johansen, jeg er partisekretær i Arbeiderpartiet … Sønnen din er jo bekreftet …»

Skulle han si «omkommet»? «drept»? «myrdet»?

Ifølge Johansen ble rundt 30 telefonsamtaler. Noen ganske korte, andre lange.

— Det gjør vondt

Partiet som organisasjon bærer fortsatt på traumer, ansatte og medlemmer de blir stadig vekk minnet på de enorme skadene etter 22. juli.

– Det er en far som ringer meg av og til. Datteren døde på Utøya. Tre år etter er hverdagen fremdeles uutholdelig. Det gjør vondt, sier Johansen til psykologitidsskriftet.