Norge

Dette er EOS-utvalgets dom over PSTs bruk av falske basestasjoner

PST får ikke smekk på fingrene i konklusjonen som utvalget kommer med i sin årsrapport for 2015. Men PST får kritikk for å ha balansert på kanten av et grunnlovsforbud i en annen sak.

  • Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

EOS-utvalget har tidligere sagt at de vil granske PSTs bruk av falske basestasjoner. Dette kom som følge av Aftenpostens avsløringer om mobilspionasje i 2014 og 2015.

Aftenposten har blant annet ved hjelp av avansert kontraetterretningsutstyr avslørt at det med høy sannsynlighet var aktive falske basestasjoner, såkalte IMSI-catchere, flere steder i Oslo sentrum – inkludert nær Stortinget og statsministerboligen.

I årsrapporten for 2015 har EOS-utvalget et eget kapittel om saken om falske basestasjoner.

De skriver at «Saken skapte stor offentlige debatt, og det ble reist spørsmål om den påståtte overvåkingen kan ha vært utført av, eller vært gjort under beskyttelse av PST.» Derfor har utvalget undersøkt saken.

Aftenposten har aldri skrevet at PST har stått bak de avslørte falske basestasjonene.

Avdekket ikke ulovligheter

Konklusjonen er at PST ikke er avslørt for å ha brukt falske basestasjoner i Oslo sentrum på ulovlig vis. «Det er heller ikke avdekket at PST, uttrykkelig eller stilltiende, har akseptert at slike metoder er benyttet av andre aktører.», står det videre.

Men utvalget skriver at de vil fortsette å undersøke PSTs bruk av falske basestasjoner.

EOS-utvalgets tekniske sakkyndige som ifølge rapporten har «nedlagt et betydelig arbeid» har ikke «identifisert forhold som har gitt grunn til å kritisere at PST henla saken om falske basestasjoner i Oslo sentrum.

Utvalget har etter dette avsluttet sin behandling av saken uten å gi kritikk til PST.

Lenger nede i saken kan du også lese om andre funn fra utvalgets årsrapport.

  • Her kan du få med deg alle sakene vi har skrevet om mobilspionasje.

Ville ikke varsle om falske basestasjoner

Eldbjørg Løwer, leder i Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, vil gå nye runder om utvalgets sikkerhetsrutiner etter Aftenpostens avsløringer.

Sommeren 2013 vedtok Stortinget at politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fikk utvidede fullmakter til å bruke falske basestasjoner til å overvåke eller stoppe mobiltrafikk i Norge.Fra de folkevalgte var det imidlertid en forutsetning at politiet og PST skulle varsle tilsynsmyndighetene hver gang de setter opp basestasjonene, såkalte IMSI-catchere. Men PST ville selv «godkjenne» slik varsling.

Og i mars i fjor avslørte Aftenposten atnorsk politi og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ikke varslet slik loven krever. Reglene ble endret som følge av dette, og nå må all aktivitet lagres og loggføres i ett år.

PST henla saken om falske basestasjoner

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) gjorde undersøkelser som følge av de første avsløringene om falske basestasjoner i Oslo sentrum, og konkluderte med at Aftenpostens funn sannsynligvis var reelle.

PST startet også etterforskning, men noen måneder etter tilbakeviste PST-sjef Benedicte Bjørnland på en pressekonferansebåde egne målinger gjort av NSM og PST og Aftenpostens funn som feil.

PST-sjef Benedicte Bjørnland.

— Vår konklusjon er at det ikke er funnet indikasjoner på bruk av falske basestasjoner eller imsi-fangere i det grunnlagsmaterialet som Aftenposten har basert sine artikler på, og de målinger Aftenposten har gjort i samarbeid med flere sikkerhetsselskaper, sa Bjørnland.PST har konkludert med alle signalene har naturlige forklaringer. Ifølge PST inneholder Aftenpostens målinger flere svakheter, blant annet at de var gjort i for kort tid og i bevegelse.

Og etter dette henla PST saken. Også E-tjenesten gikk utog støttet PSTs konklusjon.

Men selskapene som har bistått Aftenposten,reagerte kraftig på at avsløringene ble avvist.

På kanten av grunnlovsforbud

EOS-utvalget konkluderer i sin årsrapport også at det har vært lang saksbehandlingstid i saker om sikkerhetsklarering fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets sikkerhetsavdeling, og at det «kan medføre en uforholdsmessig inngripen i enkeltpersoners liv.»

Utvalget stilte også spørsmål ved et tilfelle da PST var til stede på en husransaking som det vanlige politiet gjennomførte. Utvalget viser til at det er et grunnlovsforbud mot «hemmelig ransaking i private hjem i det forebyggende sporet.»

PST hadde spanet på personen og etter tips fra dem pågrep det vanlige politiet personen, og ransaket også hjemmet. Ifølge PST var det «naturlig at PST var til stede under ransakingen … som observatør og støttepunkt», står det i årsrapporten. PST skal ikke ha gjort noen beslag selv, men fikk kopi av det det vanlige politiet fikk tak i, ettersom det også kunne være nyttig for PST.

- Prinsipielt meget uheldig

EOS-utvalget kaller hendelsen problematisk, og at det er viktig at samarbeid med politiet ikke er slik at regelverket omgås.

«En gjennomføring av hemmelig ransaking i et privat hjem fra PSTs side i forebyggende øyemed ved hjelp av ordinært politi, vil være prinsipielt sett meget uheldig», skriver de.

I ett tilfelle fikk også PST kritikk for å ha ventet fem år med å følge opp en registrering, noe de egentlig skal gjøre innen fire måneder.

Og utvalget pekte på en ulovlig lagret liste med flere hundre epostadresser de satt på, som kunne identifisere flere nordmenn. Epostlisten ble så slettet av PST, etter at den hadde vært lagret i fem år.

Og ved lokale PST-enheter fant utvalget papirbasert arkivmateriale som «ikke syntes å ha faglig relevans for tjenesten i dag»

Dette er fra en tidligere rapport:

Les også

Har avslørt ulovlig PST-overvåkning av norske muslimer

Klager fikk gjennomslag, men får ikke vite hvorfor

En annen litt spesiell sak var at av 14 klager mot PST, ga EOS-utvalget medhold til en klager, og ga PST kritikk.

Men fordi opplysninger om noen har vært overvåket er gradert, får ikke klageren vite noe mer enn at klagen til vedkommende ga grunnlag for kritikk.

EOS-utvalget tok også kontakt med Justisdepartementet for å høre om de kunne gi en fyldigere begrunnelse, men fikk avslag fra statsråd Anundsen & co.

Forsvarets sikkerhetsavdeling har også fått kritikk for å ha lagret informasjon om personer de ikke skulle gjort.

Utvalgsleder Eldbjørg Løwer konkluderte slik overfor NTB etter at rapporten ble levert.

— Alle år er ikke like spennende.

Les også

  1. Mener utvalg skal få kikke PST og E-tjenesten tettere i kortene

  2. Regjeringen vurderer å la E-tjenesten få overvåke din internettbruk

Les mer om

  1. Mobilspionasje
  2. Personvern