KUNSTNEREN

Arne Bendik Sjur har preget det norske grafikkmiljøet siden 1960-tallet. Et grunntema kretser rundt menneskelig sårbarhet og styrke. Forholdet mellom det virkelige livet og kunsten er et tilbakevendende tema, og i bildene viser han ofte hvor skjørt livet er.

Sjur har også flere referanser til psykiatrien – både tematisk og erfaringsmessig – og har arbeidet for å skape større åpenhet om psykiske lidelser. Siden 1985 har han undervist i tegning og grafikk hos Galleri 31 B på Grønland – en daginstitusjon for mennesker med erfaring fra psykiatrien.

EPOKEN

Han debuterte i 1967 og er utdannet fra Statens håndverks— og kunstindustriskole. Han var del av en radikal, politisk engasjert kunstnergruppe som blant annet hadde som formål å gjøre kunsten tilgjengelig for folk flest. På 1970-tallet var han også med i en gjeng gatekunstnere som solgte grafikk fra fortauskanten, og i løpet av sine 50 år som billedkunstner har han solgt over 1500 grafiske trykk. Han er innkjøpt av flere museer, blant annet Nasjonalgalleriet som har 160 grafiske verk og en del tegninger i sin samling.

Sjur-Anna_Lina-1_doc6m1qq5qr41taap5mjth.jpg
Galleri Norske Grafikere

HISTORIEN BAK BILDET

Han er opptatt av menneskelige relasjoner og hvordan vi ser hverandre. Hans barneportretter er nære og detaljerte, og han har tegnet sine tre barn opp gjennom årene. Vi henter frem et bilde fra serien med den yngste datteren Anna-Lina fra 1996. Som kunstner går han tett på: se på munnen, øynene, hårlokkene og den lille nesen. Han ser barnet med et ømt blikk, visualiserer hvor små og skjøre barn er, og hvor prisgitt de er oss voksne og omgivelsene rundt.

Artikkelen er del av innsikt-serien «Kunstverket», som trykkes i Aftenposten hver søndag.

Les flere «Kunstverket»-artikler:

Høsten er her (Vibeke Slyngstad)

Min metode er å elske arbeidet (Paul Cézanne)

Akkurat den sensommeren (Dag Alveng)

Et selvportrett (Ludvig Eikaas)

Med verden i veven (Hannah Ryggen)

I venteværelset (Theodor Kittelsen)

Tid for syrin (Olaf Isaachsen)

Farger, fantasi og frihet (Asger Jorn)

Med Munch i Paris og på Tøyen (Edvard Munch)

Med døren på gløtt (Leonard Richter)

Abstrakte former og fargedryss (Anna-Eva Bergman)

Kunstneren på nervesanatorium (Ernst Ludwig Kirchner)

Streif av krigens skygger (Gabriele Münter)

Livskraft og lengsel (Eline Medbøe)

Livsbejaende og rødt i atelieret (Johannes Rian)

Kunsten å være kvinne (Liv Ørnvall)

Detaljert i bøkenes rom — fotoutstilling (Candida Höfer)

Skrekken for å bli lik sin mor(Lena Croqvist)

Mot lysere tider(Irma Salo Jæger)

Vinterstemning på Sagene (Harald Sohlberg)

Lidelser på lerret (Henrik Sørensen)

Det ensomme huset (Gunn Vottestad)

Frankofile streker (Monica Fürst)

Inspirert av Picasso (Per Krohg)

Mellom kaos og orden (Peter Esdaile)

Malte magi og juledrømmer (Lars Jorde)

Munch ser seg selv (Edvard Munch)

Feminine blåtoner fra Paris (Harriet Backer)

Telemark møter Holmenkollen (Tone Indrebø)

Uskarp verden på Skillebekk (Kira Wager)

Natteliv i Berlin (Emil Nolde)

Stadig i bevegelse (Giske Sigmundstad)

De franske sitroner (Vincent van Gogh)

Å iscenesette seg selv (Marie Sjøvold)