Norge

Barnevoldsutvalget: Vil ha meldeplikt for barneovergripere og nye pålegg til barnevernet

– Et svik mot barna. Slik beskriver leder i Barnevoldsutvalget, Ann-Kristin Olsen, de grove sakene om vold, overgrep og mishandling utvalget har gjennomgått.

– Jeg har tro på at politikerne vil mobilisere og gjennomføre våre forslag til tiltak, mange av dem svært konkrete, sier leder i Barnevoldsutvalget, Ann-Kristin Olsen. Tor Stenersen

  • Lene Skogstrøm
    Journalist

I de fleste av sakene utvalget har gjennomgått, har det offentlige hatt nok av indikasjoner på at noe var galt. Tjenestene burde derfor ha grepet inn tidligere. I mange saker har unnlatelsessyndene vært grove, og åpenbare tegn på at barna led overlast har vært oversett.

Slik oppsummerer utvalget granskningen av de 20 alvorlige sakene. Svikt i enkelttjenesters arbeid har fått stor betydning for mange av sakenes utvikling og for barnets liv.

Tjenestepersoner har også kjent til risikoen barna har levd under, uten å melde fra eller gripe inn. Mange har fått hele sin oppvekst sterkt preget av vold, overgrep og omsorgssvikt. Noen barn ble drept eller mistet livet på grunn av skader de ble påført, heter det.

57 barn - syv døde

Sakene utvalget så på, gjaldt 57 barn. I 12 av sakene var det mer enn ett barn i samme familie som var blitt utsatt for vold, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt. Syv barn døde som følge av drap, mishandling med døden til følge eller omsorgssvikt. 20 barn hadde vært utsatt for seksuelle overgrep. 40 barn hadde vært utsatt for annen fysisk vold - i tillegg var flere utsatt for grov psykisk vold.

Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen forteller at gjennomgangen av de mange tusen sider med dokumenter ble langt sterkere enn utvalgsmedlemmene hadde trodd på forhånd.

Et så teknisk ord som «systemsvikt» er ikke dekkende. Dette handler først og fremst om svik mot barn, sier hun, og legger til:

– Og det er ingen andre enn oss voksne som kan forhindre at dette skjer.

  • I en kronikk i Aftenposten beskriver hun sakene og arbeidet med dem nærmere: Vårt nasjonale svik mot barna

– Vi har vært en blanding av granskningsutvalg og utredningsutvalg. Det har gitt oss en unik mulighet til dypdykk om hvor det svikter på dette feltet. Jeg håper at forholdene vi identifiserer vil mobilisere politikerne og utløse politisk handlekraft, sier hun.

– Bør vurdere meldeplikt for seksuelle overgripere

I saksgjennomgangen så Barnevoldsutvalget eksempler på at personer som var dømt for seksuelle overgrep mot barn, begikk nye seksuelle overgrep mot andre barn senere.

– Vi mener det bør utredes om de dømte barneovergriperne bør følges opp etter soning, for eksempel med meldeplikt om hvor de flytter, slik at politiet kan varsle nye kjærester med barn om hva vedkommende er dømt for, sier Olsen.

– Dette er en spesiell form for kriminalitet. Vi må, med kaldt og klart blikk, vurdere om hensynet til personvern etter sonet straff her må vike for å hindre at nye barn kan få livene sine ødelagt.


Dette er noen av de 60 tiltakene som foreslås:

  • Lovfeste at ingen undersøkelsessaker i barnevernet skal henlegges uten at det er dokumentert at man har snakket med barnet først – eller vært på hjemmebesøk hos familien.
  • Opprette en undersøkelseskommisjon for alvorlige saker som gjelder vold og overgrep mot barn – i første omgang som en seksårig prøveordning.
  • Innføre regionale, tverrfaglige innsatsteam etter modell av Kripos som skal være «hands on» og bistå de kommunale tjenestene etter behov i kompliserte saker.
  • Sikre at helsestasjonene er godt nok bemannet til å gjøre hjemmebesøk.
  • Etablere en sentral database hos Statens helsetilsyn med erfaringer fra tilsyn, slik at tjenestene kan lære av det som er avdekket.
  • Avvergeplikten – plikten som vi alle har til å gripe inn overfor vold – må bli klarere og tydeligere.
  • Myke opp taushetspliktbestemmelsene slik at det blir lettere å samarbeide og utveksle informasjon på tvers av de ulike tjenestene
  • Bred gjennomgang av lover og forskrifter for å gi de ulike tjenestene veiledning om hvordan «barnets beste» skal fremmes.

Barnevoldsutvalget vil ha gjennomført en evaluering av ordningen med barnehus med sikte på en lovfesting av virksomheten. Her et barneavhør overført på videoskjerm. Tom A. Kolstad

– Ingen snakker med barnet det gjelder

Olsen synes det er forstemmende at barna selv i så liten grad ble snakket med i sakene de gransket.

– Det gjaldt både barnevern og tilsynsmyndigheter. Og når de hadde samtaler med barna, ble det ofte gjort på en uegnet måte – for eksempel med foreldrene sittende i et rom ved siden av, sier hun.

Utvalget ønsker også å endre reglene for journalinnsyn slik at foreldrene – i saker der de kan mistenkes for vold, overgrep eller omsorgssvikt – ikke har rett til å vite hva barnet sier til fagfolk i Barne – og ungdomspsykiatrien (BUP).

Selv om sakene de har gjennomgått kan være noen år gamle, mener hun de aller fleste funnene de har gjort om hvordan «systemet» svikter, gjelder fremdeles.

Olsen synes det er spesielt tankevekkende at det var så få offentlige instanser som avdekket de grove sakene.

Ofte skyldtes det rene tilfeldigheter, eller det var barnet selv som meldte fra når han eller hun ble stor nok.

– Vi ser ofte at de som jobber tett på voldsutsatte barn tror det beste om foreldrene, til tross for at mange burde sett og forstått, sier Ann-Kristin Olsen. Tor Stenersen


Vil senke terskelen for å melde bekymring

Utvalgets flertall går inn for å utrede å senke terskelen for å melde bekymring til barnevernet. I dag har offentlig ansatte opplysningsplikt når de har grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller er utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Utvalget mener disse også skal få opplysningsrett hvis man har grunn til å tro at det foreligger mindre alvorlige forhold som kan føre til tiltak etter barnevernsloven.

Flertallet vil også utrede å innføre en opplysningsplikt til barnevernstjenesten om ufødte barn der det er grunn til å tro at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernsloven før eller etter barnets fødsel.

Tar dissens: – Frykter «angivereffekt»

Advokat Cecilia Dinardi har reagert på at utvalgets medlemmer bare fikk fullt innsyn i halvparten av sakene. Tor Stenersen

Medlem av utvalget, Cecilia Dinardi, har markert dissens og stiller seg ikke bak disse forslagene. Dinardi er advokat med bred erfaring fra barnevernsfeltet.

Hun mener problemet ikke er at det stilles for høye krav til å sende bekymringsmelding i dag, men at offentlige tjenestepersoner kan ha en feil eller mangelfull forståelse av gjeldende regler.

– Mange unnlater – i strid med gjeldende rett – å melde fra til barnevernet, sier hun.

– Det er ingen optimal løsning å senke terskelen for å sende bekymringsmelding. Vi risikerer isteden at det skapes en utrygghet for familier og gravide om når offentlige tjenester vil kunne sende bekymringsmelding. Dette kan gi en «angivereffekt», som igjen kan slå negativt ut for nettopp barna det gjelder.

Hun mener det er bedre å innføre tiltak som i større grad kan innby til samarbeid og tillit til offentlige tjenester.

Kritiserer metoden og manglende innsyn

Dinardi har også sendt en særmerknad vedrørende metoden for utvalgets arbeid. Utvalgsmedlemmene fikk fullstendig innsyn kun i ni av de 20 sakene på grunn av lovbestemt anonymitetskrav – bare utvalgets leder og nestleder fikk fullt innsyn i alle 20. De resterende 11 sakene fikk utvalget presentert under et møte.

– Jeg mener det er forskningsetisk viktig å få ta et forbehold om den informasjonen man ikke får se, og begrensninger knyttet til grunnlaget for vurderinger, sier hun.

Dinardi understreker at hun synes utvalget har gjort en stor innsats og kommet frem til flere gode forslag til tiltak som kan bidra i kampen mot vold og overgrep mot barn.

Samfunnet taper 33 milliarder på barnevold

Det anslås i rapporten at mellom 9000 og 13.000 barn og unge under 18 år ble utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt i 2015 eller tidligere år. 1000–2000 vil fortsette å leve under risikofylte betingelser og først fanges opp senere.

På oppdrag for utvalget har Vista Analyse beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene. Produksjonstapet i voksenlivet på grunn av manglende deltagelse i arbeidslivet, tapt eller forsinket utdannelse, fysisk og psykisk sykdom er beregnet til minst 33 milliarder kroner for barn rammet i 2015 eller tidligere år.

Samme år ble utgifter over offentlige budsjetter knyttet til vold og overgrep innen barnevern, politi, barnehus, krisesentre, utdanningssektor og helsesektor og øvrige instanser beregnet til 8 milliarder.

Konsekvenser av mishandling av barn koster dermed langt mer enn det man i dag investerer for å forebygge eller behandle dem, fastslås det i analysen.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Overgrep
  2. Vold
  3. Ann-Kristin Olsen
  4. Barnevern
  5. Cecilia Dinardi

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    «Vi har sett en så omfattende systemsvikt at vi kaller det svik mot barna»

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Et katastrofalt svik mot barna

  3. NORGE

    Slakter manglende oppfølging av pedofile

  4. OSLOBY

    Her lærer barna om hva som er lov og ikke lov å gjøre mot barn

  5. KRONIKK

    Hva er sannheten om det norske barnevernet?

  6. KRONIKK

    Barna ingen ser og hører