Slik blir det nye Stortinget: Flere kvinner, få i seniorklubben

Kvinneandelen i Stortinget som velges til høsten kan stige markant, ifølge en prognose fra tankesmien Civita. Landets seniorer blir svakt representert.

Ifølge analysen, som er basert på gjennomsnittet av 11 landsdekkende meningsmålinger i juni, hopper kvinnerepresentasjonen på Stortinget fra 40 til 44 prosent.

Samtidig viser beregningene at kun to stortingsrepresentanter vil være i pensjonsalder ved starten av perioden: Arbeiderparti-politikerne Martin Kolberg (68) og Svein Roald Hansen (67).

Ingen syvende far i huset

Totalt ser det ut til at kun 11 prosent av de kommende representantene er over 60 år. Landets seniorer utgjør 22 prosent av totalbefolkningen, ifølge befolkningstall fra Statistisk sentralbyrå.

– Blir du nå en syvende far i huset på Stortinget, Martin Kolberg?

– Nei, det vil jeg ta sterkt avstand fra. Hvis jeg var i nærheten av å føle noe sånt, ville jeg frasagt meg en ny periode. Jeg deltar i valget for å yte full innsats i den kommende stortingsperioden, svarer Arbeiderpartiets tidligere partisekretær.

– Kjønn er viktigere enn alder

– Hva tror du er årsaken til at så få seniorer ligger an til å komme inn?

– Det er krevende å sitte på tinget. Du må ha en spesiell mental og fysisk kraft for å legge ned den nødvendige innsatsen, svarer han og avviser at det er et demokratisk problem at det blir så få representanter over 60 år.

– Kjønn er mye viktigere enn alder. Det betyr virkelig noe, så det er gledelig om det stemmer at kvinneandelen vil stige, sier han.

Den eldste vraket av eget parti

Høyres Svein Flåtten (73) er i dag den eldste på Stortinget, men forsvinner ut etter at han ble vraket av eget parti under nomineringsprosessen.

– Tror du vrakingen av deg hadde noe med alder å gjøre?

– Partidemokratiets veier er uransakelige. Jeg antar at alder kan ha hatt betydning for noen. Begrepet fornyelse kan også ha den betydningen, svarer Flåtten.

Kan bli problem med få eldre

Arbeiderpartiets Marit Nybakk (70) er en annen veteran som forsvinner ut, etter å ha sittet på tinget i over 30 år.

– Det kan bli et problem at en av de store velgergruppene ikke er representert godt nok. Alder kan være avgjørende, vi har tross alt ulike interesser. Men langt viktigere er det at kvinnerepresentasjonen øker. Det er svært gledelig, selv om den ideelle fordelingen hadde vært 50/50, sier den tidligere lederen av Norsk kvinnesaksforbund.

Altfor mange uten yrkeserfaring

Senterpartiets Per Olaf Lundteigen (64) mener det største demokratiske problemet med både dagens og det kommende Stortinget er at altfor mange av representantene har liten eller ingen yrkesmessig bakgrunn.

– Det er mange som kun har en teoretisk tilnærming, som fratar dem muligheten til å delta ordentlig i de viktige debattene som hva vi vil med Norge i fremtiden, sier han.

Tallene fra Civita viser at 82 prosent av de nye stortingsrepresentantene har høyere utdanning (utdanning på universitet eller høgskole). I resten av befolkningen ligger utdanningsnivået på 32 prosent.

Lundteigen: Mange lever fjernt fra velgerne

– Er det fare for et gap mellom eliten på tinget og den vanlige befolkningen?

– Det har så til de grader for lengst etablert seg et slikt skille. Mange av stortingsrepresentantene lever et liv fjernt fra dem som de skal jobbe for, svarer Lundteigen som ble valgt inn på tinget i 1993.

– Samtidig må jeg påpeke at disse tallene trolig er veldig flatterende for stortingsrepresentantene. Mange av dem er halvstuderte, uten høyere akademiske grader. De har ikke fullført utdanningsløpet til fordel for en karrière som politikere, sier han.

Også Arbeiderpartiets Svein Roald Hansen påpeker økt kvinneandel som den mest gledelige nyheten i Civitas analyse.

– Det er ikke et demokratisk problem at så få seniorer er på tinget. Det virkelige problemet ville være å ha for få kvinner representert, sier han.

Færre fra privat sektor

Rådgiver Eirik Løkke i Civita, som har koordinert arbeidet med undersøkelsen, sier dette om noen av de mest interessante funnene:

– Det er interessant å se den store forskjellen på utdanningsnivået mellom representantene på Stortinget og befolkningen for øvrig. Et annet funn er at andelen som rekrutteres fra privat verdiskapende virksomhet faller.

Også foran valget i 2013 utga Civita en lignende analyse.

– Resultatene fra den var ganske lik det som ble fasiten i stortingsvalget. 150 av de 169 representantene vi spådde ville komme inn, ble valgt. De 19 siste var demografisk ganske like de som var i vår spådom, og gjorde ingen store statistiske utslag, sier Løkke.

Tankesmien presenterer resultatene fra den nye undersøkelsen under et arrangement på Arendalsuka senere denne uken.