Norge

Teledata kan snøre inn jakten på drapsmannen

To bekjente av Nils OIav Bakken (49) snakket med ham bare fire timer før han ble funnet drept. Dette kan gjøre politiets jakt på gjerningspersonen(e) mye lettere.

Politiets sperring på grusveien et par kiu Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

  • Frode Sætran

Lørdag klokken 19.30 ble 49 år gamle Nils Olav Bakken funnet drept, ille tilredt og kraftig forbrent i et skogsveikryss på Veståsen i Søndre Land.

Bakken skal ifølge NTB ha følt seg truet av andre personer som er tilknyttet rusmiljøet i Dokka.

Politiet har ikke visst når og hvor Bakken ble drept, men TV2 har intervjuet Susanne Kristiansen. Hun og ektemannen møtte Bakken lørdag klokken 15.30 da de gikk forbi huset hans.

– Han var på verandaen sin og ville han vise oss noen nye møbler han hadde kjøpt som sto ute. Så vi sto og pratet litt med ham, før vi gikk videre, sier hun til TV 2.

Tidligere har man tidfestet den siste sikre observasjonen av 49-åringen til fredag ved 16-tiden i Dokka sentrum i Nordre Land. En politibetjent observerte Bakken, som gikk til fots i retning boligen sin i Landmovegen 4 litt utenfor sentrum.

Les også

Polsk kjærestepar fant liket

Politiets kriminalteknikere har brukt to dager på å undersøke boligen til Nils Olav Bakken (49) i Dokka. Etterforskerne utelukker ikke at han ble drept der. Foto: HANS O.TORGERSEN

Teledata kan avsløre mye

Politiet venter nå på analysene av avdødes mobiltelefon. Det kan gi svært verdifulle opplysninger i jakten på gjerningspersonen(e).

Aftenposten får bekreftet at politiet har funnet Bakkens mobiltelefon. Politiadvokat Kristian Johansen ønsker imidlertid ikke å si om Bakken hadde mobiltelefonen i lommen da den ble funnet.

Hvis telefonen ble funnet på liket, vil analysene av teledata fra kjernenettet kunne avsløre informasjon om hvor Bakken har vært og til hvilke tidspunkter forflyttingen har foregått.

Hvis gjerningsmannen også hadde med mobiltelefon, kan eventuell lagret informasjon i basestasjonene trolig kunne fortelle om andre har hatt det samme bevegelsesmønsteret i det samme tidsrommet i samme område.

Kripos bistår

Bakken var abonnent hos Telia, som har god dekning i området, bortsett fra de siste to-tre kilometerne frem til stedet der han ble funnet død og kraftig forbrent.

Det er satt opp mer enn fire basestasjoner som kan ha registrert innslag av Bakkens mobiltelefon på den rundt 22 kilometer lange reisen fra Dokka til funnstedet på Veståsen i Søndre Land.

Aftenposten får også bekreftet at Kripos er engasjert i å analysere nettrafikken som Bakken har holdt på med. Epost, sms og chat kan si noe om hva Bakken var opptatt av og hvem han har vært i kontakt med før han ble tatt av dage.

Tiden kan renne ut

Politiets utfordring er at de elektroniske sporene i teleselskapene slettes etter relativt kort tid. Lovgiver har fortsatt ikke gitt noen konkrete regler for hvor lenge selskapene skal lagre informasjon som kan være avgjørende for å finne og straffeforfølge en gjerningsmann.

– Problemet er at dataene oppbevares av kommersielle hensyn, det er ikke tatt hensyn til politiets behov for sporsikring, sier politiinspektør Hans-Peder Torgersen i Kripos.

EUs datalagringsdirektiv om lagring av data i seks måneder ble vedtatt av Stortinget i april 2011, men innføringen ble utsatt flere ganger. Direktivet ble av EU-domstolen i april 2014 kjent ugyldig av personvern- og menneskerettshensyn. Regjeringen gjorde det da klart at direktivet ikke ville bli innført, men at regjeringen ville utrede saken og senere komme med et lovforslag.

Basestasjonene er satt opp slik at de rommer en viss mengde data og at de eldste dataene tømmes etter hvert som nye data renner inn. Jo mer trafikk, desto raskere slettes dataene.

– Det foreligger paradoksalt nok en politisk avtale mellom Høyre og Arbeiderpartiet som erkjenner samfunnets behov for lagring av trafikkdata for å oppklare kriminalsaker. De var enige om å lagre trafikkdata i seks måneder. Politiet ønsker at politikerne husker hva de har besluttet og at slik informasjon blir regulert av lovgiver, ikke tilsyn eller kommersielle aktører, sier Torgersen.

Få dagers frist

I saker der det er avgjørende å knytte en IP-adresse til en person har Datatilsynet uttalt at 21 dager bør være tilstrekkelig. Det betyr i klartekst at politiet har tre uker på seg til å identifisere en mulig gjerningsmann før sporene er borte.

I dette tilfellet, der Bakkens mobiltelefon kan ha blitt registrert på basestasjonene i området etter hvert som han har beveget seg eller er blitt forflyttet i distriktet, er det bare snakk om noen få dager før informasjonen er borte.

Men for politiet kan slike opplysninger være det som kan føre til et gjennombrudd i etterforskningen. Påtalemyndigheten har imidlertid anledning til å sikre materialet gjennom et utleveringspålegg eller ved å foreta et beslag.

Var engstelig

Martha Grønbrekk bor i nabolaget til Nils Olav Bakken. Hun forteller at Bakken var snill og grei, men at han slet i livet. Foto: Hans O. Torgersen

Nils Olav Bakken levde et ensomt liv og var plaget med smerter og kraftig angst. Han måtte ta smertestillende medisiner for å komme seg gjennom hverdagen. I tilgjengelige rettsdokumenter kommer det frem at Bakken var plaget med fysiske begrensninger som gjorde det vanskelig for ham å bevege seg rundt uten bil.

Den siste tiden skal Bakken ifølge flere medier ha vært redd og følt seg truet. Dagbladet skriver at han hadde fått besøk hjemme av folk, angivelig fra rusmiljøet, som har vært bevæpnet med øks.

Foto: Hans O. Torgersen

Foto: Ingar Storfjell

Foto: Ingar Storfjell

Les mer om

  1. Drap
  2. Søndre Land
  3. Politiet
  4. Nordre Land