Norge

Politidirektøren: - De som trenger politiet mest, har sett for lite til politiet.

Politidirektør Odd Reidar Humlegård er overrasket over at ni av ti dømte for vold mot barn i Oslo har innvandrerbakgrunn. Han har gitt politimestrene over hele landet en tydelig ordre om større fokus på barn som lider.

- De som trenger det mest, har sett minst til politiet. Derfor skal vi ha større fokus på å hjelpe barn som er utsatt for vold og overgrep. Det er nødvendig, både for barna og for samfunnet, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård.
  • Lene Skogstrøm
    Journalist

— Alle barn, enten de er i innvandrerfamilier eller i etnisk norske familier, har krav på politiets hjelp, sier politidirektøren.

Politidirektøren etterlater ingen tvil om at barn over hele landet skal hjelpes; – Vi kan tåle et hytteinnbrudd, men vi kan ikke tåle innbrudd i barns liv, som vold og overgrep er. Dette er ikke noe «valgfag» lenger – den politileder som ikke har fått med seg de sterke signalene fra storting, regjering, riksadvokat og fra meg, har ikke fulgt med i timen!

Fikk du ikke med deg Aftenpostens avsløring?

Les også

I 15 år var hverdagen til søstrene preget av vold og trusler. Gjerningsmannen var deres egen far.

— Hva synes du om at ni av ti dømte for vold mot barna i Oslo har innvandrerbakgrunn, slik Aftenpostens undersøkelse viste?

— Det var overraskende og gir grunn til ettertanke. Vi har allerede diskutert dette her, og vi må gå mer inn i statistikk og tall. Vi vet for lite om dette og trenger bedre statistikk. Det er totalt uakseptabelt at det i enkelte kulturer er mer vanlig og mer akseptert å slå barna. Volden behøver ikke å være grov, det kan være en ørefik fra tid til annen, men den vedvarende følelsen av frykt og utrygghet er svært skadelig for barna. Men vi må også huske at det for ikke veldig mange år siden det også i etnisk norske familier skjedde at barn ble slått. Godt samarbeid med andre etater og heving av kompetansen er nødvendig for å stoppe og forebygge vold. Det aller viktigste er å stanse volden.

- Mener du det er riktig å føre statistikk hvor også voldsutøvernes etniske bakgrunn kartlegges?

— Jeg er i tvil om det er så viktig. Men det er nødvendig at vi får vite mer om det som skjer i innvandrerfamiliene, og som Aftenpostens undersøkelse gir en indikasjon på. Det som også er viktig er å få ned de store mørketallene, som finnes både i etnisk norske og i innvandrerfamilier. Jeg er sikker på at det store fokuset som nå rettes mot vold og overgrep mot barn, vil føre til at antallet saker kommer til å øke i årene fremover. Det er bra, for da får vi avdekket og stanset mer av vold og overgrep som skader barn for livet. Vi vet jo også at vold avler vold, og vi vil unngå at disse barna senere i livet får problemer med vold eller narkotika, og dermed dukker opp i kriminalstatistikken.

Se resultatet av vår gjennomgang av dommene her:

Familieminister Solveig Horne (Frp) og Aps Hadia Tajik vil få fakta på bordet:

Les også

Åpner for å kartlegge vold basert på etnisitet

— Betyr dine sterke signaler nå at politiet har tatt for lett på denne kriminaliteten tidligere?

— De som trenger politiet mest og som virkelig trenger en trygg hånd, har sett for lite til politiet. Vi må erkjenne at denne kriminaliteten og disse ofrene ikke har fått like stor oppmerksomhet som mange andre kriminalitetsformer. Barna er de svakeste og mest sårbare og som trenger politiet mest av alle. I mange år ble vold i familien sett på nærmest som en privatsak. Og såkalt «husbråk» ble «ordnet på stedet», kanskje ved at en full mann ble tatt med, mens mor og barn ble sittende alene igjen. De som har arbeidet på dette viktige saksfeltet har heller ikke blitt sett eller fulgt opp så godt som de vil i tiden fremover. Og arbeidet på dette feltet er noe av det mest krevende en politimann kan gjøre. Jeg husker godt da jeg som ung politimann i 1984 klokken tre om natten satt med en barn med bleie på fanget. Han var utsatt for grov omsorgssvikt og vi tilkalte barnevernet, som er en viktig samarbeidspartner for politiet. En annen patrulje kjørte bort med mor og far.

Jeg husker godt da jeg som ung politimann i 1984 klokken tre om natten satt med en barn med bleie på fanget. Politidirektør Odd Reidar Humlegård

- Hvordan vil politiets satsing skje rent praktisk?

— Vi må ha straksetterforskning, noe som betyr at den første politipatruljen på stedet skal snakke med barn og andre familiemedlemmer, fotografere og sikre bevis der og da. Nå er det en ukes frist til å gjennomføre tilrettelagte avhør av barna, noe som tidligere kunne ta flere måneder. Når fristen ikke holdes, skal det forklares hvorfor. Og det opprettes familievoldsavsnitt i noen politidistrikter, mens kompetansen styrkes på andre måter i andre distrikter. Saker som dreier seg om vold og overgrep mot barn, skal kjøres gjennom systemet på første klasse.

Det er i dag for store forskjeller fra politidistrikt til politidistrikt. Det gjennomføres fem ganger flere avhør av barn som er utsatt for vold og overgrep i Troms enn i Rogaland – vi må analysere nærmere hvorfor det er slik.

I tildelingsbrevet om fordeling av økonomiske ressurser som går ut til politidistriktene i neste uke blir det gitt en klar marsjordre; vi har dårlig tid. Vold og overgrep mot barn er også tema når jeg skal holde foredrag på et møte for 350–400 kriminaletterforskere i neste uke.

Saker som dreier seg om vold og overgrep mot barn, skal kjøres gjennom systemet på første klasse. Det er i dag for store forskjeller fra politidistrikt til politidistrikt.

- Det kan se ut som om dette arbeidsområdet innen politiet har hatt lav status, og at det nesten bare er kvinner som arbeider på feltet familievold?

— Jeg var nylig på et møte for politifolk som arbeider med familievold. Der var det 90 kvinner og fire menn. Slik bør det ikke være. Dette kan endre seg når vold mot barn og familievold får et sterkere fokus og høyere status og de som jobber med dette blir sett mer av lederne.

- Svært mange av anmeldelsene om familievold blir henlagt. Betyr ikke det at politiet gjør for dårlig jobb?

— Selv om en sak ikke ender med tiltale og dom, vil politiets arbeide ha hatt stor betydning for barna. Hjelpeapparatet blir koblet inn, og avhør og etterforskning kan føre til at forholdene i familien endrer seg til det bedre. Det viktigste er at volden mot barna opphører og at barna får hjelp. Politiets arbeid har derfor mange andre positive virkninger enn at en mistenkt blir tiltalt og dømt.

  • Denne saken er blant temaene i ukens Aftenpodden. Hør og abonner via Itunes på telefonen din her, via desktop her, eller lytt herfra med ett klikk:

Les også

  1. Aftenposten mener: Barns beste må alltid veie tyngst

  2. Horne og Tajik: Åpner for å kartlegge vold basert på etnisitet

  3. Statsadvokatene i Oslo: - Kan ikke forklare sterk overrepresentasjon

  4. Usman Rana: Vold mot minoritetsbarn er ikke muslimsk problem

  5. – Vi kan ikke fengsle alle som utøver vold mot ungene sine

Les mer om

  1. Vold mot barn