Bane Nor har funnet flere lekkasjer i Follobanen-tunnel

Follobanen kostet 37 milliarder kroner. Så langt har den vært åpen i 10 dager, stengt i 67 dager, for så å være åpen i 81 dager igjen. Nå er den stengt igjen på andre dagen – og klokken går.

Torsdag besluttet Bane Nor å stenge Follobanen i begge løp. Det drypper alkalisk vann fra tunneltaket. Slikt vann er sterkt korroderende og førte til at en strømkabel røk. Den falt ned og kom i kontakt med toget, som ble stående fast i tunnelen i rundt tre timer noen dager i forveien.

NRK kunne fredag melde at det er funnet flere lekkasjer. Disse må tettes før tunnelen igjen kan åpnes for trafikk. Bane Nor vil komme med en ny statusoppdatering klokken 19. De jobber nå med å åpne det ene tunnelløpet for trafikk i løpet av kvelden. Men det kan ta lengre tid å få åpnet det andre tunnelløpet.

– Det er nok snakk om dager. Nå har vi klart å få kontrollert ett tunnelløp på et drøyt døgn, men enda gjenstår det noe arbeid også der. Vi er føre var, sier Lars Berge, områdedirektør i Bane Nor, til Aftenposten.

Bane Nor opplyser at de gjennom natten har inspisert tunnelen og at har avdekket noen flere lekkasjepunkter. Ifølge Berge oppdaget de 5–6 punkter i det ene tunnelløpet.

De jobber nå med å både skjøte kablene som har vært i kontakt med vann og å legge midlertidige plater over lekkasjestedene. Disse fungerer som midlertidige paraplyer, som skal lede vannet vekk fra linene til lekkasjene blir tettet. Dette vil de gjør i nettene som kommer.

– Vi bruker mer tid enn vi må, men det gjør vi fordi vi absolutt må unngå at et tog blir stående i tunnelen igjen, sier Berge.

Les også

Follobanen stengt på ubestemt tid. Vann som drypper fra tunneltaket, kan forårsake togstans.

Torsdag kunne ikke Bane Nor si noe om hvor lang tid strekningen ville være stengt.

Krevende åpning

Follobanen åpnet i desember i fjor, men ble stengt etter bare dager i drift. Den utløsende årsaken var en underdimensjonering av returstrømanlegget. I praksis er det et system som skal føre strømmen som dannes når togene bremser opp, tilbake på nettet. Etter noen dager i ordinær drift, brant denne kabelen.

Aftenposten har i en rekke artikler beskrevet en rekke svakheter i forbindelse med åpningen av tunnelen.

• En rapport påpekte før åpningen at dimensjoneringen av returstrømanlegget ikke var troverdig. Denne informasjonen nådde ikke frem til konsernledelsen.
• Få uker før åpningen av tunnelen, var det full uenighet mellom entreprenøren og Bane Nor.
• Testregimet på banen var ikke egnet for å avdekke feilene på Follobanen. Testingen av strekningen skulle holdes på et «minimum».
• Under testkjøringene, brukte Bane Nor et måleapparat som ikke var egnet til å avdekke feilene.
• To måneder før Follobanen åpnet, var det ingen bruksanvisning for teknikerne på norsk.
• Selskapet som skulle drive vedlikehold av Follobanen purret på Bane Nor i et år for en plan om hvordan banen skulle driftes etter åpning. De mente avklaringer kom så sent i prosessen at det ville bli lang responstid ved feil.

Banen ble åpnet igjen den 5. mars etter 67 dager ute av drift. Gorm Frimannslund valgte å gå av som konsernsjef i Bane Nor etter det som ble beskrevet som en «krevende periode for norsk jernbane». Direktør for utbygging og dermed også Follobanen Stine Undrum, har også forlatt sin stilling i Bane Nor.

Skjerper vedlikeholdet

Lars Berge sier til Aftenposten at de nå lager en ny vedlikeholdsplan for Follobanen. Der de før kontrollerte tunnelen for lekkasjer en gang i måneden, vil de nå ha en ny turnus der hvert punkt i tunnelen skal være sjekket en gang i uken. Dette gjør de på nattestid, forklarer Berge.

– Dette kan være små drypp, altså lekkasjer vi ikke nødvendigvis ser fra bakken. Derfor må vi kontinuerlig overvåke, sier han.

Kablene over Follobanen er av aluminium. Det har vært et omdiskutert valg. Flere har tatt til orde for at kobberledninger hadde vært et sikrere valg. Berge sier det er for tidlige å konkludere om aluminiumet har skylden for at kabelen falt ned.

– Vi må finne ut hvor basisk vannet er. Det kommer vi tilbake til når analysene er ferdig, sier han.

Dyrt prosjekt

Follobanen er Norges dyreste samferdselsprosjekt og kostet hele 36,9 milliarder kroner. De valgte en noe ny teknikk, spesielt i Norge, da de valgte å bore ut løpene med en såkalt TBMTBMTunellboremaskin-maskin. Den har en borekrone montert foran, som sakte roterer og driver gjennom fjellet. Samtidig fraktes massen bakover på et samlebånd mens en egen enhet monterer betongelementer.

Disse elementene danner til sammen et sirkulært og forseglet tunnelløp. Tunnelen skulle være tett, den skulle være fri for drypp og synlig vann.

Det var den ikke.

Da tunnelen ble inspisert noen måneder før åpningen, fant de 525 uakseptable lekkasjepunkter.

Vannet som trenger gjennom og drypper inn i tunnelen, har også andre egenskaper enn å være svært alkalisk. Da Follobanen ble stengt i januar, hadde det dryppet på en isolator. Den har som oppgave å hindre i at strøm ledes til omgivelsene. På grunn av det alkaliske vannets spesielle egenskaper, begynte denne i stedet å lede strøm.