Politivold sjokkerer: Video viser at politiet slår ung mann minst 21 ganger - skal ha slettet bevis

En politimann er tiltalt for vold etter gjentatte slag mot en 26-åring på Kongsberg i fjor høst. En kollega etterforskes for å ha slettet bevisene.

I fjor høst ble to menn siktet for vold mot politiet på Kongsberg. Men da politietterforskeren skulle hente inn overvåkingsvideo fra hendelsen, ble saken snudd på hodet.

En overvåkingsvideo, som Dagbladet publiserte deler av onsdag, viser hvordan de to tiltalte selv får gjentatte slag fra politiet.

En politimann slo Kevin Simensen (26) en rekke ganger. Han slo både med nevene og med batong. Spesialenheten har nå tiltalt politimannen for vold. Spesialenheten mener også betjentenes rapport fra hendelsen avviker fra det som faktisk skjedde.

Fredag publiserte Dagbladet en ny og uredigert utgave av videoen. Aftenpostens gjennomsyn av videoen viser at det rettes minst 21 slag mot Simensen, både med knyttet neve og batong.

I tillegg bruker politiet pepperspray mot personene i videoen.

Sør-Øst politidistrikt opplyser at de ikke har frigitt videomateriale fra hendelsen. Aftenposten har derfor ikke tilgang til å publisere videomaterialet.

Siktet for å ha slettet bevis

– Det har gitt meg veldig mange uventede utfordringer i hverdagen. Det blir mange angstanfall og panikk, sier Simensen til Aftenposten.

Torsdag skriver Dagbladet at politiet også skal ha slettet videobevis. En av Simensens venner, Marius Stormo, sier politimennene tok telefonen hans. Deretter ble telefonen holdt opp foran ansiktet til Stormo slik at den ble åpnet. En video ble slettet.

Det er lovlig å filme politiet på offentlig sted. Politimester i Sørøst politidistrikt bekrefter at de har anmeldt sletting av opptak til Spesialenheten.

Påtalefaglig etterforskningsleder Marit Storeng i Spesialenheten for politisaker sier til NRK at de har etterforsket denne hendelsen og at de vurderer om de skal ta ut tiltale.

– Vi sitter igjen med masse spørsmål

I tiltalen fra spesialenheten står det at politimannen la Simensen ned i bakken og slo ham gjentatte ganger i hodet og på kroppen med knyttet neve. Politimannen er også tiltalt for å ha slått Simensens kamerat Kristian Pablo Teigen «med stor kraft» med batong.

Tiltalen sier at politimannen handlet på bakgrunn av «begrensede opplysninger» og at Teigen ble slått med batong til tross for at han etterkom pålegget om å trekke seg unna situasjonen.

– Vi sitter bare igjen med masse spørsmål og usikkerhet rundt makten politiet har. At de som skal ta vare på oss, kan gjøre noe sånt, sier Teigen.

Truet forsvarer

Forsvarer for den siktede politimannen sier hun ikke vil uttale seg om saken på grunn av trusler hun har mottatt.

– Min klient er skuffet og har det tungt etter at han ble kjent med tiltalen, har hun tidligere sagt til Dagbladet.

Fredag ettermiddag melder TV 2 at John Christian Elden er oppnevnt som ny forsvarer for den siktede politimannen.

Mange er kritiske til politiets oppførsel i situasjonen. Men advokat Pål S. Jensen mener handlingene kan forsvares. Han er partner i Zenit advokater og har jobbet ti år i operativ polititjeneste.

- Slike hendelser ser alltid brutale ut i ettertid, men jeg ser ikke en politimann som slår løs på en forsvarsløs person. Dette er en politimann som forsøker å få en pågripelse under kontroll, og selv forsvarer seg, sier Jensen til Dagbladet.

Politimester Ole Bredrup Sæverud i Sørøst politidistrikt sier politiet umiddelbart anmeldte saken til Spesialenheten da de fikk se overvåkingsvideoen.

Den siktede tjenestemannen ble tatt ut av operativ tjeneste.

– I tiden etter har vi ikke selv gjort ytterligere undersøkelser, men avventet Spesialenhetens arbeid, skriver han til Aftenposten.

– Assosiasjoner til grove politiovergrepssaker

Flere har reagert på videoen og spurt seg: Bør politiet selv bære kamera på kroppen?

– Dette gir gufne assosiasjoner til grove politiovergrepssaker fra USA, sier Andreas Sjalg Unneland, stortingsrepresentant for SV.

Han stiller spørsmålet om ikke også norsk politi bør bruke kroppskamera. Det er et kamera som festes på politiuniformen.

– Det er skremmende å tenke på hvordan denne saken ville blitt behandlet dersom det ikke fantes videobevis.

Også nestleder i justiskomiteen, Maria Aasen-Svensrud (Ap) er positiv til å ta diskusjonen om kroppskamera på politifolk.

– Spesialenheten peker på at sånne hendelser kan føre til at tilliten til politiets egen rapportering blir skadelidende. Det mener jeg er alvorlig.

– Derfor tror jeg det er naturlig at vi fremover i alle fall diskuterer flere typer tiltak, bodycam kan være et nyttig virkemiddel både for politiet og publikum i denne sammenhengen og er noe jeg tenker hører naturlig hjemme i denne debatten, sier hun.

Justisdepartementet: Kroppskamera reiser en rekke problemstillinger

Såkalt «bodycam» brukes i andre land. Men kroppskamera har også vært testet i Norge gjennom et pilotprosjekt i Oslo i 2015.

Over syv år senere er det helt i det blå om det vil bli innført, ifølge justis- og beredskapstdepartementet.

– Teknologien og erfaringene knyttet til bruk av kroppskamera er under stadig utvikling, ikke minst internasjonalt. Vi har ved flere anledninger drøftet spørsmålet med fagforeningene i politiet, seinest tidligere i år, skriver statssekretær Geir Indrefjord (Ap) i en e-post.

– Hvorvidt det kan bli aktuelt med nye forsøk med kroppskamera i Norge er noe vi vil ta opp i den løpende dialogen vi har med organisasjonene i politiet også fremover. På generelt grunnlag er både vi og fagforeningene i politiet positiv til å ta i bruk ny teknologi, men kroppskamera reiser en rekke problemstillinger som må håndteres på en ryddig og ansvarlig måte, heter det videre.

Politidirektoratet positive

Høsten 2015 testet 12 politifolk i Oslo kroppskamera. Politiet i Oslo ville vite hvordan politifolk og publikum oppfattet kameraet.

Siden undersøkelsen i Oslo var gjort i liten skala, anbefalte de politiet å vurdere kamera nærmere. Politidirektoratet sa selv at kamera på uniformen kunne være et godt verktøy.

Innvendingene handlet om at forståelsen av video i ettertid kan være annerledes enn ute på gaten når hendelsen skjer. Politifolk må av og til også ta beslutninger og handle på sekunder.

Seksjonssjef Torgeir Haugen i Politidirektoratet skriver i en e-post til Aftenposten at kroppskamera kan være et godt verktøy for politiet. De er positive til å utrede dette videre og prøve det ut i større skala i flere situasjoner.

– Bruk av kamera vil i enkelte situasjoner kunne anses som tillitsskapende overfor innbyggerne, men også i mange situasjoner anses som tillitssenkende, skriver Haugen.