Har beordret formell pågripelse av Bhatti. Pakistan har godkjent utlevering til Norge.
Det føderale politiet FIA er nå bedt om formelt å pågripe terrorsiktede Arfan Bhatti i Lahore. Innenriksdepartementet i Pakistan har også godkjent utlevering av ham til Norge.
Seks måneder etter at han ble tatt i Pakistan, er Arfan Bhatti fortsatt ikke utlevert til Norge. Han er fortsatt ikke formelt pågrepet og sitter sperret inne av en pakistansk anti-terrorenhet i storbyen Lahore. Men for rundt to uker siden ba en domstol det føderale pakistanske politiet FIA om formelt å pågripe nordmannen, får Aftenposten opplyst av kilder tett på etterforskningen.
Kjennelsen fra domstolen kommer etter at innenriksdepartementet i Pakistan i november i fjor godkjente at Bhatti kan utleveres til Norge. Det gjorde de etter en henvendelse fra den norske ambassaden i Islamabad.
Pakistan og Norge har ingen utleveringsavtale, men dokumenter Aftenposten har sett, viser at pakistanske myndigheter har vedtatt og godkjent at Bhatti likevel kan utleveres.
Når Bhatti formelt pågripes, vil han for første gang bli fremstilt for en dommer i Pakistan.
Politiadvokat Børge Enoksen i Oslo politidistrikt ønsker ikke å kommentere opplysningene fra Aftenposten. I slutten av mars sa politiet at de håpet det snart ville komme en utvikling i saken. Dersom han utleveres til Norge vil han bli pågrepet så fort han lander på norsk jord.
Elden: Flott
Bhattis forsvarer, John Christian Elden, sier at han har fått opplyst fra politiet at den norske ambassaden i Pakistan har kontakt med Bhatti.
– De skal ha formidlet kontakt til pakistanske myndigheter om at han må få ta kontakt med meg som hans forsvarer. Det har foreløpig ikke skjedd, og jeg snakket sist med ham i slutten av september i fjor, sier Elden.
Om avgjørelsen fra domstolen i Pakistan, sier Elden:
– Det er flott at han formelt begjæres pågrepet, for da vil han måtte skrives inn i manntallet i igjen og bli en eksisterende person. Da kan han ikke lenger holdes ulovlig pågrepet, slik han tilsynelatende er nå. Saken vil da komme i rettssikre spor, sier forsvareren.
Tatt i september i fjor
Arfan Bhatti (45) er én av fire siktede etter masseskytingen mot utestedene Per på hjørnet og London pub i Oslo sentrum natt til 25. juni i fjor. To personer ble drept i angrepet. Over 20 ble skadet. Bhatti er siktet for medvirkning til grov terror. Maksstraffen for denne siktelsen er 30 år.
Han er også siktet for medvirkning til drap, medvirkning til drapsforsøk, terrorforbund og drapsforbund. Norsk-iranske Zaniar Matapour (43), som politiet mener utførte angrepet, ble lagt i bakken av folk på stedet etter kort tid.
Da angrepet skjedde, var Bhatti i Pakistan. Tre måneder senere ble han etterlyst internasjonalt. Politiet mener Bhatti, på en eller annen måte, har hjulpet gjerningsmannen Zaniar Matapour da han gikk til angrep.
Kort tid etter at han ble etterlyst i utlandet, ble Bhatti tatt av en anti-terrorenhet i pakistansk politi. Da hadde han oppholdt seg i en landsby like utenfor Gujrat i Pakistan. Han ble aldri formelt pågrepet, men anholdt av politiet som et ledd i etterforskningen etter masseskytingen i Oslo.
Bhatti er blitt sperret inne av politiet i Pakistan i seks måneder uten at det offentlig har kommet frem noen fengslingsbegjæring.
Bhatti nekter for å ha noe som helst med saken å gjøre. Matapour har ikke forklart seg.
Han sitter ikke i vanlig fengsel, men i en strengt bevoktet bygning. Denne bygningen ligger i et avsperret område. I det samme fengselet sitter blant andre en person som er siktet for terror etter et bombeangrep i Lahore.
Snakket med Matapour
Angrepet i Oslo fant sted nesten tre uker etter at Bhatti reiste til Pakistan. Derfra skal Bhatti ha hatt telefonisk kontakt med Matapour. Han skal ha forklart til pakistanske tjenestepersoner at han snakket med Matapour så sent som 20. juni, altså fem dager før angrepet.
På direkte spørsmål fra tjenestefolkene om Bhatti hadde gitt Matapour oppdrag om å utføre et terrorangrep i Norge før han reiste til Pakistan, svarte Bhatti at han ikke hadde gitt Matapour et slikt oppdrag.
Han sier imidlertid at de ofte snakket sammen om «antimuslimske gjerninger» i Norge. Han sier Matapour heller ikke nevnte noe om det som skulle skje.
