Hva skjer med Jan Helge Andersen i nå?

Jan Helge Andersens rolle i Baneheia-saken kan ha vært en annen og mer aktiv enn det han har erkjent. Forklaringen hans lider av flere store brister, mener riksadvokaten.

Riksadvokat Jørn Maurud står nå igjen med et uløst drap i Baneheia for 22 år siden. Han mener Viggo Kristiansen må frifinnes.

I 2002 ble Jan Helge Andersen ble dømt til 19 års fengsel for drap og overgrep på Stine Sofie Sørstrønen (8) i Baneheia to år tidligere. Han innrømmet å ha drept henne. Han ble frifunnet for medvirkning til drap på Lena Sløgedal Paulsen (10).

Samtidig hevdet Andersen at den to år eldre kameraten Viggo Kristiansen var hovedmannen bak begge drapene. Retten trodde på Andersen.

Viggo Kristiansen dømt til 21 års forvaring for overgrep, drap og medvirkning til drap på de to jentene. Han nektet da og nekter fortsatt for å ha noe med saken å gjøre.

Fredag ba riksadvokat Jørn Maurud retten om å frifinne Kristiansen. Han mener det ikke finnes DNA-bevis som knytter Kristiansen til saken og at mobiltelefonen til Kristiansen viser at han var hjemme da drapene skjedde.

Jan Helge Andersen ble prøveløslatt i 2016, og ble en fri mann i 2019. I dag lever han med en ny identitet.

Dermed står man igjen med Andersens forklaring. Den var sentral da dommen falt i 2002. Retten trodde på Andersen.

I dag mener riksadvokaten at hans forklaring ikke kan tillegges noe særlig vekt. Til det er den for mangelfull og svak på flere punkter. Når Viggo Kristiansen nå frikjennes, er situasjonen at drapet på den eldste av jentene fra 2002 er uløst.

– Mer sentral rolle

Politiet etterforsker nå om Jan Helge Andersen også kan ha drept 10-åringen. Andersen har status som siktet.

– Han nekter straffskyld for dette forholdet, sier forsvarer Svein Holden.

Fredag sa riksadvokaten at de nye DNA-bevisene trekker i retning av at Andersen har hatt en mer og sentral rolle enn han tidligere har forklart seg om.

Mens Andersens DNA er funnet flere steder på begge ofrene, er det ikke funnet spor av Kristiansens DNA. Dette mener riksadvokaten er viktig i vurderingen av Andersens forklaring om Kristiansens deltagelse.

Maurud mener Andersens forklaring lider av svakheter på flere punkter. Så mange punkter at han mener den ikke kan tillegges særlig mye betydning.

Riksadvokaten mener også det sier seg selv at Andersen kan ha hatt motiver for å trekke inn Kristiansen i saken for å ta ansvar vekk fra seg selv og få redusert straff.

Politiets etterforskere jobber med å sikre tekniske funn på åstedet to dager etter at de to jentene ble funnet i mai 2000.

Saken kan gjenåpnes

Nå blir spørsmålet hva riksadvokaten vil gjøre med det ene uløste drapet og med Jan Helge Andersen.

Dersom politiet vil tiltale Andersen for begge drapene, må den gamle straffesaken mot ham gjenopptas. For at han skal kunne dømmes for et drap han er frikjent for, må selve frifinnelsen gjenåpnes.

Det må foreligge sterke bevis for å si at frifinnelsen er feil. Det er påtalemyndigheten selv som må begjære saken gjenopptatt.

Deretter må de på nytt tiltale ham for begge drapene og føre bevis for dette i retten i en vanlig rettssak. Dersom saken ender i retten, vil Kristiansen trolig bli et vitne i saken mot sin tidligere kamerat.

Riksadvokat Jørn Maurud kommer inn til pressekonferansen fredag ettermiddag.

Maurud sier til Aftenposten at de må vurdere Jan Helge Andersens rolle «når den tid kommer». Han sier de vil sette inn mer ressurser på dette når saken til Kristiansen er ferdig.

Han er tydelig på at de fortsatt har flere ubesvarte spørsmål knyttet til Jan Helge Andersens rolle i Baneheia-saken.

– Jan Helge Andersen har en rettskraftig dom, men vi har stadig spørsmål som vi ikke har svar på. Å avklare hans rolle i dette blir viktig fremover, sier Maurud.

Etter riksadvokatens beslutning i dag var forsvareren til Andersen ordknapp.

– Andersen tar riksadvokatens beslutning til etterretning. Vi har ikke ytterligere kommentar til avgjørelsen, skrev han i en SMS til Aftenposten etter pressekonferansen.