Frivillige organisasjoner ber myndighetene snu om akutthjelpere

Usikkerhet om akutthjelperordningen brer seg blant frivillige. Flere er også redd en skummel signaleffekt vil nå befolkningen.

– Det er åpenbart at dette må bli en del av pasientskadeerstatningsordningen. Vi kan ikke risikere frykt for private søksmål blant hverken våre frivillige eller andre akutthjelpere.

Det sier Jonas Vikran Hagen. Han er seksjonsleder for førstehjelp og redningstjeneste i Norsk Folkehjelp.

Aftenposten har tidligere skrevet at det er uenighet mellom direktorater og Helse- og omsorgsdepartementet rundt den såkalte akutthjelperordningen.

Dette er mannskap som går inn i kritiske hendelser for å hjelpe skadede mennesker på oppdrag for helsevesenet. Problemet er at de ikke er omfattet av ordningen med pasientskadeerstatning. I verste fall kan de bli personlig ansvarlig for eventuelle feil.

Men dette gjelder ikke bare brannfolk. Dette gjelder også akutthjelpere i den frivillige redningstjenesten.

Norsk Folkehjelp eier prosjektet «Frivillige organisasjoner som akutthjelpere». De mener Helsedepartementet må snu i saken.

Og det fort.

– Stort tap av viktige ressurser

Norsk Folkehjelp har siden 2018 jobbet med å utvikle prosjektet i samarbeid med Røde Kors og Redningsselskapet.

De har blant annet utviklet et pilotprosjekt i Vestfold. Der skal en app gjøre akutthjelperne synlige som ressurs for AMK-sentralen.

Hele 1200 akutthjelpere fra de tre organisasjonene er utdannet og klare til å yte akutt førstehjelp på oppdrag for helsevesenet.

Flere av disse sitter nå og venter på en ferdig nasjonal veileder for akutthjelperordningen. Den er blitt jobbet på i flere år. Den burde for lengst vært ferdigstilt, mener Jonas Vikran Hagen.

Både juridiske og økonomiske aspekter ved ordningen er ennå ikke avklart. Blant annet avklaringen rundt pasientskadeerstatning.

Nå er de bekymret for ansvaret de vil kunne ende opp med. Derfor vurderer Norsk Folkehjelp å si nei til ordningen hvis ikke departementet snur.

– Det vil i så fall være et stort tap av viktige ressurser, mener Ola Lislien.

Han er fagutvikler og seniorrådgiver i Norsk Folkehjelp.

Får usikkerheten ligge for lenge og ulme, er de også redd det vil få en helt annen alvorlig konsekvens.

– Største feilen er ikke å gjøre noe

Både Hagen og Lislien frykter at uklarhetene sender dårlige signaler ut i befolkningen.

De er redde for at folk skal misforstå og tro at det er skummelt å gi førstehjelp.

Også Thomas Berg Green understreker dette. Han er daglig leder i Norsk Førstehjelpsråd. De forvalter norske retningslinjer for førstehjelp.

Skulle befolkningen forvirres og dermed vegre seg for å gi førstehjelp, er det svært uheldig, og en rask avklaring er derfor nødvendig, mener Green.

– Det viktigste for meg å få frem, er at det i Norge er trygt å gi førstehjelp. Den største feilen man kan gjøre, er ikke å gjøre noen ting, sier Green.

Han understreker:

• Akutthjelperne er på oppdrag for helsevesenet, og det ligger en viss forventning hos pasienten når 113 er varslet.
• Privatpersoner som skulle havne i en situasjon der noen er alvorlig skadet eller syke, har på sin side en lovpålagt hjelpeplikt.

Green mener at det er god kultur for førstehjelp og stor vilje til å hjelpe i Norge.

Han trekker frem hvordan Norge i verdenssammenheng er unik når det gjelder førstehjelp ved hjertestans.

I hele 85 prosent av tilfellene av hjertestans utenfor sykehus utføres hjerte- og lungeredning før ambulansen kommer frem, ifølge Norsk Hjertestansregister.

– Dette er tall vi kan være stolte av. Vi har en veldig sterk fellesskapsfølelse og ansvarsfølelse. Det er viktig at vi bevarer de egenskapene i det norske samfunnet.

Usikkerhet blant de frivillige

Ola Lislien i Norsk Folkehjelp sier at motivasjonen er stor blant det frivillige mannskapet.

Men de trenger en trygghet i bunn, påpeker han.

Han er bekymret for at usikkerheten kan påvirke rekrutteringen av akutthjelpere.

– Jeg tror også organisasjonene må stoppe opp og ta et valg om man skal være tilgjengelige for helsetjenesten hvis man ender opp med det her, sier han.

Både Røde Kors og Redningsselskapet understreker overfor Aftenposten:

«At alle ut fra sine forutsetninger må gjøre det som er mulig for å redde liv og begrense skadeomfang av akutt sykdom, skade som følge av en ulykke eller selvpåført skade, og uten frykt for å kunne bli holdt juridisk ansvarlig for eventuelle mangler i innsatsen.»

De stiller seg bak at det snarest må komme en avklaring av spørsmålet i en ferdig veileder.

Aftenposten har tidligere vært i kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet. Da skrev statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) at de ikke er kjent med at de var bekymret for at usikkerhet ville kunne svekke akuttberedskapen.

– Vi har derfor startet et arbeid for å avklare hvordan situasjonen best kan løses, skrev Bekeng i en e-post.