De «tause muslimene» snakker ut: - Ytterpunktene har kuppet islam

De er vant til å diskutere islam så busta fyker i sine familier. Det varierer hvor praktiserende de er. Og de mener at normale, moderate muslimer som dem sjelden får oppmerksomhet.

— Vi er den tause majoriteten muslimer. Vi er de som ikke bryr oss så veldig om hva andre tror, og som aksepterer at andre har forskjellig oppfatning av religionen vår, sier Aisha Naz Bhatti.

Hun og de to venninnene Manal Mansour og Mirjeta Emini oppfatter seg som helt vanlige muslimer: De deler gudstro, er opptatt av budskapet i Koranen, ser det ikke som nødvendig å bruke hijab, og tar avstand fra for eksempel dødsstraff for homofili, frafall, sex før ekteskapet og blasfemi.

— Det som provoserer, er hvor lett en del ser ut til å tro at det bare er en eneste riktig tolkning av islam. Derfor tenker vi det er viktig å få frem at vi er en stor gruppe i midten som er godt integrerte, velfungerende muslimer som forsøker å være samfunnsnyttige borgere med normale liv, sier Mirjeta Emini.

De fleste muslimer er ikke så religiøse, mener forfatter Walid Al-Kubaisi. I denne saken kan du se grafer og tall som viser

Les også

hvor viktig ytringsfrihet, likestilling og demokrati er for innvandrere fra muslimske land

Blir beskyldt for ikke å være muslimer

De er vokst opp sammen på Holmlia, og har familiebakgrunn fra Pakistan, Libanon og Makedonia.

— Vi blir beskyldt for å ikke være muslimer både av islamkritiske nordmenn og konservative muslimer, som egentlig har akkurat samme oppfatning av hva islam er. Men vi vil få frem at denne polariserte fremstillingen er det mange som både er lei av og ikke kjenner seg igjen i, sier Bhatti.

I et leserinnlegg i Aftenposten mener de at de representerer den «tause majoriteten» muslimer i Norge. De sier at de religiøse tekstene må tolkes, at Koranen pålegger muslimer å søke kunnskap, tenke selv, og ikke overta troen blindt fra andre, selv ikke sine egne foreldre.

— Vi må kunne forsvare det vi tror på. Da må vi diskutere tekstene og tolkninger. Jeg opplever at det forsterker troen, sier Manal Mansour.

- Det er ytterpunktene som har kuppet islam. De som roper høyest får mest oppmerksomhet, sier Bhatti.

Hvor ofte de selv oppsøker moskeen, faster og ber, varierer blant de tre.

— Jeg prøver å praktisere så godt jeg kan, men føler at jeg ikke må fysisk til en moské for å ha et forhold til Gud. Jeg trenger ikke det, sier Bhatti.

Les Bhatti, Mansour og Eminis debattinnlegg her:

Les også

«Islam er blitt kuppet av ekstremister på den ene siden og kritikere på den andre. I midten finner du oss.»

Vil akseptere egne barns frafall

De er lei seg for erfaringene eksmuslimene fortalte Aftenposten om i helgen.

— Det er utrolig synd at de har opplevd hets og trusler, sier Bhatti, som erkjenner at det finnes uheldig sosial kontroll i muslimske miljøer.

- Det er uhørt, det finnes, og vi må ikke feie det under teppet. Jeg er veldig enig med det Abid Raja skriver. Samtidig er det ikke noe jeg kjenner meg igjen i. I min familie diskuterer vi så busta fyker, og jeg kan sitte å utfordre min far om islam, sier Bhatti, og får støtte fra de andre.

— Vi lever i 2015 i Norge, og vi må diskutere islam ut fra den tiden vi lever i, sier Emini.

Alle ønsker at egne barn skal ha en gudstro eller åndelighet – men påpeker at det er barnas valg.— Personlig tenker jeg det er viktig at min datter har en tro, fordi jeg selv har fått mye ut av troen. Men hvis hun finner ut at det ikke er noe for henne, hva kan jeg gjøre? For meg er det viktigste å gi en god oppdragelse og gode verdier, men det er dem som til syvende og sist må ta sine egne valg, sier Bhatti.

Fikk du med deg Aftenpostens store sak om eksmuslimer? Les reportasjen her:

Les også

Eksmuslimer i Norge forteller: Derfor bryter vi med islam

— Vi moderate har et klart ansvar

De mener mye av den uheldige, sosiale kontrollen handler om at familier ikke klarer å balansere å ta vare på tradisjonelle verdier de ønsker å overføre med det å leve i det norske samfunnet.

— Ofte handler det mer om kultur enn religion. Skal vi ha en endring, må det komme innenfra, og vi moderate har et klart ansvar. Det handler om å frigjøre både kvinner og menn, for det er sikkert veldig slitsomt å være far eller bror i en patriarkalsk familiekultur som skal ivareta familiens ære, sier Emini.

- Hvordan skal denne endringen skje?

— Det skjer daglig. Vi bryter meninger hver dag, men det skjer ikke i offentligheten, sier Emini.

— Forrige generasjon er bare å gi opp

De er optimistiske med tanke på den oppvoksende generasjonen.

— Når det kommer til disse spørsmålene, tenker jeg litt at den forrige generasjonen bare er å gi opp. De barna og ungdommene som vokser opp nå, interagerer med andre i langt større grad, har en større toleranse for ulike levesett og individualitet, og de har tilgang på all verdens kunnskap gjennom nettet, sier Emini.

- Blant dem er det jo også dem som søker salafistiske, bokstavtro versjoner av islam?

— Ja. De velger seg den enkle løsningen, søker seg til en gruppe og finner en identitet der, sier Mansour.

— Det handler mye om verdenssyn og storpolitikk også, tenker jeg. Det ligner litt på den omstridte tesen om «clash of civilization». For ofte er de opprørt over Midtøsten og har et hat mot USA, og velger seg en annen side enn storsamfunnet, sier Bhatti, som påpeker at disse gruppene ikke representerer noen majoritet.