Norge

Stor bruk for de små

FNs internasjonale år for familielandbruk? Jo da, det er 2014, og FN-året handler like mye om norske nord- og vestlandsgårder som indiske og afrikanske landsbyer.

Småskala-husdyrhold i India - eller et småbruk i Steigen i Nordland - begge spiller hovedrollen i året vi nå er inne i: FNs år for familielandbruk. Anupam Nath, Anupam Nath

  • Yngve Ekern
    Journalist

400 millioner familiegårdsbruk skal spille en sentral rolle for å løfte 800 millioner mennesker ut av sult og fattigdom.

José A. Osaba Norsk Landbrukssamvirke

— Familiegårdsbruk står for 70 prosent av maten vi produserer her på jorden, sa José A. Osaba nylig til et stort norsk landbruksseminar på Gardermoen.Han er koordinator for FN-året og var der for å minne om at blant landbrukets mange utfordringer, er samling om bønder som driver i det små en global prioritering.

Det er lenge siden 1975, da FNs noe mer kjente internasjonale kvinneår sto for et taktskifte i likestillingen. Osaba har tro på et tilsvarende paradigmeskifte når det gjelder synet på landbruk.

Lokal drivkraft

— Vi har arbeidet i flere år for dette, på høyt diplomatisk nivå, men først og fremst gjennom 380 lokale organisasjoner over hele verden. Det land som ikke selv produserer mest mulig av befolkningens matbehov, er et sårbart land. Familielandbruk har alltid vært en sikkerhet, og behovet for mat på eget ressursgrunnlag vil bare øke i årene som kommer, sier Osaba.

— Noe av det som er nytt og positivt, er at kvinner har tatt en sentral rolle i familielandbruket. Slik var det ikke før, tilføyer han.

Der det er arbeidskraft nok, vil det være negativt for klimaet å bruke store maskiner. Smått er godt, og om vi satser på mindre gårdsbruk kan vi gå tryggere inn i en fremtid der det vil bli klimaforandringer og kamp om råvarene, mener FN.

Fra Steigen i Nordland. Lien, Kyrre

De rike importererI Norsk sammenheng er bildet dette: Antallet gårdsbruk reduseres jevnt. Kornproduksjonen har ikke vært så knager på mange tiår.

Norge og europeiske land blir avhengig av et svært stort industrilandbruk i Brasil og Sør-Amerika, blant annet for import av soya som protein til husdyrholdet vårt. Sør-Amerikanske småbønder blir skjøvet til side. Europeiske forbrukeres krav om stadig mer og billigere kjøtt, gjør at våre småbønder blir ansett som ulønnsomme. Utviklingen mot storbruk er kommet særlig langt i Danmark.

Spørsmålet er: Hva skjer om disse eksporterende landene heller må brødfø egen befolkning? Hva om det oppstår en internasjonal matvarekrise? Det siste tiåret byr på flere eksempler der dette er skjedd. Resultatet har bidratt til opprør og omveltninger i Asia og Nord-Afrika.

Matmakt

Sagt på en annen måte, slik Lars Fredrik Stuve, direktør i Felleskjøpet, gjorde det på samme konferanse med José A. Osama:

— Matmakt kan bli viktigere enn finansiell og militær makt.

Blant dem som jobber for å få mest mulig ut av FN-året, er Norsk bonde- og småbrukarlag.

— Vi har store forventninger til FNs arbeid med familielandbruk internasjonalt. Gjennom vårt medlemskap i småbrukerbevegelsen La Via Campesina har vi fulgt prosessen. Å nå frem til FNs øverste organer og personer med det budskap at familielandbruk bidrar til å løse både mat- og klimakrise, det er en seier, sier Merete Furuberg, leder i Småbrukarlaget.

Forventningen til hva vi kan høste under FN-året her hjemme, er derimot skral. Småbrukarlaget mener vi i Norge er i ferd med å stake ut en kurs stikk motsatt vei av den FN anbefaler.

Landbruksinvestorer

— Vi har kommet med innspill til storting og regjering. Noen overser FN-året og dets muligheter. Andre kaller det bakstreversk. Det politiske flertallet viser manglende forståelse for temaet og hva som bør gjøres, sier Furuberg.

Konflikten hun skisserer er denne: Større krav om effektivitet og inntjening skyver utviklingen mot at mange slår sammen brukene til stor landbruksindustri. Denne er gjerne styrt av økonomiske investorer, mens bonden blir en arbeider. Adressaten for disse påstandene er Frps landbruksminister Sylvi Listhaug, som gir uttrykk for at norsk landbruk bør effektiviseres i større enheter.

— Norge er et land som tradisjonelt har hatt mye familiejordbruk. Men utviklingen har i mange år gått mot større bruk. Regjeringen har sagt at vi ønsker landbruk i hele landet. Samtidig vil vi også at de som vil drive større, skal kunne det, svarer Sylvi Listhaug.

2014 er altså et år for dem som sår. De neste årene vil vise hva som høstes.

Les også:

  1. Les også

    Advarer mot sultfare i Zimbabwe

  2. Les også

    Forsvarssjef vil ha beredskaps lagre for korn

  3. Les også

    - Vi tar tilgangen på mat for gitt

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Bøndene krever 1,92 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør

  2. DEBATT

    At noen bønder slutter med landbruk, er positivt og bør feires

  3. NORGE

    Staten tilbyr bøndene 1 milliard – bøndenes krav er på 1,92 milliarder

  4. NORGE

    Slik skal landbruket bli miljøvennlig

  5. NORGE

    Enighet i jordbruksoppgjøret: Gir KrF æren for inntektshopp

  6. NORGE

    Jordbruksoppgjøret: 1,1 mrd. til bøndene