Norge

Skrur av skumle gener

Forskerne har oppdaget en uventet metode for å skru av gener som gjør oss syke. Nå er forhåpningene store for behandling av kreft, hjerte/karsykdommer, HIV og mange andre vanlige sykdommer.

  • Forf>
  • <forf>per Kristian Bjørkeng <

Smårusk.Bitte små biter av arvestofflignende materiale har i alle år svirret rundt i hver eneste celle i kroppen vår uten at forskerne har skjønt hva slags funksjon de hadde. Nå kalles de tidligere ubetydelighetene på flere hold for den største biologiske oppdagelsen på flere tiår. For noen år siden var forhåpningene svært store til genterapi, som også skulle kunne kontrollere genene våre. Men genterapi har vist seg svært vanskelig å gjennomføre i praksis, fordi det er vanskelig å få plassert korrigerte gener inn i cellekjernen. Den nye metoden endrer ikke selve genene i kroppen, men gjør det mye lettere å gi beskjeder til kroppens celler om at de må slutte å gjøre oss syke.. Oppdagelsen kalles siRNA (short interfering RiboNucleic Acid på godt norsk). siRNA består av bare 21 eller 23 baser av nesten samme stoffer som vanlige gener. Dette er bare småtterier i forhold til et gen, som gjerne inneholder flere hundre basepar. siRNA fungerer som en av kroppens innebygde forsvarsmekanismer mot virus. Når et sykdomsproduserende gen gir beskjed til cellen om å lage et stoff som gjør deg syk, kan en liten bit siRNA bokstavelig talt knekke beskjeden i to og gjøre den uleselig. Hvis genet fortsetter å sende ut den samme beskjeden, kan siRNA-biten gang på gang knekke beskjeden før den får gjort noen skade. siRNA kan produseres i laboratoriet, og ganske enkelt spesialkonstrueres slik at det bare knekker meldingene fra et spesifikt, sykdomsfremkallende gen.

Forhåpninger

Det er bare fire år siden man oppdaget den grunnleggende mekanismen til siRNA, og man har ennå ikke kommet til forsøk på mennesker. Forskning på feltet sprer seg likevel som virus i en forkjølet kropp. Det vitenskapelige tidsskriftet Nature presenterte nylig det første beviset på at siRNA kan brukes som et slags medikament i mus. Mus som var smittet av leversykdommen hepatitt C fikk siRNA sprøytet inn i blodet. De bitte små bitene med arvestoff fant selv frem til leveren hvor de skulle virke. Forskerne forstår ennå ikke hvordan dette er mulig, det bare virket. 82 prosent av musene med siRNA overlevde, mens alle som fikk placebostoff døde. I Norge har professor Hans Prydz og hans kolleger ved Bioteknologisenteret vært tidlig ute med forskning på siRNA.

Åpner vyer

— Potensialet for å finne frem til behandling basert på denne metoden er meget høyt. Alle de mest alminnelige sykdommene som kreft, hjerte/karlidelser og lignende lar seg teoretisk bekjempe med denne typen våpen. siRNA kan lett tilpasses det enkelte tilfelle. Derfor vil det kunne virke på svært mange fronter, selv om for eksempel kreft egentlig består av flere tusen ulike sykdommer. To pasienter som begge har tykktarmskreft kan ha to forskjellige sykdommer, men med siRNA er det teoretisk mulig å tilpasse behandlingen til dem begge, sier Prydz. Han understreker at det fortsatt er langt frem til noen behandling på mennesker kan finne sted. Foreløpig er det gjort lovende forsøk med behandling av celler som blant annet har HIV og kreft. Det gjenstår også å finne frem til en effektiv måte å få siRNA inn i de riktige cellene. Prydz tror ikke metoden som ble brukt på musene kan benyttes på mennesker, men mener det finnes en rekke alternativer som kan egne seg.Forskerne har som kjent allerede klart å danne seg et bilde av alle de 35 000 genene til mennesket. Men funksjonen til hvert enkelt gen har til nå ikke vært kjent. Det har vært en gedigen og meget vanskelig gjettekonkurranse for å finne ut hva de ulike genene faktisk gjør med oss. Med siRNA kan man enkelt slå ut enkeltgener et etter et og se hva slags effekt det får. Dermed går kartleggingen mye lettere. Flere forskningsgrupper i er ferd med å gjøre ferdig dette arbeidet bare i løpet av noen måneder. Dette vil trolig få stor betydning for vår forståelse av en lang rekke sykdommer, og dermed også mulighetene til å behandle dem.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Helse

Relevante artikler

  1. NORGE

    Behovet for sykepleiere kan bli doblet innen 2040

  2. NORGE

    Flere unge oppsøker krisehjelp

  3. NORGE

    Sterke reaksjoner på Høies utsettelse: – Vi kan ikke gamble med nyfødtes helse

  4. NORGE

    Norske 15- og 16-åringer røyker minst i Europa

  5. NORGE

    Alderskontroll ved alle solarier fra nyttår

  6. NORGE

    Tillitsvalgte frykter nye Oslo-sykehus vil få for dårlig kapasitet. Slik svarer Helse Sør-Øst på kritikken.