Norge

Kirkeasylantene får fortsette aksjonen

Hverken kirken eller barneombudet vil gripe inn mot de over 60 etiopiske asylsøkere har søkt tilflukt i Oslo domkirke.

  • Fred C. Gjestad

Les også:

— Vi har nå hatt et møte, og har fått råd om hvordan vi skal håndtere situasjonen i domkirken, sier domprost Olav Dag Hauge etter at representanter fra Oslo kommune, barnevern og kirken for å diskutere den ekstraordinære situasjonen.

Inne i Oslo domkirke sitter 65 etiopiere og sultestreiker for å få oppmerksomhet om sin sak. De fleste som er i domkirken har mer enn fem års oppholdstid i Norge, men vil ikke returnere frivillig. Etioperne påstår at de ikke har fått en individuell behandling av sine asylsøknader.

— Vi lever i frykt og redsel for tvangshjemsendelse. Vi mener at sakene våre ikke har fått tilstrekkelig behandling, sier Bizualem Beza, talsperson for Etiopiske asylsøkeres forening i Norge.

Kirkeasylantene synger for å holde motet oppe, se videoreportasje øverst.

Sikrer hygienen

Etioperne har vært i domkirken siden mandag ettermiddag.

— Vi har vurdert at forholdene ikke er spesielt gode i domkirken, men vi vil ikke foreta oss noe annet enn å sikre at den hygieniske situasjonen er så god som den kan være, sier domprost Hauge.

Han har oppfordret etioperne til å forlate kirken, uten at det har ført frem. Han vil imidlertid ikke be politiet om å fjerne kirkeasylantene.

— Vi vil ha respekt for kirkerommet og kirkeasyinstituttet, og vil ikke sende inn politi for å avslutte aksjonen uten at det er kirkens initiativ, sier byrådsleder Stian Berger Røsland til Aftenposten.

Han understreker samtidig viktigheten av å ivareta barnas interesser, og at det er årsaken til at barnevern og helsearbeidere har vært inne i domkirken.

Tre barn har så langt blitt sendt til legevakten siden aksjonen startet i går ettermiddag, ifølge Nettavisen.

— Vi får håpe dette løser seg selv ganske raskt, sier Røsland.

Barneombudet undersøker saken

Fire av asylsøkerne er barn, og både barnevernet og barneombudet er orientert om situasjonen.

— Jeg samler informasjon om hvordan det er å være barn i en papirløs situasjon, sier Reidar Hjermann til NTB etter å ha vært inne i domkirken og snakket med flere av asylsøkerne.

— Vi forsøker nå å få et helhetlig bilde av hva det er som foregår i norsk innvandrings- og asylpolitikk og foreslår endringer overfor myndighetene i de tilfeller hvor vi mener barna ikke har det så bra som de burde, sier Hjermann videre.

Reidar Hjermann ønsker foreløpig å ikke konkludere om forholdene til barna i denne saken, men er helt klar på at barn både på godt og vondt alltid vil bli påvirket av foreldrenes livssituasjon.

— Hvis foreldre er fortvilet, vil barn også kunne få det vanskelig. Når foreldrene er i stand til å ivareta barnas behov, så har barna det ofte bra, sier han.

Kollektiv statistikk beviser individuell behandling

Aksjonistene som gikk i kirkeasyl etter en demonstrasjon tirsdag, hevder at deres asylsøknader er blitt behandlet kollektivt, og at vedtakene de har fått er identiske.

— Det er en påstand vi kan avfeie, sier kommunikasjonsrådgiver Kari Anne Kvarving i UDI til NTB.

Statistikken beviser at asylsøknadene er blitt individuelt behandlet, mener hun:

— De siste ti årene har vi behandlet 3000 søknader fra etiopiere. Av disse har 41 prosent fått opphold i Norge, sier Kvarving.

Les også

  1. Krisemøte om asylsøkerne i formiddag

  2. Etiopisk asylsøker sendt til sykehus

  3. Asylsøkere beleirer domkirken

Abiye Hagos, Christian Abiye (6 mnd.) og Opse Dihnsa og er blant dem som oppholder seg i Oslo domkirke.