Les også:
— Vi har nå hatt et møte, og har fått råd om hvordan vi skal håndtere situasjonen i domkirken, sier domprost Olav Dag Hauge etter at representanter fra Oslo kommune, barnevern og kirken for å diskutere den ekstraordinære situasjonen.
Inne i Oslo domkirke sitter 65 etiopiere og sultestreiker for å få oppmerksomhet om sin sak. De fleste som er i domkirken har mer enn fem års oppholdstid i Norge, men vil ikke returnere frivillig. Etioperne påstår at de ikke har fått en individuell behandling av sine asylsøknader.
— Vi lever i frykt og redsel for tvangshjemsendelse. Vi mener at sakene våre ikke har fått tilstrekkelig behandling, sier Bizualem Beza, talsperson for Etiopiske asylsøkeres forening i Norge.
Kirkeasylantene synger for å holde motet oppe, se videoreportasje øverst.
Sikrer hygienen
Etioperne har vært i domkirken siden mandag ettermiddag.
— Vi har vurdert at forholdene ikke er spesielt gode i domkirken, men vi vil ikke foreta oss noe annet enn å sikre at den hygieniske situasjonen er så god som den kan være, sier domprost Hauge.
Han har oppfordret etioperne til å forlate kirken, uten at det har ført frem. Han vil imidlertid ikke be politiet om å fjerne kirkeasylantene.
— Vi vil ha respekt for kirkerommet og kirkeasyinstituttet, og vil ikke sende inn politi for å avslutte aksjonen uten at det er kirkens initiativ, sier byrådsleder Stian Berger Røsland til Aftenposten.
Han understreker samtidig viktigheten av å ivareta barnas interesser, og at det er årsaken til at barnevern og helsearbeidere har vært inne i domkirken.
Tre barn har så langt blitt sendt til legevakten siden aksjonen startet i går ettermiddag, ifølge Nettavisen.
— Vi får håpe dette løser seg selv ganske raskt, sier Røsland.
Barneombudet undersøker saken
Fire av asylsøkerne er barn, og både barnevernet og barneombudet er orientert om situasjonen.
— Jeg samler informasjon om hvordan det er å være barn i en papirløs situasjon, sier Reidar Hjermann til NTB etter å ha vært inne i domkirken og snakket med flere av asylsøkerne.
— Vi forsøker nå å få et helhetlig bilde av hva det er som foregår i norsk innvandrings- og asylpolitikk og foreslår endringer overfor myndighetene i de tilfeller hvor vi mener barna ikke har det så bra som de burde, sier Hjermann videre.
Reidar Hjermann ønsker foreløpig å ikke konkludere om forholdene til barna i denne saken, men er helt klar på at barn både på godt og vondt alltid vil bli påvirket av foreldrenes livssituasjon.
— Hvis foreldre er fortvilet, vil barn også kunne få det vanskelig. Når foreldrene er i stand til å ivareta barnas behov, så har barna det ofte bra, sier han.
Kollektiv statistikk beviser individuell behandling
Aksjonistene som gikk i kirkeasyl etter en demonstrasjon tirsdag, hevder at deres asylsøknader er blitt behandlet kollektivt, og at vedtakene de har fått er identiske.
— Det er en påstand vi kan avfeie, sier kommunikasjonsrådgiver Kari Anne Kvarving i UDI til NTB.
Statistikken beviser at asylsøknadene er blitt individuelt behandlet, mener hun:
— De siste ti årene har vi behandlet 3000 søknader fra etiopiere. Av disse har 41 prosent fått opphold i Norge, sier Kvarving.
