Polarhistorie i ny dimensjon

Vi skriver 1897 og Roald Amundsen legger ut på sin jomfruferd til Antarktis, den første overvintring der noensinne. Han fråtser i pingvinbiff og er som en unge på isen.


Bildeserie: Se bildene fra ekspedisjonslivet til Roald Amundsen i Antarktis på Belgicaekspedisjonen i 1897-1899 øverst i denne artikkelen. Har du 3-D-briller kan du få et tredimensjonalt inntrykk av hvordan det var.

Belgicaekspedisjonen 1897-1899 er nå dokumentert på nytt, gjennom samlede dagboknotater og bilder i en utstilling som åpner onsdag på Frammuseet, på Bygdøy i Oslo.

For første gang er Roald Amundsens opplevelser fra den belgiske Belgicaekspedisjonen til Antarktis utgitt på norsk.

«Det er en fryd å lese om Amundsens første møte med pakkisen og hans dype interesse for alle de ulike sidene ved ekspedisjonen», skriver redaktøren, Frammuseets direktør Geir O. Kløver, i forordet til boken, som også utgis onsdag.

–Polarheltens dagbok presenteres ord for ord slik den ble skrevet. Ingen modernisering av språket eller korrigering av skrivefeil, forteller Kløver.

Flere bøker.

Den da 26 år gamle Roald Amundsen hadde en sann glede av uværet som møtte dem da kom frem til Den antarktiske halvøy, der de så skulle bli tvunget til å overvintre.

–Men dette er ikke den eneste dagboken som kommer. Det blir en lang rekke utgivelser i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og ulike dagbokeiere, forteller Kløver.

Frammuseet skal transkribere og publiserer samtlige tilgjengelige dagbøker fra norske polarekspedisjoner – som Fridtjof Nansens ferd over Grønland i 1888 til Nansens og Otto Sverdrups død i 1930.

Målet med det hele er å formidle norsk polarhistorie gjennom samtlige ekspedisjonsdeltageres versjon av de historiske hendelser, slik de ble omtalt der og da. Da kan historien vurderes fra nye synsvinkler, fremholder Kløver.

En bragd.

Ekspedisjonens vitenskapelige resultater var imponerende, heter det i boken. Kartlegging av havbunnen og havstrømmer, kartlegging av øyer, isstudier, samt meteorologiske og astronomiske observasjoner. Og dette ble gjennomført til tross for et nesten umenneskelig slit. En mann druknet, en døde av hjertesykdom og to ble sinnsforvirret.

Om bord var det til tider den mest dystre stemning, og mennene fikk skjørbuk i den mørke, kalde polarnatten. Medisinen som skipslegen foreskrev var sel— og pingvinkjøtt. Det ble svelget med en brekning.

Det så trøstesløst ut lenge. Høsten 1898 lå «Belgica» fast i isen, som drev den sin egen vei. Det var smått med både kull og lampeolje. Det skulle vare ved. I hele 13 måneder lå skuta fast i isen. Først 14. mars 1889 kom den Belgiske Antarktiske Ekspedisjonen seg ut av isen på 70 grader 30 sekunder sør, 103 grader vest.

Bildene.

Boken basert på Roald Amundsens dagboknotater er illustrert med unike stereo glassdias, de fleste tatt av ekspedisjonens lege og fotograf, Frederik A. Cook, men som etterpå kom i Amundsens egen personlige samling. Nå tilhører de Frammuseet.

Ved hjelp av såkalte 3-D briller ser man bildene tredimensjonalt. Uten slike briller, ser de ut som vanlige bilder.

Den røde streken viser Belgicaekspedisjonens bevegelser øst for Den antarktiske halvøy. Den svarte streken viser ferden hjem.