Norge

Moren forteller om da hun kom hjem og fant Monika: - Hele kroppen ble bare nummen

I dag fortalte Kristina Sviglinskaja om dagen da hun kom hjem og fant datteren død. – Jeg kunne ikke tro det jeg så.

Kristina Sviglinskaja fortalte tirsdag hva som skjedde den skjebnesvangre dagen da datteren ble funnet død hjemme.
  • Per Lindberg

Kristina Sviglinskaja fortsatte tirsdag sin forklaring på dag seks i Nordhordland tingrett, der Donatas Lukosevicius står til for å ha drept hennes åtte år gamle datter Monika.

Hun kom hun inn på 14. november 2011, dagen da Monika døde.

– Nå skal vi spørre deg når du var hjemme og hva som møtte deg der, sa aktor Benedicte Hordnes.

Monika Sviglinskaja (8) ble funnet død 14. november 2011. Morens tidligere samboer er tiltalt for drap.

Her er Bergens Tidenes direkteblogg fra rettssaken.

Begynte å rope

Kristina Sviglinskaja fortalte at hun kom hjem ved 15.30-tiden og la merke til noe var galt med døren

– Jeg så at glasset i døren var knust. Hele kroppen ble bare nummen. Jeg hev meg bort til døren, inn gjennom døren. Jeg la hånden på håndtaket, jeg åpnet døren og så glasset, masse glass på gulvet. Så lå det en eller annen klut der. Neste dør var lukket. Så løp jeg inn og begynte rope "Monika, Monika, Monika."

  • Åstedsleder om stedet der Monika ble funnet: Det var veldig spesielt. Det var underlig.

Fant datteren død

– Så var det en dør til som førte inn til enda en gang der jeg fant Monika. Den døren var lukket. Det var veldig mørkt i gangen.

Kristina Sviglinskaja fortalte at hun fant datteren på dørklinken og at hun forsøkte å få henne ned, men hun klarte ikke å løse belteknuten. Hun sjekket pulsen og forsto med en gang at Monika var død. Hun brast flere ganger i gråt mens hun fortalte om dette i retten, men hun trengte ikke pause under vitnemålet.

Hun fortalte at hun gikk utenfor.

– Jeg ropte "hjelp oss, hjelp oss", men ingen svarte.

Hun ringte en venninne som ba henne ringe huseieren, mens hun skulle tilkalle politiet.

Monika Sviglinskaja ble bare åtte år.

La dynen over Monika

Han varslet sin bror som bor i nærheten, og han var den første som kom til, deretter kom flere og siden politi, ifølge Monikas mor.

– Jeg gikk inn i leiligheten igjen. På soverommet tok jeg en dyne og la den over henne, sa Kristina Sviglinskaja og begynte å gråte.

– Akkurat da tenkte jeg at det måtte jeg gjøre siden hun var så kald. Så la jeg hodet i fanget mitt, strøk henne over håret og kysset henne flere ganger.

Politiet kom siden til og Monikas mor var svært medtatt. Hun satt på gulvet med en venninne.

Politiet ba henne gå ut av leiligheten, men hun ville ikke. Hun ble ført ut og kjørt til legevakt og siden dro hun i avhør med politi.

– Noen har drept ungen min

Senere på kvelden dro hun i avhør med politiet. Hun fortalte at hun ville dette, fordi hun mente hun hadde opplysninger politiet måtte få kjennskap til.

– Noen har drept ungen min, sa hun samme kveld og ga Donatas Lukosevicius' navn til politiet.

Kristina sa til politiet at hun mente ekssamboeren sto bak.

– Tenkte med en gang at Donatas hadde gjort det

– Til og med da jeg var i leiligheten, tenkte jeg, som min første tanke, at det bare kunne være han, Donatas, som hadde gjort det, sa moren tidligere i formiddag.

Hun begrunner det med trusselmeldingen hun hadde fått, som hun mistenkte at han sto bak, med at ikke hadde fått pengene sine og kunne ha kommet for å ta det, og fordi hun hadde bedt ham flytte ut.

I retten sa moren at hun ikke kjente til at ekssamboeren hadde dommer fra hjemlandet før etter Monikas død.

– Ikke åpne for Donatas

Før hun fortalte om synet som møtte henne om ettermiddagen, hadde Kristina Sviglinskaja fortalt om hva som skjedde før hun dro på jobb.

Kvelden før hadde de avtalt at Monika skulle ringe moren når hun våknet. Kristina Sviglinskaja fortalte også at hun tidligere hadde sagt at Monika ikke måtte åpne døren for noen.

– Jeg hadde bedt henne om ikke å åpne for Donatas, uansett om han sa han hadde glemt noe. Hun var en klok jente og visste hun ikke måtte åpne for fremmede.

Donatas Lukosevicius er tiltalt for drapet på Monika Sviglinskaja (8). Moren hadde advart datteren mot å åpne døren for Lukosevicius.

Da hun gikk, lå datteren i hennes seng og sov, fortalte Kristina Sviglinskaja. Hun kjente at Monika ikke hadde feber og kysset henne. Datterens telefon lå på kommoden på soverommet. Det var godt med strøm på den, ifølge moren.

– Hadde hun hatt feber, hadde jeg blitt hjemme, sa Kristina.

Sju ubesvarte anrop

Hun hadde første pause ved 09-tiden og fortalte at Monika var godt kjent med pausetidene. Likevel hadde hun fått sju anrop fra Monikas mobil da hun sjekket telefonen klokken 09.00.

– Jeg tenkte hun skulle sove lenger, forklarte Kristina.

Hun ringte tilbake, men Monika svarte ikke. Hun prøvde en gang til, men da var telefonen avslått. Kristina fortalte kolleger at hun var bekymret, men de beroliget henne. I lunsjen var det heller ikke svar på Monikas mobil.

Ved 15-tiden var arbeidsdagen over, og Kristina reiste hjemover. Hunkunne i tro synet som møtte henne da hun kom hjem.

Provosert over politiet

Tirsdag ettermiddag forklarte Sviglinskaja seg også om tiden etter at datteren døde.

I slutten av mars 2012 ble hun avhørt av politiet. Avhøret 29. mars provoserte henne sterkt, sa hun i retten.

– Det eneste som satt seg fast i hodet mitt, er at den som avhørt meg spiste nøtter samtidig. På meg virket det som en fornærmelse, sa hun.

– De var likegyldige og ville ikke høre på meg, sa hun om politiet.

Som hun husker avhøret, sa politiet noe i retning av at "slike ting skjer når barn leker".

– De sa at etterforskningen skulle fortsette, men at de ikke kunne se bort fra selvdrap. På en måte virket det som om de skulle overbevise meg om det, sa moren.

Mottok mystiske meldinger

Måneden før dette avhøret, 8. februar, mottok hun en melding på Facebook fra en "Labas Visogero".

Der het det at avsenderen hadde informasjon om at Monika ble drept og at Kristinas gull ble stjålet, i tillegg til at en parfyme av merket Million var borte fra huset dagen Monika døde. Kristina reagerte på at noen kunne vite om at smykkene var borte, men den gang visste hun ikke at parfymen ikke var i leiligheten.

En uke etter at Monika var død, ønsket nemlig Kristina blant annet gullsmykkene ut av leiligheten. En politibetjent gikk inn og hentet det hun ba om. Men smykkene var der ikke.

12. juli 2012 ble Kristina oppringt mens hun var i kontakt med moren på Skype. Vedkommende visste hvem som hadde drept datteren, sa han.

Fikk telefonoppringning

– Jeg visste med en gang at det var Donatas. Jeg kjente ham igjen på stemmen og sa "er det deg, Donatas?" Da la han på, fortalte Kristina i retten.

– Vet du hva politiet gjorde, spurte aktor.

– Nei.

Etterforskningen av Monikas dødsfall ble henlagt i august 2012. Hun reagerte sterkt på det og mener politiet så bort fra åpenlyse tegn på at Monika var drept.

– Krydderet, den knuste døren, glasset, beltet. Det var så mye som ikke stemte.

– Hva tenkte du da saken ble henlagt, spurte aktor Hordnes.

– Jeg ble sint. Jeg ble sint på alle, inklusiv meg selv. Det vondeste var at de mente det var selvmord.

Forskrekket over nye meldinger

Aktor leste opp meldinger hun hadde fått etter henleggelsen. De kom mellom 11. og 19. september 2012. Der het det at Monika ble funnet sovende i morens seng og at hun ble bedt om å ringe moren på jobb 14. november 2011.

Din lille datter ble funnet sovende i din seng, står det i en epost som Monikas mor skal ha fått i september 2012. Dette er en oversettelse av eposten. Ringen er merket av av Bergens Tidende.

– Hva tenkte du om det, spurte Hordnes.

– Jeg ble forskrekket. Hvordan kunne han vite hvor hun sov?

Dette var opplysninger som ikke var omtalt i media, ifølge Kristina Sviglinskaja, og hun mente at det var Donatas som sto bak.

– Lever i mine minner

– Hvordan har tiden vært etter at Monika døde? spurte aktor.

– Jeg var et levende lik. Alt var mørkt rundt meg, helt uten betydning, for jeg levde kun for henne og anstrengte meg kun for henne, for hennes velferd. Hun var min pådriver for å fortsette videre. Når siste øyeblikket i livet mitt kommer, så treffes vi, for jeg tror på et liv etter døden. Jeg har forsonet meg med smerten over at jeg mistet datteren min. Jeg kommer til å føle det sånn. Jeg husker henne lekende, smilende. Hun lever i mine minner.

  1. Les også

    Monika-saken: De tause vitnene blir avgjørende

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    NORGE
    Publisert:

    Nyhetsstudio: Siste nytt

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. 6