Norge

På gamle stier når jobben er over

Nordmenn er nokså naive – og fascinert av det nye, mener Georg Apenes. Datatilsynets avtroppende sjef konstaterer at deler av Oslo er blant de mest overvåkede strøk i Europa.

Georg Apenes elsker å gjenoppfriske forholdet til Gamlebyen. Flyttelasset går tilbake til Fredrikstad senere i år etter over 20 år i Datatilsynet.
  • Ulf Peter Hellstrøm

Apenes trasker rundt på gamle stier og viser oss Gamlebyen i Fredrikstad, inkludert statuen av Frederik 2., som fikk byen oppkalt etter seg.

– Han trodde vel at det dreide seg om Sarpsborg, sier Apenes og humrer litt.

Han vokste opp like inntil vollene rundt bydelen som også regnes som Nordens best bevarte festningsby. Og her vil han igjen bli en velkjent skikkelse når den snart 21 år lange perioden som sjef for Datatilsynet er over om et par måneder. 5. april fyller han 70 år.

I Gamlebyen er det langt mellom overvåkingskameraene. Det passer Apenes godt. Gjennom hele sitt virke i tilsynet har han kjempet imot fremveksten av overvåkingssamfunnet, og for et sterkere personvern.

– De hadde overvåking langs elven her i tidligere tider også, sier Apenes og peker ut mot Glomma.

– Men den gang brukte de innsiden av hodet, og ikke tekniske bokser. Det var naboene som særlig passet på at ungene ikke falt i vannet. «Nabokjerringa» var intet negativt uttrykk den gang, sier Apenes.

Idyllen ved Glomma er ganske annerledes enn jungelen av kameraer rundt Oslo S.

– Nordmenn synes det er kjempeflott med det nye. Men det viktige er jo at vi tilstreber et samfunn basert på tillit. Ellers får du aldri kjøpt noe så enkelt som en pølse! Skal dere tviholde i hver deres pølseende inntil den er kald?

Personvernet utfordres også på arbeidsplassen og i nye sosiale nettsamfunn som Facebook. I næringslivet er det viktig med en tett dialog mellom ansatte og bedriftsledelse for å finne forstandige løsninger, sier Apenes.

Datalagring

Datatilsynet er nødt til å følge med på trendene i dagens informasjonssamfunn, men Apenes selv er ingen teknofantast som alltid er i standby-modus overfor siste nytt på mobil— og nettfronten. Og han er svært kritisk til datalagringsdirektivet, som preger de siste månedene av Apenes’ lange yrkeskarrière.

Han er motstander av at Norge reservasjonsløst skal godta EU-direktivet om at data som er samlet inn av tele- og internettoperatører skal kunne brukes av politietterforskere i andre sammenhenger senere.

– Vi er inne i et paradigmeskifte. Samfunnet blir bedt om å si ja til en lov der personopplysninger som er innsamlet til ett formål, skal kunne brukes til helt andre formål. Det er grunnleggende nytt, sier den tidligere stortingsrepresentanten.

– Virkningene av slike endringer kan i første omgang virke beskjedne, men det er summen av mange små endringer som på lengre sikt kan forandre klimaet i samfunnet. Legger datalagringsdirektivet bånd på et pulserende politisk og kulturelt liv fordi folk tenker seg om både én og to ganger før de ringer til hverandre? Ønsker vi i så fall et slikt samfunn? spør Apenes.

– Saken har fått store deler av det politiske miljø til å ta inn over seg at vi ikke kan greie oss uten personvernet, mener han.

– Men vil ikke datalagringsdirektivet også snevre inn politiets manøvreringsmuligheter i etterforskningssaker fordi man får klare grenser mellom den enklere og den grove kriminaliteten, i motsetning til i dag?

– Det vet vi egentlig ikke, for det er høyst ulike tolkninger av begrepet alvorlig kriminalitet i debatten om direktivet.

Datatilsynet markerer seg stadig vekk som en skarp kritiker av at informasjoner om enkeltpersoner flyter fritt rundt i digital form uten tilstrekkelig sikring. Apenes og tilsynet har vært en sterk motstander av at helsepersonell skulle få elektronisk tilgang på pasientjournaler på tvers av helsevirksomhetene så lenge det er alvorlige mangler ved informasjonssikkerheten.

– Satt på spissen vil noen kritikere hevde at nødvendige data om pasienter dermed ikke har vært tilgjengelig tidsnok til å redde liv?

– Da blir jeg forskrekket, og ber om dokumentasjon. Det har jeg ikke fått i løpet av de siste 20 årene. Hva med at mennesker hvert år dør i trafikken til tross for at vi har en utmerket veitrafikklov? Jeg tror ingen er død av personvern, sier Apenes.

– Det er blitt stillere på helsefronten de senere årene. Og vi ser også ellers at personvernet har fått økt oppmerksomhet i de siste 20 årene, sier Apenes.

Datatilsynets direktør melder seg ikke ut av samfunnsdebatten etter at han går av rundt påsketider. Apenes greier neppe å tie. Han har skrevet en rekke bøker, og kan ha flere i ermet.

Men en bok om drapet på moren Inger Johanne Apenes i mai 1978 har han ingen planer om. Det var sønnen Georg som fant moren. Drapet rystet hele Fredrikstad, og ble ikke oppklart før nesten 30 år var gått. Først i 2007 sto drapsmannen frem overfor politiet og fortalte om ugjerningen da han var 13 år gammel.

Veteranen blant sjefene for de offentlige tilsynene velger å se i en annen retning når epoken med heltidsjobb nærmer seg slutten.

– Etter påske skal jeg melde meg inn i Framtiden i våre hender.