Norge

Aftenposten. Jubilant klar for 150 nye år

Grunnleggeren Christian Schibsted laget avisen med håndsats, 150-årsjubilanten satser på ulike mobile plattformer.

Christian Schibsted med sin kone Elise Dorothea (født Halvorsen). I midten hans sønn og hennes stesønn Amandus. Schibsted var i front, selv om datidens produksjonsmidler var enkle med nåtidens øyne. I dag hadde han kanskjeogså kastet seg overiPad og andreelektroniske leseplattformer. Foto: stenersen

  • Liv Berit Tessem

LIV BERIT TESSEM Journalist i innenriksavdelingen. Ansatt i Aftenposten siden 1986, har arbeidet i aftenutgaven, A-magasinet, vært korrespondent og har hatt mange ulike lederoppgaver i avisen.

Boktrykker Christian Schibsted hadde ingen sikre inntektskilder da han 14. mai 1860 ga ut den første utgaven av Christiania Adresseblad. Tidligere hadde trykkerioppdrag for blant annet departementene gitt ham regelmessig inntekt, den ekspanderende magasin— og avisbransjen var mer usikker. Han ønsket å lage en avis for folk flest i den hurtigvoksende hovedstaden. Han ville skape en avis for småborgeren som trengte nyttig informasjon, ikke for embetsmannen som hadde tid til å fordype seg i Morgenbladets lange og tidkrevende artikler.I sin programartikkel skrev han under signaturen «Udgiveren» at «jeg stedse skal bestræbe mig for at Bladet skrives i en human og anstændig Tone, og at jeg efterhaanden som Abonnementet tiltager og giver mig Leilighed dertil, samvittighedsfuldt skal sørge for at gjøre Bladets Indhold saa almennyttigt og læseværdigt, som det under vore Forhold er mig mulig at tilveiebringe det». Han understreker også at hans blad skal være rimeligere enn konkurrentenes, «for at Folk, der ikke have Leilighed til at afse Mer, ogsaa kunde faa deres Trang til Avislæsning tilfredsstillet.»

–Han var en beskjeden mann. Ni år gammel mistet han foreldrene, men fikk plass på Waisenhuset for fattige barn og fikk så mulighet til å begynne i boktrykkerlære. Han hadde ingen egne midler, men han hadde en gründerånd som førte ham inn i avisbransjen, sier Andreas Norland, tidligere sjefredaktør i VG og Aftenposten som skriver bok om Schibsted. –Han var en av byens egne og forsto hva som rørte seg blant folk.

Rutetider

Dampskip, jernbane og telegraf satte sitt preg på 1860-tallet, den moderne tid økte pulsen i det norske samfunnet. Med dampskipene kom regulariteten i transporten langs kysten, jernbanen ble en sikker og effektiv reise- og transportmetode. Den første offentlige jernbanen ble anlagt fra Christiania til Eidsvoll i 1854, så til Hønefoss og Kongsvinger. Men fortsatt tok en reise mellom hovedstanden og Nidaros flere dager med hest og slede på godt vinterføre. Først i 1890 var det mulig å transportere personer, post og gods med Trondhjemsbanen over Røros.

–Den første telegraflinjen mellom Stockholm og Christiania ble åpnet i 1855 og la grunnlaget for en nyhetsrevolusjon. Det var en like stor endring som den vi i dag opplever med Internett når vi kan være online hele tiden. Telegrafen revolusjonerte hastigheten på nyhetsformidlingen, sier førsteamanuensis Odd Arvid Storsveen, som har skrevet om teknologiske endringer i det første bindet av det nye bokverket, Norsk Presses Historie 1660–2010.

–Nyhetene ble levert med iltelegram, avisene betalte ekstra for at budene løp fra Telegrafbygningen slik at de kunne presentere nyheten først. Avisene fikk nyhetstelegram først fra Norden og Europa. Det var en viktig nyvinning da atlanerhavskabelen ble anlagt av kjempeskipet «Great Eastern» mellom USA og England i 1865-66.

Journalistikken

Mens Christian Schibsted satset på annonser og småstoff, hadde sønnen Amandus en intuitiv sans for nyheter, både små og store. Han var også enebarn og vokste opp i trykkeriet, først i Dronningensgate 10, så i Akersgata 51, hvor Aftenposten hadde sin adresse fra 1876 til sommeren 2003.

–Han var et stort journalistisk talent, en lærenem gutt som fikk innsikt og interesse for hele avisen. Han arvet alt faren hadde skapt knapt 30 år gammel, da ble han aviseier og redaktør. I motsetning til svært mange arvinger klarte han å ivareta og utvikle farsarven slik at avisen hevdet seg på bekostning av konkurrentene, sier Norland.

Hans hustru, Thrine Schibsted, var også en viktig del av avisens indre liv. Selv om hun holdt seg i bakgrunnen, lyttet han alltid til hennes råd

Ambisjoner

Amandus Schibsted spaserte daglig i byen for å snappe opp nyheter selv. Han utviklet store ambisjoner for avisen ved å knytte til seg velkjente og kunnskapsrike medarbeidere og kunstnere. Han sørget for at avisen fikk et nett av korrespondenter i Stockholm, København, St. Petersburg, Wien og Paris. Hans ambisjon var at Aftenposten skulle være best enten det gjaldt politikk, forsvar eller kunst, men aller viktigst var det å være først med nyhetene enten de var store eller små. Amandus Schibsted var også en mester i å utnytte store begivenheter og han gjorde avisen til en viktig samfunnsaktør ved at han organiserte store pengeinnsamlinger gjennom Argushjelpen. Han støttet store prosjekter som polferder og luftseilaser og arrangerte tilstelninger slik at avisen ble en møteplass for hovedstadens borgere.

Konkurransen med Morgenbladet førte til at det i 1885 ble nødvendig for Aftenposten å supplere den daglige aftenavisen til abonnentene med et morgennummer.

–Amandus Schibsted var en av de første som hadde telefon i Christiana i 1880, og han visste å utnytte teknologien til avisens fordel både når det gjaldt nyheter og annonser, sier Norland. –Avisen ble møysommelig satt med håndsats helt til 1910 og var skrevet i gotisk skrift til 1911.

Annonsene

Rubrikkannonsene var den økonomiske ryggraden i avisen. I avisekspedisjonen var det travelt fra tidlig morgen til sent på kveld med folk som leverte og svarte på annonser. Rubrikken var viktig helt til slutten av 1990-tallet da Internett utfordret annonsehegemoniet. Finn.no ble skapt i Aftenpostens annonseavdeling og regnes som et av de mest kommersielt vellykkede trekk som er gjort i avisbransjen etter den digitale revolusjon.

–Vi jobber for å utnytte de mobile plattformene videre. I dag vet vi mye mer om adferden til leserne våre og vi kan skreddersy produktene våre, sier annonsedirektør Knut Fredrik Ramstad. –I dag jobber vi hardt for å være best på mobilmarkedet.

Professor i historie, Hans Fredrik Dahl, er hovedredaktør for bokverket Norsk presses historie 1660–2010.

–I dagens krevende situasjon for avisbransjen kunne vi godt ha bruk for to så nytenkende og kreative avismennesker som far og sønn Schibsted, sier han.

Kilder: Store norske leksikon, snl.no

Flere artikler

  1. KOMMENTAR
    Publisert:

    Aftenposten ble født i en tid med for lite informasjon. Nå gjenskapes den i en tid med for mye.

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    Essay: Aftenposten har mange feil på samvittigheten. Den nest verste er forfølgelsen av Edvard Munch | Harald Stanghelle

  3. KULTUR
    Publisert:

    Schibsted lager egen mediedivisjon

  4. KULTUR
    Publisert:

    Dette skal Trine Eilertsen ikke gjøre som ansvarlig redaktør

  5. KULTUR
    Publisert:

    Aftenpostens sjefredaktør går av fra nyttår

  6. KULTUR
    Publisert:

    Aftenposten endrer logoen. Ser du forskjellen?