I denne sal er det eliten som bestemmer

Slik er politikerne du stemmer frem, egentlig.

Stortingspolitikerne skal representere folket. Det gjør de bare nesten.

I snitt har mellom 70 og 80 prosent av oss stemt frem partiene vi mener representerer oss best. Men hvor godt representerer egentlig de folkevalgte folket som velger dem?

– Kort oppsummert er den gjengse stortingskandidat en mann på rundt 45 år, med høy utdanning og bosatt i en by, sier Rune Karlsen, statsviter og forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Rune Karlsen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning

Store forskjeller innen utdanning og inntekt

Karlsen og kolleger har analysert kandidatene fra forrige stortingsvalg, og i all hovedsak gjelder samme mønster i år. Ifølge Statistisk sentralbyrå er stortingskandidatenes alder, kjønnsfordeling og utdanningsnivå relativt lik som i 2013.

I 2013 var 40 prosent av kandidatene kvinner, en andel som i år har økt til 42 prosent. Når det gjelder kjønn, speiler altså kandidatene nesten befolkningen.

– Utdanning, derimot, utgjør den største forskjellen mellom stortingspolitikere og befolkningen for øvrig, sier Karlsen.

Over halvparten av listekandidatene til årets valg har fullført høyere utdanning, mot en av tre befolkningen. I 2013 hadde så mange som fire av fem stortingsrepresentanter, altså de som ble valgt inn på Stortinget det året, høyere utdanning, ifølge Civita.

I tillegg har listekandidatene i 2017 gjennomgående høyere bruttoinntekt enn resten av befolkningen.

– Ingen skal fortelle meg at en frisør eller rørlegger ikke klarer jobben

– Representantene er en elite, sier Karlsen.

– Er det et problem?

– Hvis noen grupper føler at de ikke er representert av makten, at ingen som dem kan styre, vil det kunne føre til mindre tillit til det politiske systemet. Det igjen vil svekke den demokratiske stabiliteten, sier han.

Andelen med høyere utdanning er langt høyere blant stortingskandidatene enn i resten av Norges befolkning.

Liv Signe Navarsete (58) står øverst på Senterpartiets liste for Sogn og Fjordane og mener det blir feil at mannlige akademikere i alderen 45–50 skal være overrepresentert på Stortinget.

– Om det er noe vi trenger nå, er det fokus på fagutdanningene og gode fagfolk. Det er ikke sikkert at middelaldrende akademikere i byene kan alt om det.

Hun understreker viktigheten av at ulike landsdeler og ulike gruppers interesser må representeres, og mener at dette er noe partiene bør ha i bakhodet når de setter opp listene sine. At jobben er krevende, betyr ikke at den bare skal gjøres av eliten, mener Navarsete.

– Selv om det er travelt og mye arbeid, skal ingen komme og fortelle meg at ikke en frisør eller rørlegger skal klare jobben. Det handler om engasjement og om å sette seg inn i sakene, og det greier folk flest. Vi kan ikke rekruttere fra en elite i folket.

Tidligere senterpartileder Liv Signe Navarsete mener det blir feil at middelaldrende, mannlige akademikere er overrepresentert på Stortinget.

Ulik bakgrunn – men like holdninger

Til gjengjeld er stortingskandidatenes meninger og holdninger ganske like velgernes.

På miljøspørsmålet er velgerne litt mer positive til miljøvern enn stortingskandidatene (med unntak av Frp), mens befolkningen er mer skeptisk til innvandring enn partiene (igjen, med unntak av Frp).

– Det skal mye til for at kandidatene og velgernes holdninger i saker samsvarer perfekt, fordi velgerne er så mange flere og utgjør en mer sammensatt gruppe. Så resultatet er ganske bra, sier Rune Karlsen.