Anundsen grillet om vådeskuddene
Justisminister Anders Anundsen innrømmer at de hadde for dårlig kunnskap om alle vådeskuddene da bevæpning ble innført.
Justisminister Anders Anundsen har i formiddag blitt grillet i en åpen høring i justiskomiteen om den midlertidige bevæpningen av politiet.
Også politidirektør Odd Reidar Humlegård og PST-sjef Benedicte Bjørnland var med under den tre timer lange høringen som begynte klokken 10.30 tirsdag.
Høringen er kommet i stand etter at justisministeren hadde en redegjørelse 2. juni i år. SV har bedt om at bevæpningen må revurderes etter at den midlertidige bevæpningen av politiet har vart i ett år.
Politiet har hatt tillatelse til midlertidig bevæpning av uniformert innsatspersonell siden oktober 2014. Tillatelsen ble gitt etter at PST endret trusselnivået og gjorde det kjent at politiet var utpekt som mål ved mulige terrorangrep sammen med militært personell og politiske beslutningstagere.
Les også:
Politifolk vil ikke gi fra seg våpnene.
Manglende rapportering
— Det har vært manglende rapporteringer om uheldige konsekvenser ved bevæpningen, men det har vi gjort noe med, sa justisminister Anundsen da han begynte på sin innledning.
- Vi har hørt om vådeskudd, blant annet i april. Visste du om dette da du hadde din redegjørelse i juni, spurte justiskomitéleder Hadia Tajik (Ap).
— Nei, og det var årsaken til at vi laget et annet rapporteringsregime. Rapporteringshyppigheten er vesentlig bedre, svarte Anundsen.
Les også:
PST mener ekstremistmiljøet i Norge er svekket - politiet vurderer nå den midlertidige bevæpningen
— Spørsmål om liv og død
- Mener justisministeren at spørsmålet om bevæpning er et faglig spørsmål, eller er det også et verdispørsmål, spurte Kjell Inge Ropstad (KrF)
— Jeg mener det er et spørsmål om å beskytte dem som skal beskytte oss, derfor er det avgjørende å lytte til faglige råd som handler om liv og død, svarte Anundsen.
— Det er mulig at terrorfaren er litt redusert. Men fortsatt antas det at personell innen politi og forsvar vil å være de mest sannsynlige terrormål i Norge, gjentok PST-sjef Benedicte Bjørnland. PST har opplysninger om at 18 norske fremmedkrigere har mistet livet, og at det radikale islamske miljøet i Norge er noe redusert.
Spent og usikret
Norsk politi går rundt med skarpladet, spent og usikret våpen i det offentlige rom. Med denne måten å bære våpenet på, betyr det at våpenet vil gå av i det øyeblikk avtrekkeren trykkes inn. Politiet har nemlig gått til innkjøp av et tjenestevåpen som ikke er utstyrt med sikring.
Det har vært 23 registrerte episoder der politiets tjenestevåpen har gått av etter at den midlertidige bevæpningen ble innført, der denne måten å bære våpenet på ble godkjent.
Les også:
Politivåpen skal ikke lenger være ladd
Mulig endring
Nå ligger det an til at det kan bli en endring som kan innebære at politiet må oppbevare magasinet med ammunisjon et annet sted på kroppen, adskilt fra våpenet. Det betyr i så fall at politiets mannskaper må bruke tid på å montere magasinet i våpenet før det er mulig å skyte. Det kan være avgjørende sekunder.
En annen mulighet er å innføre krav om at det må utføres et fysisk ladegrep med sleiden på pistolen før man kan avfyre det første skuddet, slik at pistolen aldri bæres i spent stilling. Politiets tjenestevåpen er Heckler & Koch P30L, det er imidlertid konstuert for å bæres spent og usikret.
Advokatforeningen: en brutalisering av samfunnet
Leder av Advokatforeningens forsvarergruppe, advokat Marius Dietrichsson sa i høringen at Advokatforeningen er motstandere av generell bevæpning av politiet. Foreningen har vært bekymret for at den midlertidige bevæpningen ville gli over i en permanent bevæpnet, uten en grundig politisk vurdering.
-Bevæpnet politi vil uvergerlig medføre en brutalisering av samfunnet. En alminnelig betraktning er at våpen vil bli møtt med våpen. Vi tror ikke en generell bevæpning av politiet vil redusere faren for tap av politifolks liv, snarere tvert imot, sa Dietrichsson.
Advokatforeningen viste også til en vurdering som er gjort av professor Tor-Geir Myhrer ved Poliithøgskolen. Myhrer har over 20 års erfaring som politiembedsmann og førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet.
-Myhrer viser til erfaringer fra våre naboland, hvor politiet er bevæpnet, og hvor antallet døde og skadede er langt høyere. Han mener også at polititjenestemenn vil skyte mer og feilhandle mer hvis de er bevæpnet, og at det er bra hvis det må tenkes bedre gjennom andre tiltak før man bruker våpen. Vi deler Myhrer syn, sa Dietriechsson på Advokatforeningens vegne.
