Norge

Barn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er fire ganger så utsatt for grov vold fra mor - men det var enda verre før

Innvandrerbakgrunn er den viktigste risikofaktoren når det gjelder barn og ungdom som er utsatt for grov vold.

Pakistansk familienettverk arrangerte i våres workshops for mødre med pakistansk bakgrunn. - Mange ønsker veiledning om hvordan de kan være i bedre dialog med barna sine, sier Asma Chaudhry og Nisar Bhagat.
  • Lene Skogstrøm
    Lene Skogstrøm
    Journalist

Ungdom med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn er fortsatt mer utsatt for grov vold enn de som har norsk eller nordisk bakgrunn, viser den ferske rapporten om vold og overgrep blant barn og unge som nylig ble offentliggjort. Den viser omfang og utviklingstrekk fra 2007 til 2015.

Innvandrerbakgrunn er den risikofaktoren i familier som gir størst utslag for grov vold – definert som å bli slått så hardt at barnet står i fare for å bli påført skade, for eksempel med bruk av knyttneve eller gjenstander som sko eller belte.

I tillegg er dårlig økonomi og rusproblemer hos foreldre risikofaktorer for å bli uttatt for vold. Innvandringsbakgrunn gir imidlertid størst risiko av de tre.

Men det går riktig vei: mens innvandrerungdom er drøyt fire ganger så utsatt for vold fra mor nå, var risikoen 5,8 ganger så høy i 2007.

Mindre aksept for vold i innvandrermiljøene

– Vårt materiale sier ikke noe om hvorfor betydningen av innvandrerbakgrunn for voldsutsatthet er noe mindre nå. En nærliggende forklaring er at det har skjedd en større forståelse i innvandrermiljøer de siste åtte årene for at vold ikke er en akseptabel måte å forholde seg til sine barn på, sier Svein Mossige, professor i klinisk barne- og ungdomspsykologi ved Universitetet i Oslo. Han står bak rapporten om vold og overgrep mot barn sammen med forsker ved NOVA, Kari Stefansen.

  • Rapporten viser at ett av fem barn opplever vold i oppveksten.

– Dette er en effekt av integreringen og at det overføres verdier fra det norske samfunnet til innvandrermiljøene, sier han.

Grov vold kan også være «oppdragervold»

Mossige legger til at budskapet om at det er forbudt og uakseptabelt å slå barn har vært klart formidlet de siste årene.

– Kan grov vold også være såkalt oppdragervold som skjer systematisk som en del av barneoppdragelsen?

– Oppdragervold behøver ikke omfatte grov vold, men kan også være det. Å straffe et barn med gjenstander som for eksempel gamle dagers pekestokk faller inn under vår definisjon av grov vold, sier Mossige.

Å ha innvandringsbakgrunn gir ikke høyere risiko for å være utsatt for mild vold eller for seksuelle overgrep.

- Det er økende bevissthet rundt foreldrerollen blant norskpakistanere, mener Nisar Bhagat og Asma Chaudhry .

15 av 89 voldsdømte med pakistansk bakgrunn

Aftenpostens undersøkelse av familievoldsdommer ved Oslo tingrett de siste tre år viser at 15 av 89 dømte for vold mot barn etter familievoldsparagrafen har innvandrerbakgrunn fra Pakistan.

Dermed er pakistanerne den desidert største innvandrergruppen blant de domfelte etter familievoldsparagrafen i Oslo de siste tre år, men de er også den største gruppen innvandrere i Oslo.

– Selv om tallene fortsatt er bekymringsfulle, er vi på rett vei. Det er økende bevissthet rundt foreldrerollen blant norskpakistanere nå, mener Asma Chaudhry og Nisar Bhagat.

Han er leder for Pakistansk familienettverk, som har arrangert temakvelder for familier med pakistansk bakgrunn siden 1999 om aktuelle spørsmål – blant annet vold i nære relasjoner. Målet for nettverket er å åpne opp for liberale stemmer i miljøet.

I Pakistan var det mer vanlig at far i familien bruker vold i oppdragelsen. Her i Norge har jeg inntrykk av at det er motsatt. Nisar Bhagat

Deprimerte mødre med dårlig nettverk

– Mange mødre med pakistansk bakgrunn er deprimerte, har mistet det sosiale nettverket de hadde i hjemlandet og har liten kontakt med det norske storsamfunnet, sier Bhagat. – I Pakistan var det mer vanlig at far i familien bruker vold i oppdragelsen. Her i Norge har jeg inntrykk av at det er motsatt, sier Bhagat, som mener noen mødre slår i frustrasjon fordi de ikke takler morsrollen i Norge.

Dette viser også den nye NOVA-undersøkelsen: Mens barn med innvandrerbakgrunn var 4,2 ganger så utsatt for å bli slått av mor, var den noe mindre for far: 3,7.

Bhagat mener oppdragervold i de pakistanske familiene er mindre utbredt nå enn bare for få år siden.

Workshops for pakistanske mødre

På Furuset har en gruppe mødre med pakistansk bakgrunn deltatt på workshops på lørdagene i april, i regi av familienettverket. Målet er å lettere kunne navigere i et flerkulturelt samfunn. Å erstatte fysisk avstraffelse med andre verktøy i barneoppdragelsen var ett av temaene.

Asma Chaudhry ledet verkstedsamlingene. Hun er sosionom, skribent og foredragsholder og har selv pakistansk bakgrunn.

Les også

Slag og ørefiker er ikke uvanlig i pakistansk barneoppdragelse. Men problemet kan begrenses | Torunn Arntsen Sajjad

– Det er mer bevissthet rundt rollen som mor og far nå – folk ønsker veiledning om hvordan de kan være i dialog med barna sine, sier hun. Interessen for workshops har vært upåklagelig.

Chaudhry synes det er overraskende at det er så mange pakistanere blant dem som er dømt for familievold – nettopp fordi de har vært her så lenge. – Men når Aftenpostens tall viser at mange av de dømte har ektefeller hentet fra Pakistan, er jeg ikke så overrasket likevel, sier Chaudhry, som er sosionom, skribent og foredragsholder.

Hun påpeker at det er en liten prosent dette gjelder, og at det må være nulltoleranse mot å slå barn.

– «Pakistansk 70-tall» i hodet

Det er tidlig kveld, og vi sitter på Deichmanske bibliotek på Furuset. Her er det fullt av ungdom som sitter i grupper og prater eller er dypt konsentrert og bøyd over skolebøkene. De aller fleste har innvandrerbakgrunn.

– Før var det nesten bare moskeen som hadde tilbud til ungdom skoletid. Nå kan de treffes her, sier Bhagat fornøyd:

– I moskeen lærer barn og ungdom ingenting om samfunnet, men mye om et autoritært syn på barneoppdragelse.

Både Bhagat og Chaudhry mener det skjer mye i Pakistan nå både når det gjelder kvinners likestilling og barns og ungdoms frihet.

– Mens det pakistanske samfunnet har utviklet seg videre, er flere som kom hit til Norge på 70-tallet fremdeles preget av «pakistansk 70-tall» i hodet, smiler Bhagat, som selv kom hit i 1974.

Ingen av de to ble selv slått som barn. Men begge fikk mye kjeft – og trusler om hva som ville skje hvis de ikke hørte på foreldrene

Les mer om

  1. Vold
  2. Ungdom
  3. Innvandring