Norge

Barneombudet advarer: – Halvparten av spesialundervisningen er uten kvalifiserte lærere

– Elever plasseres i «oppbevaringsgrupper» og mye av spesialundervisningen er uten mål og mening. Dette er diskriminering, fastslår Barneombudet.

– Jeg satt med lekser fra jeg kom hjem til jeg la meg, forteller Daniel Lie (16) fra Fetsund om tiden på ungdomsskolen. Han hadde mye å ta igjen etter år med det han opplevde som tilfeldig spesialundervisning på barneskolen. Jan Tomas Espedal

  • Lene Skogstrøm
    Journalist

Daniel Lie forteller at da han begynte på ungdomsskolen, kunne han telle og si hva han het på engelsk. Det var alt han hadde lært i engelskfaget etter å ha fått spesialundervisning siden tredje klasse i barneskolen.

16-åringen har dysleksi, matematikk- og språkvansker.

– Jeg brukte lengre tid på å lære på grunn av dysleksien – men jeg var ikke dum, som en av lærerne kalte meg, sier Daniel.

– Diskrimineres i norsk skole

I dag får 49 000 elever, i gjennomsnitt to pr. klasse, spesialundervisning i norsk skole. De blir diskriminert, mener Barneombudet:

  • 50 prosent av undervisningen er uten kvalifiserte lærere. Barn med behov for spesialundervisning får ikke lærere med rett kompetanse på samme måte som andre elever.
  • Elevene blir plassert i «oppbevaringsgrupper». Innholdet i undervisningen er uklart og gruppesammensetningen tilfeldig.
  • Elevene mangler opplæringsmål. Målsettingen med spesialundervisningen er uklar.

– De som trenger gode pedagoger mest, får de minst kvalifiserte lærerne, ofte assistenter eller ufaglærte. Det henger ikke på greip, sier barneombud Anne Lindboe.

Barneombud Anne Lindboe mener mange av elevene som får spesialundervisning ikke gis en sjanse til å nå de målene som er realistiske for dem. Stenersen, Tor / Aftenposten

Har sett på 100 klagesaker

Barneombudet har lenge vært bekymret for om barn i Norge får god nok spesialundervisning, etter flere henvendelser fra barn og foreldre.

De har derfor gjort kvalitative intervjuer med 24 elever og en rekke foreldre, hatt innsyn i rundt 100 klagesaker og gått gjennom relevant forskning for å se på hvordan denne undervisningen foregår.

De endelige resultatene av Barneombudets gjennomgang presenteres først til våren. Men deler av det de har funnet legges frem nå, i forbindelse med Lucy Smiths barnerettighetsdag torsdag.

– Inntrykket vi sitter igjen med er at mye av undervisningen er uten mål og mening. Mange av disse barna er kognitivt veldig sterke, men får på ingen måte utnyttet det potensialet de har, sier Anne Lindboe.

– Vi har sett eksempler på at elever blir satt til å steke vafler og stable ved, selv om de har gode evner og muligheter til å lære – hvis de bare hadde fått tilrettelagt undervisning.

– Jeg lærer best auditivt, altså når jeg lytter. Typiske lese- og skrivefag har jeg problemer med, forteller Daniel Lie. Espedal, Jan Tomas

– Tilfeldig og varierende lærerkompetanse

Daniel Lie har fått spesialundervisning i engelsk, matematikk og norsk, fagene der dysleksien og språkvanskene hans ga størst læreproblemer.

Likevel mener moren hans, Rita Lie, at sønnen ikke hadde lært noe særlig da han var ferdig med Hovinhøgda barneskole.

– Spesialundervisningen har vært ren bingo. Det er den beste måten å karakterisere det på, sier hun.

Lie sier at sønnen noen av årene har hatt lærere som har vært flinke og kvalifiserte, andre ganger ikke. Gruppene har også variert i størrelse.

– Vi foreldre mener vi vet hva han trenger, men vi ble ikke alltid tatt med på råd, sier Lie, som selv er utdannet spesialpedagog og aktiv i foreningen Dysleksi Norge.

Det hele har vært veldig tilfeldig. Det har ikke bestandig vært lærere med spesialkunnskap eller interesse for å undervise elever med spesielle behov som har stått for undervisningen.

Rita Lie påpeker at det også har vært mye langtidssykefravær blant lærerne.

– Det var det verste, for da satte de assistenter eller folk helt uten pedagogisk kompetanse til å ha spesialundervisningen.

Krever lovfestet rett til opplæring

Nå krever Barneombudet at elevene får en lovfestet rett til opplæring av lærere med godkjent utdanning, og mye tydeligere retningslinjer for hva spesialundervisningen skal inneholde.

– Lovverket har for mange unntak. Unntakene blir knyttet til kommunens beste, og til skade for eleven, sier Anne Lindboe.

Hun er opptatt av at elever med spesialundervisning skal ha like muligheter, samme timeantall og faglig godt innhold i opplæringen som andre elever i skolen.

Barneombudet sier at mange barn som har krav på spesialundervisning ikke får ordentlig skolegang og dermed aldri muligheten til å få seg jobb.

– Dette er en ekstremt alvorlig situasjon, og en høy pris å betale for at skolen forsømmer seg, sier hun.

Lindboe trekker også frem at elever med vidt forskjellig behov plasseres i samme gruppe.

– Vi har eksempler på at en lydsensitiv elev ble satt i gruppe med tre utagerende elever. Og en elev med dysleksi fikk opplæring i gruppe med elever som har utviklingshemming.

Nå trives Daniel Lie på Hvam videregående skole på Romerike. – Jeg kom meg ut av den rollen jeg hadde hatt i mange år og som skapte så mye smerte, sier han. Espedal, Jan Tomas

– Skolen føles meningsløs. Jeg ønsker å glede meg.

Professor: – Spesialundervisning en politisk ikke-sak

Professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, Peder Haug, er ikke overrasket over Barneombudets funn når det gjelder spesialundervisning.

Han påpeker at Riksrevisjonen gjorde en revisjon av feltet i 2011, og kom til omtrent de samme konklusjonene som Barneombudet nå gjør: At spesialundervisningen er et område som har fått liten oppmerksomhet, og foregår under vilkår som ikke er i samsvar med intensjonen.

– Slik har det vært i mange år, sier Haug.

Hvorfor blir det ikke gjort noe med det?

– Det handler om politisk prioritering. I skoledebattene er spesialundervisning stort sett en ikke-sak. Etter at man vedtok Kunnskapsløftet i 2004, gikk andelen elever som får spesialundervisning opp fra fem til åtte prosent – selv om man ønsket det motsatte.

De som strever blir ikke tatt hensyn til i et system som spissformulert sagt handler om å gjøre det godt i PISA-undersøkelsene, mener Haug.

I motsetning til Barneombudet mener han at dagens lovfestede rettigheter er bra nok – det er i oppfølgingen av loven det svikter.

Ble satt i gruppe med utagerende elever

Daniel Lie forteller at det gikk bedre i åttende klasse på Østersund ungdomsskole. Da fikk han spesialundervisning i en gruppe på fem der alle var omtrent på samme nivå.

De to neste årene ble gruppen mye større, og han sier han var sammen med en del utagerende elever som tok oppmerksomheten til læreren.

Da han spurte hvorfor de ikke kunne undervises i en mindre gruppe, skal han ha fått til svar at skolen ikke hadde penger til det.

– Jeg satt med lekser fra jeg kom hjem til jeg gikk og la meg. Det ble mye pugging for å ta igjen alt jeg hadde gått glipp av, men jeg hadde lyst til å komme ut med et bra karaktersnitt fra ungdomsskolen, sier han.

Det siste halvåret på ungdomsskolen brøt Daniel nesten sammen av arbeidspress og eksamensstress.

– Jeg var langt nede, sier han.

Men han gikk ut med 4,2 i snitt og kom inn på Medier og kommunikasjon ved Hvam videregående skole, en linje som gir studiekompetanse.

– Det var bra å komme på en ny skole der jeg kom meg ut av den rollen jeg hadde hatt i mange år og som skapte så mye smerte, sier han.

16-åringen strever fremdeles med matematikk, men ellers går det ikke så verst i fagene han har slitt med på grunn av dysleksien.

– Jeg satser etter hvert på en høyskoleutdannelse.

Rektorene: – Stort fokus på lesevansker

Ingen av rektorene på de to skolene Daniel Lie har gått på, vil kommentere undervisningen han fikk.

Torun H. Skrimstad overtok som rektor ved Hovinhøgda skole i 2012. Ifølge Skrimstad har hele skolen fokus på leseopplæring. Elever som viser sen utvikling, følges opp med tiltak fra vinterferien i første klasse og ut tredje klasse.

Senere følger skolen råd fra PPT om spesialundervisning. Denne skjer ifølge rektor enten med en ekstra lærer i klassen eller i mindre grupper.

– Skolen vurderer nå nøye hvilke elever som fungerer sammen på gruppe. Dersom det viser seg at vi setter sammen elever som ikke fungerer sammen, revurderes gruppen, skriver Skrimstad i et svar til Aftenposten.

Hun fremholder at de ikke alltid setter inn vikar, men heller forskyver spesialtimene for å sikre kvaliteten.

Rektor Britt Eva S. Fløisbonn ved Østersund ungdomsskole påpeker i et skriftlig svar til Aftenposten at all spesialundervisning ved skolen blir gjennomført i tråd med sakkyndige vurderinger og av spesialpedagog eller pedagog.

Skolen har også en egen tiltaksplan for elever med lesevansker, forteller hun. Den skal blant annet sikre en god sammensetning av klasser og grupper.

– Assistent benyttes kun i tilfeller der dette er anbefalt av PPT. Ved sykdom settes det alltid inn en vikar. Det er kun unntaksvis at vikaren ikke er en pedagog, skriver Fløisbonn.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Skolesvake elever må ha gode pedagoger

  2. NORGE

    - Ikke realistisk å erstatte alle assistenter med lærere

  3. KOMMENTAR

    «De elevene som trenger mest hjelp, får det dårligste tilbudet. Sånn kan ikke Skole-Norge fortsette.»

  4. NORGE

    5.-klassingen kan ikke lese og skrive. Barneombudet er alvorlig bekymret for elever som ikke får oppfølging mens skolene er stengt.

  5. NORGE

    Barneombudet: Foreldre opplever å bli møtt av «pedagogisk arroganse»

  6. DEBATT

    Har vi et nasjonalt matematikkproblem?