Rekkeviddeangst er elbilens forbannelse. Kan vi bli kvitt den? Svaret er ja, hvis en meget eksentrisk italiensk oppfinner har rett. Mange tror det.

Batterirevolusjon?

Hverken hestekrefter eller komfort er lenger noen begrensning for den som vil bidra til klodens miljø og kjøpe en elbil. Men da vi forsøkte å kjøre en Tesla fra Tromsø til Oslo, måtte vi vente hele ni timer underveis – på lading.

Et oppsiktsvekkende nytt konsept for energilagring, fra selskapet Nanoflowcell, hevder å kunne revolusjonere både elbilen og alt annet som kan tenkes å ha bruk for effektive batterier. Fly, båter, tog, ja til og med hus med solcellepaneler er mulige bruksområder.

Fyller på tanken

Ideen baserer seg på kjent teknologi, en såkalt flytcelle.

  • To forskjellige væsker, en med positiv og en med negativ ladning, pumpes forbi en membran koblet til elektroder.
  • Idet væskene passerer hverandre, genereres elektrisitet – akkurat som i et vanlig batteri. Den store forskjellen er at de såkalte ioniske væskene kan lades på forhånd. Dermed er det mulig å fylle på tanken, akkurat som på en bensinbil. Slik forsvinner den plagsomme ladetiden.

Forskjellen for brukeren blir bare at du har en drivstoffpistol med to munninger i stedet for en.

Slik virker flytcelle-bilen:

afp000832696-45GRWnqJXp.jpg

1: Tank med ionisk væske med f.eks positiv ladning 2: Tank med ionisk væske med f.eks negativ ladning

3: «Superkapasitorer» er spesialbatterier som lagrer ekstra strøm fra flytcellen til tilfeller der rask akselerasjon er nødvendig.

4: Egne elektromotorer tilkoblet alle fire hjul skal gi topphastighet på 380 km i timen.

Velkjent, men hittil lite effektiv teknologi

Flytceller har vært kjent i flere tiår, men problemet er at væskene ikke har kunnet lagre energien tett nok. Nanoflowcell hevder at selskapet har klart å øke energitettheten voldsomt.

Deres ioniske væsker skal kunne lagre fem ganger så mye energi som moderne litium ion-batterier. Det er disse som sitter i de mest langtrekkende elbilene.

Er dette riktig, kan det få voldsom betydning.

Lite forurensing, ikke eksplosivt

I motsetning til kompliserte og kostbare styringssystemer som batteriene trenger, er konstruksjonen av flytcellen enklere.

De ioniske væskene består bare av vann og diverse metalliske salter. Etter at bilen har benyttet energien, er alt som gjenstår litt pulver i et filter. Væskene fordamper. Dette kan stå fast i flere tusen kilometer før filteret må byttes, nærmest som et normalt oljefilter.

Pulveret skal også være så miljøvennlig at det etter fortynning kan slippes rett ut i naturen igjen. Væskene, som for det meste inneholder vann, er ikke så utsatt for å fryse fordi de er ekstremt saltholdige.

LES OGSÅ:

Ulempe: Store tanker

Den eneste ulempen ser ut til å være at tankene med væske må være ganske store. Man må regne med å frakte 400 liter ionisk væske for å få en rekkevidde på 600 km. Derfor blir ikke bilen nødvendigvis lettere enn en Tesla — som er kjent for å være svært tung.

I tillegg kan den ioniske væsken produseres overalt hvor du har tilgang til vann, strøm og salter, slik at det ikke lenger blir nødvendig å transportere drivstoff tusenvis av kilometer.

Flytcellen skal også kunne tåle flere gjenoppfyllinger enn et batteri. De er heller ikke utsatt for redusert kapasitet i kaldt vær.

Listen over fordeler er altså særdeles lang. Det store spørsmålet blir: Hvor ligger hunden begravet?

Eksentrisk oppfinner

Det største spørsmålstegnet knytter seg nok til teknologiens oppfinner – en litt eksentrisk utseende musiker og autodidakt ved navn Nunzio La Vecchia.

Den selvlærte oppfinneren Nunzio La Vecchia er Nanoflowcells helt spesielle ansikt utad. Hans plan er å lisensiere teknologien til alle som vil ha den.
Nanoflowcell

At han har betydelige midler bak seg er utvilsomt, men det gjenstår å se om uavhengige testere kan få de samme resultatene som bedriften selv rapporterer om. Den sentrale evnen til å lagre med høy energitetthet er heller ikke vitenskapelig bekreftet.Prosjektet er likevel mer enn et rent luftslott.

Superbilen

På den store bilmessen i Genève i fjor presenterte La Vecchia (som er medgrunnlegger og nå teknologisjef i Nanoflowcell) en gedigen konseptbil kalt Quant eSportlimousine basert på teknologien.

Et team av forskere fra Harvard har også demonstrert en lignende flytcelle, som de mener kan brukes til å lagre energi fra solceller og vindfarmer slik at energiforsyningen ikke stopper en vindstille natt. Harvard-forskernes løsning er basert på ionisk væske som heller ikke inneholder de kostbare og sjeldne metallene som vanlige batterier er avhengig av.

900 hestekrefter

Målet med supersportsbilen Quant er foreløpig ikke å lage en produksjonsmodell. Hensikten var bare å bevise at det er mulig å bygge en bil med over 900 hestekrefter basert på denne teknologien.

Quant eSportlimousine har ifølge Nanoflowcell 900 hester og kan kjøre 400-600 kilometer på en væske som minner sterkt om saltvann. Nå arbeider selskapet med tillatelse for serieproduksjon.
Nanoflowcell

La Vecchias langsiktige mål er mye større enn å lage luksusbiler: Han skal revolusjonere muligheten til å frakte elektrisitet overalt hvor det trengs.– Vi kommer ikke til å produsere noe som helst selv. Vi vil bare lisensiere teknologien til flest mulig, slik at våre partnere innen en rekke ulike industrier kan benytte seg av den. Vi har fått interessenter fra mange forskjellige bransjer, og arbeider nå med å velge ut de beste kandidatene, sier bedriftens pressetalsmann Volker Pulskamp på telefon til Aftenposten.

Selv om det Nanoflowcell rapporterer om teknologien skulle vise seg å være riktig, er det fortsatt helt ukjent hva prisen blir. Ifølge Nanoflowcell er det enklere å produsere en flytcelle enn tilsvarende teknologier. De eneste bevegelige delene er pumpene som sender væsken inn i flytcellen.

Varsler ytterligere forbedringer

Teknologien er både så banebrytende og så svakt bekreftet at det foreløpig er nødvendig å være skeptisk.

Aftenposten har imidlertid fått bekreftet gjennom det anerkjente, uavhengige sertifiseringsorganet SGS TÜV Saar at Quant er en realitet. Organet utførte testene som skulle til for å få godkjenning og registrere bilen som prototyp. Bilen besto testen, og kan kjøre på alle europeiske veier.

I mars går den store bilutstillingen i Genève av stabelen igjen. Nanoflowcell har bestilt en diger stand.

– Der kommer vi til å vise en prototyp på en drivstoffstasjon, og en ny utgave av bilen. Vi vil også vise noe nytt som vil overbevise om at dette er en teknologi for alle – ikke bare for de rike som kan kjøpe supersportsbiler. I tillegg skal vi vise at vi har oppnådd enda større energitetthet i den ioniske væsken, sier Volker Pulskamp.

LES OGSÅ:

Skeptiske, men ikke avvisende

Aftenposten har tatt kontakt med tre norske batterieksperter for å finne ut om teknologien holder vann. Ingen kan si med sikkerhet noe som helst.

Professor Truls Eivind Norby sier det slik:

– Store ting skjer om dagen. Husk at Tesla også gjorde ting som var helt utenkelig for bare få år siden. Det samme vil kunne være tilfelle med flytcellene. Samtidig har utviklingen av batterier kommet langt. Er Tesla elbilens sluttpunkt, eller vil den kunne utvikle seg og få ytterligere 2–3 gangers rekkevidde? I så fall vil den bli vanskelig å slå, også for en flytcelle som den Nanoflowcell beskriver, sier UiO-professoren.

Førsteamanuensis Ola Nilsen ved UiO er åpen for teknologien:

– Flytceller er ikke noe nytt, men spennende i seg selv. Om dette er fremtiden? Tja, det er klart lettere å fylle og administrere en ionisk væske enn for eksempel hydrogengass. Dersom det blir billig og enkelt nok, kan det fungere, sier han.

Frode Seland ved NTNU er den mest skeptiske av de tre:

– Jeg er ganske skeptisk, i og med at de har få etterprøvbare resultater å vise til. En del av informasjonen som gis er ord og tall uten substans. Men om det viser seg at de har et system som er så bra som de hevder, vil det kunne gi mange muligheter. Jeg er positiv til elektrokjemisk energikonvertering generelt. Det er helt klart fremtidsrettet, sier førsteamanuensen.

  • Les også:
Elbilen uten rekkeviddeangst Quant eSportlimousine er elbilen som skal gjøre det mulig å fylle batteriet like kjapt som du fyller tanken på en elbil. Se hvordan selskapet Nanoflowcell presenterer seg selv.